Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sméðian

(v.)
Grammar
sméðian, p. ode; pp. od

to become smoothto make smooth

Entry preview:

to become smooth Ðonne sméðaþ ðæt neb and hálaþ Lchdm. i. 86, 8. to make smooth Ic sméðie polio Wrt. Voc. i. 28, 74. [ He wile foxliche smeþien mid worde O. E. Homl. i. 31, 8. Rihteð and smeðeð þe heorte A. R. 4, 23.]

lafor

(n.)
Grammar
lafor, es; m.

A leopard

Entry preview:

Swelce eác laforas ðǽr cwóman unmǽtlícre micelnisse and monig óðer wildeór and eác tigris nec minus apri ingentis forme mixti maculosis lincibus tygribusque, Nar. 15, 1

scip-líðend

(n.)
Grammar
scip-líðend, es; m.
Entry preview:

Ealla ða þing ða ðe scyplíðendum ( navigantibus ) nydþearflícu gesewen wǽron, Bd. 5, 9; S. 622, 26. v. next word

syrfe

(n.)
Grammar
syrfe, an; f.

A service-treesorbus

Entry preview:

Similar entries v. v. next word

un-gemenged

(adj.)
Grammar
un-gemenged, adj.

Unmixedunmingled

Entry preview:

Unmixed, unmingled Hit is gecynd ðære godcundnesse ðæt hió mæg beón ungemenged wið óþre gesceafta búton óþerra gesceafta fultume ea est divinae forma substantiae, ut neque in externa dilabatur, nec in se externum aliquid ipsa suscipiat, Bt. 35, 5; Fox

Linked entries: ge-menged un-menged

ge-sméþan

Entry preview:

See next word

ildan

Entry preview:

Ne yllde (ylde, v. l. ) hé hit þá leng, Bd. 2, 12; Sch. 152, 4. with clause Tó won yldest þú ꝥ þú tó Gode gecyrre?, Archiv cxxii. 257, 9. Ne yld þú ná ꝥ þú gecyrre . . . Sé þe yldeð ꝥ hé ne gecyrre.

wagian

(v.)
Grammar
wagian, p.ode

To move (intrans.).to wag, wave, shake, move backwards and forwardsto shake, totter

Entry preview:

Ðý wagigendan nutabunto, 83, 71. to shake, be loose, v. wagung His téð ne wagedon nec dentes illius moti sunt. Deut. 34, 9. Wið tóþa sáre and gyf hý wagegen ( wagigan, wagion, v. ll.).Lchdm. i. 126, 15. [Ðe se is eure wagiende, O. E.

Linked entry: wagung

be-þurfan

Entry preview:

Add: personal. implying privation Beþur-fendra egentium, Scinr. 108, 15. to need what will supply insufficiency, defect, what is beneficial Nánes þinges máran hé ne beþearf tfonne hé hæfþ, Bt. 31, 1; F. 122, 7.

dǽd-bétere

(n.)
Grammar
dǽd-bétere, es; m.
Entry preview:

A penitent Ne mæg man ná dǽdbéterum þis dón, Nap. 16

Linked entry: bétere

deópian

(v.)
Grammar
deópian, p. ode
Entry preview:

To get deep Swá dolh ne deópian, Lch. ii. 352, 2

Linked entry: ge-deópian

drysnan

Entry preview:

Ne drysnes non extinguet (linum fumigans ), Mt. L. 12, 20. Add

hearm-cwedelian

(v.)
Grammar
hearm-cwedelian, hearm-ewidelian, hearm-cweodelian
Entry preview:

Þætte ne hearmcwideligen (-cweodelien, Ps. V. ), Ps. Vos. 118, 122. Add:

cild-geong

Grammar
cild-geong, In 1. 2 dele '. Mon . . , 49',
Entry preview:

and add Ne sceal hine mon cildgeongne forcweðan, Gn. Ex. 49

á-winnan

Entry preview:

Gié ne wunnon, óðero áwunnon (laboraverunt), Jn. R. 4, 38. Add

Linked entry: winnan

latian

(v.)
Grammar
latian, p. ode

To be slowto lingerloiterdelay

Entry preview:

Ne lata ðú ne cuncteris, Wrt. Voc. ii. 60, 34. Ne yld ðú ł ne lata ðú non tardaveris, Ps. Spl. 39, 24: Ps. Th. 69, 7: Exon. 13 a; Th. 23, 23; Cri. 373.

Linked entry: elcian

hǽr

Entry preview:

Voc. ii. 117, 40. a human hair, hair of a person's head Hér (capillus) of heófde iówrum ne bid forloren, Lk. R. L. 21, 18. Ꝥ fýr heora ne æthrán, ne furþum án hǽr heora heáfdes, Hml. S. 30, 454. Ne mæhtú énne hér (unum capillum) húit geuirce, Mt.

scirung

(n.)
Grammar
scirung, e; f.
Entry preview:

Separation, dismission, rejection Gif hé swá biþ ðæt hé ne sý wyrðe ðære scyrunge (scirunge, MS. T. : ðæt hé wurðe ne beó, ðæt hé beó ðanon áscyred, Wells Frag. ) si non fuerit talis qui mereatur proici, R. Ben. 109, 21

and-leán

Entry preview:

Heó þolian ne wolde yfel and ondleán, Gen. 2264. Add

for-sewen

(n.)
Grammar
for-sewen, for-sewenn, e; f.

Contempt

Entry preview:

Contempt Forsǽwennesse ł forsewenne despectio[ne], Ps. L. 122, 4