for-feran
to perish ⬩ perish
Entry preview:
Hé féng stíð weder and him þǽr micel forférde, 1052; P. 176, 16: Hml. S. 11, 202: 28, 118: Hml. A. 46, 549. Ealle þá forférdon þe æt þám rǽde wǽron, Chr. 1076; P. 212, 16: Hml. Th. ii. 384, 4: Hml. S. 4, 379: 17, 122: Forférdon naufragauerant, An.
eald-hríþer
Entry preview:
.ii. ealde hrýðeru, twá ealda rýderu, twá ealda rýðeru, v.ll. ) oþþe .x. weðeras, Ll. Th. i. 146, 17, iiii. aldhryðra, Shrn. 159, 9. v. next word. (?)
Linked entry: hríðer
bǽtan
to bait ⬩ worry with dogs, ⬩ to beat ⬩ make way against the wind or current
Entry preview:
to beat, make way against the wind or current Good scipstióra ongit micelne wind on hreóre sǽ ǽr ǽr hit geweorðe, and hǽt fealdan ꝥ segl, anð eác hwílum lecgan þone mæst and lǽtan þá bǽtinge; gif hé ǽr þweores windes bǽtte, warenað hé hine wið ðæt weder
CEALD
Cool, COLD ⬩ frigidus, gelidus
Entry preview:
Wedera cealdost the coldest of tempests, Beo. Th. 1097; B. 546
wintrig
Wintry ⬩ winter
Entry preview:
Wintry, winter Swá déþ se ðe wintregum wederum wile blósman sécan numquam purpureum nemus lecturus violas petas, cum saevis aquilonibus stridens campus inhorruit, Bt. 5, 2; Fox 10, 30.
ge-weorpan
to throw ⬩ cast ⬩ jacere ⬩ projicere ⬩ to turn one's self away ⬩ go away ⬩ depart ⬩ pass by ⬩ averti ⬩ abire ⬩ transire
Entry preview:
Th. 87, 5. to turn one's self away, go away, depart, pass by; averti, abire, transire Winter sceal geweorpan, weder eft cuman, sumor hát winter shall pass by, fair weather again shall come, hot summer, Exon. 90 a; Th. 338, 11; Gn. Ex. 77
Linked entry: ge-worpan
fel
human skin
Entry preview:
Hé breác weðera fella for sadele vervecum pellibus pro sella utebatur, Gr. D. 34, 13. a purple garment Similar entries (= pæll. v. felle-reád. v.Gall. s. v. fello) Welige mið felle divitem purpuratum, Lk. p. 9, 2
sǽlan
to fasten with a cord ⬩ to restrain, repress, confine
Entry preview:
Wedera leóde sǽwudu sǽldon, 457; B. 226. Hwǽr wé sǽlan sceolon sǽhengestas ancrum fæste, Exon. Th. 54, 3; Cri. 863. Ymb geofenes stæþ gearwe stódon sǽlde sǽmearas, Elen.
lyft
Entry preview:
In lyft ástág cirm, Gú. 363. the upper region of the air, sky, heaven Tó morgen hyt byð smylte weder ; þes heofon (caelum) ys reád . . . Tó dæg hyt byð hreóh weder; þeós lyft (caelum) scínð unwederlíce, Mt. 16, 3.
un-híre
Fierce ⬩ savage ⬩ cruel ⬩ deadly ⬩ dire ⬩ dreadful ⬩ frightful
Entry preview:
Weder unhióre hard weather, Met. 29, 65. Him geblendon drýas drync unheórne, se onwende wera ingeþanc, Andr. Kmbl. 68; An. 34
wearm
Warm
Entry preview:
Wearm weder, 198, 30; Ph. 18. Ðeáh ðé wel lyste wearmes mustes, Bt. 5, 2; Fox 10, 32. For ðære wearmau pro aprico, Wrt. Voc. ii. 91, 62: 9, 23. Swá weax melteþ, gif hit byð wearmum neáh fýre gefæstnad, Ps. Th. 57, 7.
BRINGAN
To BRING, adduce, lead, produce, bear, carry ⬩ ferre, adducere, ducere, producere, offerre, proferre
Entry preview:
Winter bringeþ weder ungemetcald winter brings weather excessively cold, Bt. Met. Fox 11, 117; Met. 11, 59: 11, 125; Met. 11, 63. Regn wolcen brincgeþ a cloud brings rain, Ps. Th. 67, 10.
cíle
Entry preview:
And þec ceolas weorðian, forst and snáw, winterbiter weder, Az. 103. v. céle, cýle (l. cele, cyle) in Dict. and at cýle dele foreign forms in bracket
þeóstre
Entry preview:
Ðeóf sceal gangan in ðýstrum wederum, Menol. Fox 544; Gn. C. 42. Niht biþ wedera þeóstrost, Salm.
þanc-weorþ
Entry preview:
Smylte weder biþ ðý þancwyrþre (gratius) gif hit hwéne ǽr biþ stearce stormas ... And þancwyrþre biþ ðæs dæges leóht for ðære egeslícan þióstro ðære nihte, Bt. 23; Fox 78, 26-29. Þancwurðra gratuita, Hpt. Gl. 442, 26.
bile-wit
plausible
Entry preview:
Moises wæs se bilewitusta (mitissimus) mann, Num. 12, 3. in an unfavourable sense, plausible, affecting simplicity Ne trúwa ðú smyltum wedere, ne bilewitum men, Prov. K. 63
ge-grétan
Entry preview:
Nó hé mid hearme gæst gegrétte, æc cwæð þæt wilcuman Wedera leóde fóron, B. 1893. Gegrétte salutavit, Lk. L. R. 1, 40. Hyt geríst ꝥ wé þá regulares feriarum mid leóðe gegrétun, Angl. viii. 302, 6. Gegroeta salutare, Mk. L. 12, 38. Gegroetæ, 15, 18.
on-sund
of persons, sound, whole, uninjured ⬩ of things, sound, entire, perfect, without flaw or injury
Entry preview:
Kmbl. 2023; An. 1014: 3244; An. 1625. of things, sound, entire, perfect, without flaw or injury Ne wearm weder ne winterscúr wihte gewyrdan, ac se wong seómaþ onsund, Exon. Th. 199, 3; Ph. 20: 200, 21; Ph. 44.
Linked entry: án-súnd
á-bídan
Entry preview:
Hé wederes ábád. Chr. 1094; P. 229, 2. Hí ábiden heora máles they waited for their pay 1055; P. 186, 19. case uncertain Ábíd dryht expecta Dominum, sustine Dominum Ps. Srt. 26, 14
ge-nip
Entry preview:
Winterbiter weder and wolcna genipu, Az. 105. (1 a) a storm-cloud :-- Gyf strongra storm and genip swíþor þreáde si procella fortior aut nimbus perurgeret, Bd. 4, 3; Sch. 361, 3.