miltan
To melt ⬩ to digest ⬩ to refine by melting ⬩ To melt ⬩ become liquid
Entry preview:
Beó ǽlc calic geworht of myldendum antimbre ( of fusible material ), gilden oððe seolfren, glæsen oððe tinen; ne beó ná hyrnen, ne húru treówen, L. Ælfc. P. 45; Th. ii. 384, 6. to digest Sió wamb seó ðe biþ hátre gecyndo melt mete wel ...
andian
Entry preview:
Add to be envious; in a good sense, to be zealous, jealous, absolute Sóð lufu ná andað caritas non emulatur, Scint. 75, 7. Angað invidet, Kent. Gl. 1050. Andigen liuescant, An. Ox. 5372. Andigende invidendo, Scint. 75, 19.
for-hogian
to disdain ⬩ to disdain
Entry preview:
Ꝥ hé his synna ne forhogige tó andettanne ut non negligat peccata sua confiteri, Ll. Th. ii. 174, 12
ge-hreówan
Entry preview:
Ne wilnað ná se wísa tó hrædlíce ðǽre wræce, ðeáh hé gegremed sié, ac wýscð ðæt hit ( the wrongdoing) him (the wrongdoer) gehreówe, ðæt hé (the wise man ) hit mæge siððan forgifan, Past. 220, 16. Þec gelegdon on bend hǽðene . . .
mǽg-leás
Without kinsmen
Entry preview:
Without kinsmen Gif hé sí mǽgleás if he have no kinsmen, L. Eth. ix. 24; Th. i. 344, 28: L. In. 23; Th. i. 116, 16: L. C. E. 5; Th. i. 362, 24. Fædrenmǽga mǽgleás mon a man having no kinsmen on the father's side, L. Alf. pol. 27; Th. i. 78, 20
mód-leást
Want of courage ⬩ pusillanimity
Entry preview:
[Þe sixte unþeau is þet þe ðe to lauerd bið iset þet he for modleste ne mei his monnan don stere, O. E. Homl. i. 111, 24.]
wiþerweard-líc
Unfavourable ⬩ adverse ⬩ hurtful
Entry preview:
Warna ðé ðæt ðú nán þing wiðerwerdlíces ne sprece ongén Jacob cave ne quidquam aspere loquaris contra Jacob, Gen. 31, 24
wordlung
discourse ⬩ conversation ⬩ idle talk ⬩ babbling ⬩ chattering
Entry preview:
Gl. 61. in a bad sense, idle talk, babbling, chattering Ðæt sidefulle wíf wordlunge ne lufaþ (cf. idele weord ne luuað, III. 21), O. E. Homl. i. 301, 2. Ásolcennys ácenð ídelnysse, gemágnysse and wordlunge, Homl.Th. ii. 220, 26
Linked entry: wordlian
á-hwider
Entry preview:
Þeáh þú wille áhwyder, faran þú ne miht, Hml. S. 23 b, 620. Þæt nán crísten man ne móte his broces bóte sécean áhwider búton tó Críste sylfum, Wlfst. 303, 15
bróþor-wíf
Entry preview:
Is bewered þæt mon hine ne menge wiþ his bróþorwífe ( cognata ) . . . ꝥ him álýfed ne waelig-acute;re ꝥ hé his bróþorwíf hæfde. Bd. 1, 27; Sch. 70, 7, 15. Steópmódrum and bróþorwífum nouercis et cognatis , Sch. 68, 18
ge-wintred
Entry preview:
Ðá ðe tó ðǽm gewintrede ne beóð ne geðiegene (cf. ðá ðe unmedome bióð tó ðǽre láre oððe for gioguðe oððe for unwísdóme, 19), Past. 375, 15. Add
mearu-lic
Entry preview:
Soft, easy, luxurious Þá onféng heó þis bebod æt Sancta Marian, ꝥ heó náht ofer ꝥ ne dyde leóhtlices ne mægdenlicre wísan oððe merwelicre, ac ꝥ heó forhæfde hí sylfe fram unnyttum hleahtre and plegan mandatum accepit, ut nihil ultra leve el puellare
bútan
Entry preview:
S. 25, 473. if only Ne róhtan hí hú synlíce hit wǽre begytan, búton hit cóme tó heom did it but come to them, Chr. 1086; P. 218, 11. with indic, except, but (that), if ... not Búton þú woldest, ne cóme ðú ni uelles, non uenisses, Ælfc. Gr.
rípung
Entry preview:
ne lyste ad portam monasterii ponatur senex sapiens ... cujus maturitas non sinat eum vagari, R.
ge-brǽdan
To roast ⬩ broil ⬩ torrēre ⬩ assāre
Entry preview:
Ne ne eton gé of ðam nán þing hreówes, ne mid wælere gesoden, ac sig hit eall on fýre gebrǽdd non comĕdētis ex eo crūdum quid, nec coctum ăqua, sed tantum assum igni, 12, 9.
screncan
Entry preview:
Healden hié ðæt hié ða ne screncen ða ðe gáþ on ryhtne weg tóweard ðæs hefonríces ne ad ingressum regni tendentibus obstaculum fiunt, 9; Swt. 59, 19
þroht-heard
strong under afflictions ⬩ having fortitude or endurance in trouble ⬩ grievously hard
Entry preview:
strong under afflictions, having fortitude or endurance in trouble Ne geald hé (Stephen) yfel yfele, ac his ealdfeóndum þingode þrohtheard he requited not evil with evil, but strong to bear his sufferings he interceded for his foes, Elen.
unriht-wrigels
A veil of error
Entry preview:
A veil of error Hié wǽron stǽnenre heortan and blindre, ðæt hié ðæt ongeotan ne cúðan, ðæt hié ðǽr gehýrdon, ne ðæt oncnáwan ne mihton, ðæt hié ðǽr gesáwon; ac God áfyrde him ðæt unrihtwrigels (cf. ðone unrihtan wrigels, Wulfst. 252, 4) of heora heortan
yfel-wyrcende
Entry preview:
Hú ne is se ðonne yfelwillende and yfelwyrcende ðe ðone unscyldgan wítnaþ? Bt. 38, 6; Fox 208, 8-11. Gif ne wére ðes yfelwyrcende ( malefactor ), ne ðé wé gisaldun hine, Jn. Skt. Rush. 18, 30. Yfelwyrcende nequam, Mt. Kmbl. Lind. 6, 23: 13, 38.
ge-redian
Entry preview:
Gif þá mon ne mæge eáþe geredian, þonne sceal mon on þǽre middelǽdre blód lǽtan, Lch. ii. 210, 10. to carry out, efect, do Ne see ðú þurh hlytas hfi ii geweoráan scyle . . . ; eáðe gerædað God ðæt hé wile be ðé, ðeáh hé hit iíé ǽr ne secge, Prov.