drohtnian
Entry preview:
Of cyrliscum lífe ... men ... swá micele eáðelícor and sél drohtniaþ ( live as monks ), swá hý stíþlíce áfédde wǽron, R. Ben. 138, 24. Hé cwæð be ðám Hǽlende: 'Mid mannum hé drohtnode,' Hml. Th. ii. 12, 32.
fóster-fæder
Entry preview:
Hy. S. 65, 35
gefá
Entry preview:
Ꝥ náðor ne hý ne wé ne underfón óðres þeóf ne óðres gefán, 288, 5
ge-wealdes
Entry preview:
of deliberate, voluntary action, intentionally, of one's own accord Hý fúl ne friðian willes ne gewealdes, Ll. Th. i. 162, 26. Nǽfre willes ne gewealdes ówiht dón, 178, 6.
glengan
Entry preview:
Manege mid oferrence glengdan hý sylfe, Wlfst. 46, 2. to adorn, be an ornament to, be becoming to Ne glenget non decet (non decent stultum verba composita, Prov. 17, 7), Kent.
ge-wýscan
Entry preview:
Add: to wish for, desire Gewíscod mid gewil-nungum ealra þinga dæg optatus votis omnium dies Hy. S. 89, 2. Ge-wíscodne geseón mid eágan Críst optatum videre lumine Christum 54, 31. Gewíscedum optatis, i. desideratis An.
wéman
To allure ⬩ attract ⬩ persuade ⬩ entice
Entry preview:
Hí (devils) duguðe beswícaþ and on teosu tyhtaþ tilra dǽda, wémaþon willan, ðæt hý sécen frófre tó feóndum Exon. Th. 362, 11; Wal. 35
Linked entry: wǽman
blǽd
A flower, blossom, fruit ⬩ flos, olus, fructus
Entry preview:
He déþ ǽlc twíg aweg on me, ðe blǽda ne byrþ; and he feormaþ ǽlc ðara, ðe blǽda byrþ, ðæt hyt bere blǽda ðe swíðor omnem palmitem in me non ferentem fructum, tollet eum; et omnem, qui fert fructum, purgabit eum, ut fructum plus afferat, Jn.
ge-grétan
Entry preview:
Hyt geríst ꝥ wé þá regulares feriarum mid leóðe gegrétun, Angl. viii. 302, 6. Gegroeta salutare, Mk. L. 12, 38. Gegroetæ, 15, 18. Gegroeted wæs salutatur, Lk. p. 3, 15. Gegréttre róde salutata cruce, Angl. xiii. 21, 779
íren
Entry preview:
</b> a sword :-- Gúðbill geswác, swá hyt nó sceolde íren ǽrgód, B. 2586. Wæs þǽm hæftméce Hrunting nama . . . ecghwæs (ecg wæs, MS. ) íren, B. 1459 : 2778. Íren ecgheard, An. 1183. Méce, . . . dýre íren, B. 2050.
lǽnan
Entry preview:
Be þám gehádodum mannum þe hyra feoh lǽnað tó hýre, 194, 31.
weg-férende
Wayfaring ⬩ a wayfarer, traveller. ⬩ travelling, ⬩ going a way, passing by
Entry preview:
Nyhtlíc leóht wegférendum (viantibus), Hymn. Surt. 6, 14. going a way, passing by Hí gehýddon sumne wegférendne angariauerunt praetereuntem quempiam. Mk. Skt. 15, 21. Ða wegférendan (praetereuntes) hyne bysmeredon, Mt. Kmbl. 27, 39.
Linked entry: weg-férend
cídan
Entry preview:
Cocc þá wiþsacendan cít gallus negantes arguit, Hy. S. 7, 3. with preps. Ðá men cíddon ongeán ðone blindan (cf. 156, 10 above), Hml. Th. i. 152, 17.
á-drýgan
to dry up ⬩ to extract the moisture from material ⬩ to dry up a fluid ⬩ to dry up moisture on material, wipe off ⬩ to dry material on which there is moisture, wipe dry
Entry preview:
Hé ðǽre hýde giocðan of ádrýgde, Past. 71, 11. Ádrýg horu absterge sordes, Hy. S. 23, 3. Ǽlc mon ádrýge of óðerra monna móde ðone wénan be him ǽlces yfeles, Past. 451, 22. Ðæt hé mæge ádrýggean (-drýgean, Hatt.
Linked entry: á-drígan
tirgan
To vex, ⬩ irritate, ⬩ provoke ⬩ exasperate
Entry preview:
Ða tredaþ ðec and tergaþ, and hyra torn wrecaþ, Exon.Th. 119, 23; Gú. 259. Ða ðe tyrwiaþ qui exasperant, Ps. Lamb. 65, 7: 67, 7. Hé tyride exacerbavit, i. provocavit, adflixit, Wrt. Voc. ii. 144, 56. Tyrgide exacerbavit, Hpt. Gl. 527, 51.
wer-bǽre
Entry preview:
A weir where fish are caught Se mylenstede and ðæt land ðæt ðe ðǽrtó hýrð . . . and ða werbǽra and seó mǽd be norðan eá, and ða hammas, Cod. Dip. Kmbl. v. 383, 17. Tó Cranemere, and ðǽre gebyraþ tó six wæebǽre, iii. 344, 2
wildan
Entry preview:
Ne lǽte hé nǽfre his hýrmen hyne ofer wealdan, ac wilde (wille, MS.) hé ǽlcne mid hláfordes creafte and mid folcrihte. Sélre him his ǽfre of folgoðe ðonne on, gyf hine magan wyldan ðá ðe hé scolde wealdan, Angl. ix. 260, 26-31. Add
-worþig
Entry preview:
Hyra worþias wéron þes hlúttrestan goldes platea civitatis aurum mun dum, Verc. Först. 136, 6
slítan
To slit, tear, rend ⬩ to tear a garment ⬩ rend ⬩ to tear, split, rend, cleave, divide ⬩ to tear, rend, as an animal does with the teeth or feet, a bird with its beak, ⬩ to tear, bite ⬩ irritate ⬩ to tear ⬩ to destroy, waste, consume ⬩ to carp at, back-bite ⬩ to tear ⬩ attero ⬩ to tear, split ⬩ to tear, break ⬩ scindere, lacerare, laniare, lacessere, saevire, delere ⬩ to slit, tear, break
Entry preview:
Wǽran slitene carpebantur 22, 22. to tear a garment, rend Ðæra sacerda ealdor slát (scidit) hys ágyn reáf Mt. Kmbl. 26, 65. Ne slíte wé hý non scindamus eam Jn. Skt. 19, 24. Se heáhsacerd his reáf slítende Mk.
guma
Entry preview:
. ¶ in epithets, of the Deity Gumena Dryhten, Gen. 515 : An. 621: Hy. 6, 14. Gumena weard, Crä. 59: Hy. 6, 19. Gumena brego, An. 61. of earthly princes Gumena baldor, Gen. 2693 : Jud. 9. Gumena aldor, Dan. 549. Gumena drihten, 613; B. 1824.