án-nes
Entry preview:
Dele , and add: unity (as opposed to separation) Þá gód ealle on ánnesse bióþ, and sió ánnes bið on écnesse . . . Sió ánnes and sió gódnes án þing sié, Bt. 34, 9; F. 146, 23-33. union (as opposed to disagreement) Hú mycel gód is ðǽr ðǽr gebróðru beóð
biter-nes
Entry preview:
Add: Similar entries cf. biter, I. Ðá bieternesse ðǽre wyrte . . . se swæc ðǽre bieternesse, Past. 303, 14-15. Similar entries cf. biter, II. Biternys acerbitas (poenarum), An. Ox. 4816. Ágyld þú mé mid biternesse leán, R. Ben. 22, 19. Þes middangeard
blíþ-nes
Entry preview:
On eádegum setlum brúcan blíðnesse bútan ende forð sedibus semper gaudere beatis, Dóm. L. 304. Hié mid micelre blíðnesse þæt wín drincende wǽron, Ors. 2, 4; S. 76, 17. Add
blind-nes
obscurity
Entry preview:
Add: physical, of persons, where faculty of vision is absent Hire eágan ðýstredon, ꝥ heó nǽnigne dǽl leóhtes scíman geseón mihte, Mid þý heó sum fæc on blindnesse wæs, Bd. 4, 10; Sch. 401, 12. Ofslegene (slegene, 29) mid blindnesse, Bl. H. 153, 17. inability
brǽd-nys
Entry preview:
Substitute:
cynelic-nys
Entry preview:
Royalty, kingliness, royal excellence :-- Fore his cynelicnesse ge módes ge onsýnes and his geearnuncge wyrþnesse ob regiam ejus et animi et vultus et meritorum dignitatem, Bd. 3, 14; Sch. 256, 9
deór-net
Entry preview:
Add: — Deórnett cassis, Wülck. Gl. 183, 12
dróf-nys
Entry preview:
Dele
dryg-nes
Entry preview:
and add Drígnes arida, Wrt. Voc. ii. 7. 25
dwǽs-nys
Entry preview:
Insipientia, þæt is dysig oððe dwǽsnyss, Wlfst. 58, 15: Angl. xi. 109, 37. Ic wénde ꝥ þú sceoldest ðín mód fram dwǽsnysse áwendan ... Dyslic bið þæt man hine sylfne tó tintregum ásende, Hml. Th. i. 592, 25. Add
ealdor-ner
Entry preview:
cf. feorh-neru
fær-nys
Entry preview:
Add:
fisc-net
Entry preview:
Add:
fisc-noþ
fishing ⬩ a fishing-ground ⬩ a catch
Entry preview:
Substitute: fishing, the action or practice of taking fish, by persons Heora fixnoðe gelamp micel earfoðnys . . . Wé rǽdað . . . þæt Drihten héte tuwa áwurpan net on fixnoðe, ǽne ǽr his ðrowunge, and óðre síðe æfter his ǽriste . . . Se ǽrra fixnoð getácnode
for-neán
Entry preview:
Forneán propemodum, i. pene (inuestigabile), An. Ox. 2674. Unsprecende forneán, Hml. S. 3, 481. Forneán ꝥ ýtemeste íglond, Lch. iii. 432, 18. Forneán circiter, i. pene (quingentorum), An. Ox. 3719: Angl. vii. 36, 335. Wé swincan nellað nánþincg forneán
Linked entry: neán
fugel-net
Entry preview:
Add: [cf. panthera rete aucupale, Corp. Gl. H. 89, 155]
ge-neán
Entry preview:
Substitute: To get near, (i) to approach Swipu ne geneálǽcþ ł ne geneáhaþ (appropinquabit) þínum getelde. Ps. L. 90, lo. to be attached to, fixed to. Cf. ge-neálǽcan ; IV b Ðá sóðfæstnesse ðínes trumlícor gineá ðú dóst láre eos veritatis tuae firmius
ge-ner
Entry preview:
Add: refuge, safety, asylum Sý þú mé on húse generes esto mihi in domum refugii, Ps. L. 30, 3. Hý sceoldon fægnian, þonne hý on genere wǽron, Ps. Th. 39, arg. Betere wé faran ús intó þám niycclan scræfe . . . and ðǽr wé magon on genere wunian, Hml. S
ge-nip
Entry preview:
Add: a cloud, an accumulation of vapour. a cloud in the sky Wolcnu ł genipu nubes, Ps. L. 17, 13. Winterbiter weder and wolcna genipu, Az. 105. (1 a) a storm-cloud :-- Gyf strongra storm and genip swíþor þreáde si procella fortior aut nimbus perurgeret