Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-bǽru

Entry preview:

Voc. ii. 110, 21: Gr.

ge-wislíce

(adv.)
Grammar
ge-wislíce, -wisslíce; adv.

Certainlyexactlytrulyespeciallybesidesvidelicetscilicetsaneutiqueporro

Entry preview:

Gr. 38; Som. 41, 45. Gyf sóþlíce gewislíce rihtwísnysse sprecaþ si vere utique justitiam loquimini, Ps. Spl. C. 57, 1. Gewislíce án þing is neád-behefe porro unum est necessarium, Lk. Bos. 10, 42.

Linked entries: ge-wisslíce wisslíce

ge-gerwan

(v.)
Grammar
ge-gerwan, -gærwan, -girwan, -gierwan, -gyrwan; p. -gerede; pp. -gered, -gerwed

To preparemake readyclothearrayadornfurnish

Entry preview:

Ðǽr ðú scealt ád gegærwan there shalt thou prepare a pile, Cd. 138; Th. 173, 3; Gen. 2855. Ic his sacerdas mid hǽlu gegyrwe sacerdotes ejus induam salutare, Ps. Th. 131, 17.

Linked entries: ge-gærwan ge-gyrwan

ge-sceáwian

(v.)
Grammar
ge-sceáwian, p. ode; pp. od.

To spew, manifest, exhibitexhibere, monstrāre, manifestāreTo see, behold, view, look round uponvidere, perspicere, circumspicereTo see, considervidere, considerare

Entry preview:

To spew, manifest, exhibit; exhibere, monstrāre, manifestāre Áre ne wolde gesceáwian would not shew reverence, Cd. 76; Th. 95, 19; Gen. 1581.

Linked entry: sceáwian

ge-árian

(v.)
Entry preview:

137, 24. to refrain from unkindness, spare Se ilca monegum yfelum wið hine selfne forworhtum ǽr geárode malis ante noverat pie parcere, Past. 37, 1. to endow, present Hé wæs geárad mid freódóme fram his hláforde a domino suo libertate donatus est, Gr

ge-samnian

(v.)
Entry preview:

<b&gt;IV bb.</b&gt; used reflexively, to marry: — -Gif wer and wíf hý gesomnien ( in matrimonio se conjunxerit), Ll. Th. ii. 146, 36. Gif þeówa and þeówen hig gesamnigon ( se conjunxerint), 150, 15.

ge-wilnung

Entry preview:

Ox. 1184. (1 a) with gen. of what is desired :-- Hé for ðǽre gewilnunge swelcra weorca biscopdóm ne sécð episcopatum non appetit per hunc boni operis ministerium, Past. 55, 1.

ge-wealden

(v.; part.)
Grammar
ge-wealden, part.

Subjectunder the powercontrol of any oneinconsiderablesmall

Entry preview:

Subject, under the power or control of any one, inconsiderable, small God gedéþ him gewealdene worolde dǽlas síde ríce God puts under his power parts of the world, spacious realms, Beo. Th. 3468; B. 1732.

ge-scildan

(v.)
Grammar
ge-scildan, -scyldan; p. de; pp. ed

To shield, cover, protect, defendprotegere, tueri

Entry preview:

Gif ðé man scotaþ to ðú gescylst ðé if you are shot at you shield yourself, Homl. Th. ii. 538, 10. Giscildes protegis, Rtl. 62, 54. Us gescyldeþ scyppend engla the Creator of angels protects us, Andr.

Linked entries: scildan ge-scyldan

ge-ceósan

(v.)
Grammar
ge-ceósan, to geceósanne, geceósenne; ic -ceóse, ðú -ceósest, -cýst, -císt, he -ceóseþ, -cýsþ, -cýst, pl. -ceósaþ; p. -ceás, pl. -curon; pp. -coren

To electchoosedecideproveapproveeligerepræeligereseligereasciscerepeterenancisci

Entry preview:

Cain geceás wíc Cain chose a dwelling, Cd. 50; Th. 64, 17; Gen. 1051 : 91; Th. 115, 29; Gen. 1927 : 129; Th. 164, 3; Gen. 2709 : Beo.

ge-fæstnian

(v.)
Entry preview:

Þæt eówer hús gefæstnige, Jul. 649.

ge-eáþmédan

(v.)
Entry preview:

Gecir tó þínre hlǽfdian and beó geeádmét under hire handa (humiliare sub manu illius), Gen. 16, 9. Hig wurdon geeádmétte under heora handum (humiliati sunt sub manibus eorum. Ps. Th. 105, ii), Ælfc. T. Grn.

ge-cnáwan

Entry preview:

<b&gt;VI a.</b&gt; with dependent question :--- to make known, declare Gyf ǽnig mann sý ꝥ ... secge ꝥ ic hig ǽr him geunnan sceolde, ic wylle ꝥ hé cume beforan mé mid his sweotelunge and dóme gecnáwe hwǽr ic hig him ǽr geúðe, C.D. iv. 222, 32

ge-wil

(adj.)
Entry preview:

Gif hé him God ne ondrǽt swíðor micle þonne his sylfes gewil, Dóm. L. 30, 39.

ge-rýne

(n.)
Grammar
ge-rýne, -ríne, -réne, es; pl. nom. acc. -u, -o, -a; n.

A mystery, a sacramentmysteriumcounselmysterymysterium, sacramentum

Entry preview:

On ðé wrát wuldres God gerýno on thee the God of glory wrote [his] mysteries, Andr. Kmbl. 3020; An. 1513. Ðæt hie ðæt hálige gerýne árwurþlíce breman mǽgen that they may reverently celebrate the holy mystery, L. E.

ge-laþian

(v.)
Entry preview:

Goth. ga-laþón to take in a stranger Ne mæg nán wíf hire bóndan forbeódan ꝥ hé ne móte intó his cotan gelógian (gelaðyan, v. l. ) ꝥ ꝥ hé wille, Ll. Th. i. 418, 24

Linked entry: laþian

ge-þungen

(v.; part.)
Grammar
ge-þungen, part. p.

Grownthrivenadvanced [morallymentallyetc.]excellentpiousnobleperfect

Entry preview:

Gl. 82; Som. 73, 52; Wrt. Voc. 47, 56. Ðæt nǽnig þing ne gedafenade swá æþelum cyninge and swá geþungenum quia nulla ratione conveniat tanto regi, Bd. 2, 12; S. 514, 38: 2, 1; 501, 34: Homl. Th. ii. 122, 14: 126, 28.

Linked entry: ge-þingan

ge-cirran

(v.)
Entry preview:

<b&gt;VI c.</b&gt; to turn into another language, translate :-- In Grécisc spréc gecerred in Graecam linguam uersa, Mt. p. 2, 4. <b&gt;B.

Linked entries: ge-cerran ge-cyrran

ge-springan

Entry preview:

Of þám wróhtdropan wíde gesprungon, Gn.

ge-stígan

(v.)
Entry preview:

Sarran beddreste gestáh, Gen. 2715. Restegesttgan, 2228. (c) to go on board :-- He bat gestág, . 1302.