yfelness
Entry preview:
Evil, wickedness, badness Yfelnys malignitas, Ælfc. Gr. 9, 25; Zup. 50, 10. in a moral sense Micel yfelnys ( malitia ) manna wæs ofer eorðan, Gen. 6, 5. Hé ( Antichrist ) neádaþ þurh yfelnysse ðæt men sceolon búgan fram heora Scyppendes geleáfan tó
andian
Entry preview:
Add to be envious; in a good sense, to be zealous, jealous, absolute Sóð lufu ná andað caritas non emulatur, Scint. 75, 7. Angað invidet, Kent. Gl. 1050. Andigen liuescant, An. Ox. 5372. Andigende invidendo, Scint. 75, 19. Mé þone ðe ðú andigendne
byrgen
Entry preview:
Add: es; n. a burial-place Byrgen murilium, Wrt. Voc. ii. 114, 43. Byrigen monumentum vel sepulchrum, i. 85, 77. Seó hefige byrþen þǽre byrgenne, Bl. H. 75, 8. Tó þǽre hálgan byrigene, Hml. S. 7, 291. Nyman of þám byrgene þone arceƀ, Chr. 1023; P. 156
ge-dryht
Entry preview:
Add: a band, company; of large numbers, a host Sóðfæste ( the righteous at the day of judgement), eádigra gedryht, El. 1290: Ph. 635. Gǽsta gedryht Hǽlend hergað, 615. Seó æðele gedryht the host of heaven, Sal. 456. Mid þá leóhtan gedryht, wuldres áras
healm
stubble ⬩ straw ⬩ a straw ⬩ stalk
Entry preview:
For substitute I a below, and add: in a collective sense, stubble, straw Hég foenum, healm stipula, Wrt. Voc. i. 289, 46. Healm stramen spicarum, ii. 137, 48. Swá hwylc man swá ofer þisne staþol seteð . . . híg oððe healm (stipulam) . . . þeáh þe ꝥ híg
manig
Entry preview:
Add Nóes and Abrahames and mæniges óðres word beóð ofergytene, Wlfst. 3, 38. Monegum men gescrincað his fét tó his homme, Lch. ii. 68, 2. Bútan hergiungum þe gewurdon an monigre þeóde, Ors. 3, 9; S. 128, 26. Hé heora monig ðúsend ofslóg, 3, 7; S. 110
sǽne
Slow, dull, sluggish, inactive
Entry preview:
Slow, dull, sluggish, inactive Ymb ða gýmene his écre hǽlo hé wæs tó sǽne erga curam perpetuae suae salvationis nihil omnino studii gerens, Bd. 3, 13; S. 538,19 . Ne sceal se tó sǽne beón, ne ðissa lárna tó læt. Exon. Th. 450, 16; Dóm. 88. Sǽne mód a
gýmen
Care ⬩ heed ⬩ solicitude ⬩ diligence ⬩ superintendence ⬩ rule ⬩ cura
Entry preview:
Care, heed, solicitude, diligence, superintendence, rule; cura Se réða rén sumes ymbhogan ungemet gémen the fierce rain of some anxiety, immoderate care [cf. se rén ungemetlíces ymbhogan, Fox 36, 19] Bt. Met. Fox 7, 56; Met. 7, 28: 101; Met. 7, 51. Ðínre
tó-þindan
To swell ⬩ grow big ⬩ to swell with pride ⬩ be puffed up ⬩ be arrogant
Entry preview:
To swell, grow big Ic tóðinde tumeo, ðú tóðindst (-þintst, MSS. F. R.: -þindest, MS. U.: -þinst, MS. W.) tumes, hé tóðint tumet, Ælfc. Gr. 16; Zup. 107, 8-9. in a physical sense Rif tóþand mǽdenes alvus tumescit Virginis, Hymn. Surt. 44, 1. Tóþindende
Linked entry: tó-þunden
feran
To go ⬩ make a journey ⬩ set out ⬩ travel ⬩ march ⬩ sail ⬩ īre ⬩ ĭter făcĕre ⬩ proficisci ⬩ transīre ⬩ migrāre ⬩ nāvĭgāre
Entry preview:
To go, make a journey, set out, travel, march, sail; īre, ĭter făcĕre, proficisci, transīre, migrāre, nāvĭgāre He hine to cyninge feran hét he called him to go to the king, Bd. 3, 23; S. 554, 39: Cd. 109; Th. 144, 32; Gen. 2398: Exon. 28 b; Th. 86, 31
Linked entry: fyran
hebban
to lift ⬩ to lift ⬩ to raise ⬩ lift ⬩ make a sound ⬩ to exalt ⬩ elevate ⬩ to extol ⬩ exalt ⬩ to set up ⬩ institute ⬩ to raise ⬩ bring up ⬩ to direct ⬩ bear ⬩ To rise ⬩ mount
Entry preview:
Add: A weak past hefde Hml. S. 8, 212. trans. to raise material to a higher level or towards a vertical position Se esne his ágen hrægl ofer cneó hefað, Rä. 45, 5. Hine gelæhte án hors mid tóðum and hefde him upp, Hml. S. 8, 212. Hyse hóf his ágen hrægl
BORD
a BOARD, plank ⬩ tabula sectilis, tabula ⬩ what is made of a board, - A table, shield ⬩ mensa, clypeus ⬩ the board, covering or deck of a ship, the ship itself ⬩ tabulatum, stega ⬩ constratum, navis ⬩ at home and abroad ⬩ domi et foris ⬩ a foot-stool
Entry preview:
a BOARD, plank; tabula sectilis, tabula Bord tabula, Wrt. Voc. 63, 80. Borda gefég a joining of boards; commissura, R. 6, 2. Hwílum ic bordum sceal heáfodleás behlýðed licgan sometimes I must lie on boards deprived of head, Exon. 104 a; Th. 395, 18;
Linked entries: bord-gelác bord-wudu
færeld
going ⬩ walking ⬩ a going ⬩ course ⬩ journey ⬩ a way ⬩ road ⬩ the run ⬩ carriage ⬩ vehicle ⬩ a train ⬩ retinue ⬩ course ⬩ proceeding
Entry preview:
Add: of movement, going, walking, &c. Færelde cursu (rapidissimo abscessit), An. Ox. 4903. Þú on hrædum færelde þone heofon ymbhweorfest rapido coelum turbine versas, Bt. 4; F. 6, 31. a particular mode of travel: Mót hé swá rídan, swá rówan, swá
for-hergian
To lay waste ⬩ destroy ⬩ ravage ⬩ devastate ⬩ plunder ⬩ vastāre ⬩ devastāre ⬩ depŏpŭlāre
Entry preview:
To lay waste, destroy, ravage, devastate, plunder; vastāre, devastāre, depŏpŭlāre Ne wile he ealle ða rícu forsleán and forheregian will he not slay and destroy all the kingdoms? Bt. 16, 1; Fox 50, 3. Mid ðý se ylca cyning gedyrstelíce here lǽdde to
Linked entry: hergian
ge-werian
to defend ⬩ protect ⬩ take care of ⬩ make [land] free from claims ⬩ defendĕre ⬩ procurare ⬩ to associate with for the cause of defence ⬩ to make a treaty with ⬩ assŏciāre defensiōnis causa ⬩ jungere fœdĕre
Entry preview:
to defend, protect, take care of, make [land] free from claims; defendĕre, procurare Ic gewerige defendo, Ælfc. Gr. 28, 6; Som. 32, 29. Se ðe land gewerod hæbbe he who has defended land, L. C. S. 80; Th. i. 420, 19. Þér of is gewerod án and tuenti híde
ge-búgan
To bow ⬩ bow down oneself ⬩ bend ⬩ submit ⬩ turn ⬩ turn away ⬩ revolt ⬩ se flectĕre ⬩ inclīnāre ⬩ curvāre ⬩ declĕnāre ⬩ transfŭgĕre ⬩ To bow to ⬩ turn towards ⬩ inclīnāre ad
Entry preview:
v. intrans. To bow or bow down oneself, bend, submit, turn, turn away, revolt; se flectĕre vel inclīnāre, curvāre, declĕnāre, transfŭgĕre He cwæþ ðæt he wolde to fulluhte gebúgan he said that he would submit to baptism, Homl. Th. ii. 26, 10 : Boutr.
be-þencan
consider
Entry preview:
Add: to think about, consider, with acc. Sé þe sóð on his heortan beðencð, R. Ben. 3, 19. Beþencað domes dæg, Wlfst. 228, 31. ꝥ þú beþence ðone rǽdels, Ap. Th. 5, 7. Beþænce hé (cogitet) Godes edleán, R. Ben. 92, 12. Beþænce se fæder þone sunu and se
cirran
Entry preview:
Add: trans. To turn, cause to move Cerrende heáfda hiora moventes capita sua, Mt. L. 27, 39. Cærrende (cerr-, R.), Mk. L. 15, 29. Styrendum ł cerrendum mobilibus, Mt. p. 8, 7. intrans. of change in direction of motion, to turn Cirdon hié úp in on
ge-tácnian
to denote by a sign ⬩ signify ⬩ betoken ⬩ show ⬩ instruct ⬩ signāre ⬩ signĭfĭcāre ⬩ denŏtāre ⬩ insĭnuāre ⬩ monstrāre ⬩ instruĕre ⬩ to sign ⬩ mark ⬩ witness ⬩ seal ⬩ signāre ⬩ insignīre ⬩ obsignāre
Entry preview:
to denote by a sign, signify, betoken, show, instruct; signāre, signĭfĭcāre, denŏtāre, insĭnuāre, monstrāre, instruĕre Ic getácnige signĭfĭco, Ælfc. Gr. 37; Som. 39, 36. Wæter getácnaþ on ðyssere stówe mennisc ingehýd water in this place betokens human
á-standan
to stand ⬩ to stand up ⬩ arise, ⬩ to stand ⬩ continue, ⬩ not to be overturned, destroyed ⬩ to persist ⬩ continue to act ⬩ to stand ⬩ support ⬩ endure ⬩ to stand ⬩ stop
Entry preview:
Add: of position, to stand Ðe aldormon ðe fore ongaegn ástód centurio qui ex adverso stabat, Mk. L. 15, 39. Árás ástód surgens stetit, Lk. L. 6, 8, 17: 24, 36. Án ástód unus adsistens, Jn. L. R. 18, 22. of motion, to stand up, arise, denoting simply