Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hwearfian

(v.)
Grammar
hwearfian, p. ode

To turnchangeroll aboutrevolvewandermovetoss about

Entry preview:

biþ fremede freán ælmihtigum englum ungelíc ána hwearfaþ he shall be a stranger to the almighty Lord, unlike angels, alone shall he wander, Salm. Kmbl. 70; Sal. 35.

Linked entry: hreafigende

sceran

(v.)
Grammar
sceran, sciran, sceoran; p. scær, scear; pl. scǽron, sceáron; pp. scoren.
Entry preview:

fór scép tó sciranne ad tondendas oves, Gen. 38, 13

ge-winnan

(v.)
Entry preview:

he could do for the good of their souls, Bl.

losian

(v.)
Grammar
losian, p. ode

To perishbe loststrayescape

Entry preview:

Ne sceal for ðám læssan losian he shall not be lost for the lesser sins, ii. 336, 22. Swá swá seó beó sceal losian, ðonne heó hwæt yrringa stingþ, Bt. 31, 2; Fox 112, 26.

Linked entry: lorian

wyrm-sele

(n.)
Grammar
wyrm-sele, es; m.
Entry preview:

.], a place where there are serpents (hell) Ne þearf hopian ðæt þonan móte, of ðam wyrmsele, Judth. Thw. 23, 13; Jud. 119

Linked entry: wyrm-geard

leác-tric

Grammar
leác-tric, leáh-tric, es; m.
Entry preview:

Wudu-léctric lactuca silvatica, Herb. 31; Lchdm. i. 128, 6, 8

Linked entry: cærse

stíþlíce

(adv.)
Grammar
stíþlíce, adv.
Entry preview:

[Hú stíðlucest hér on lífe libben mihte, Shrn. 12, 18.]

Beofer-lic

(n.)
Grammar
Beofer-lic, Beofor-lic, es; m. [beofer, lic ? = lie, leá, leáh, q. v. Ric. A. D. 1184, Beverli : Brom. 1330, Beverlith]

BEVERLEYYorkshireBeverlea in agro Eboracensi

Entry preview:

BEVERLEY, Yorkshire; Beverlea in agro Eboracensi Hér forþférde se hálga biscop Iohannes, and his líc resteþ [MS. restad] in Beoferlic here, A.

Linked entry: Befor-leág

be-wenian

(v.)
Grammar
be-wenian, p. ede; pp. ed [be, wenian to accustom, draw to one's self, honour]

To entertain, take care ofhospitio accipere

Entry preview:

To entertain, take care of; hospitio accipere We wǽron hér tela bewenede we were here kindly entertained, Beo. Th. 3646, note; B. 1821.

Linked entry: be-þénede

ceást

(n.)
Grammar
ceást, e; f.
Entry preview:

Ðá ðing þe heó nú tó sibbe talað, beóð hire ðonne tó ceáste áwende, Hml. Th. i. 408, 26. forlét his gingran tógeánes þǽre ceáste he left his subordinate to meet the tumult, Hml, S. 7, 212. Þa ðe þá ceáste macedon, 222.

oþ-hrínan

(v.)
Entry preview:

hire fét mid teárum oþrán . . . heó mid ðǽre hálgan róde gedryncnesse Iordanem oþhrínan (ongan), Hml. S. 23 b, 719-723.

Linked entry: hrínan

anda

Entry preview:

., is felt by the agent wráðum on andan bád bolgenmód in a rage with the foe he waited furious, B. 708. gealp gramlíce Gode on andan ( in envy of God ), Dan. 714. Feóndum on ondan in detestation of the devils, Gú. 745.

læppa

(n.)
Grammar
læppa, an; m.

A skirtlappetlobelapa detached portiona district

Entry preview:

genam his loðan ǽnne læppan tó tácne ðæt his geweald áhte, Past. 3, 2; Swt. 36, 6. forcearf his mentles ǽnne læppan oram chlamydis ejus abscidit, 28, 6; Swt. 197, 21 : 199, 11, 17. Læppan vel fnado fimbria, Ælfc. Gl. 64; Som. 68, 128; Wrt.

Linked entry: lappa

sægen

Entry preview:

cwæð þæt wolde þám wífe gemyltsian, ac ne mihte ꝥ gafol álecgan . . . 'Gif þú woldest myltsian and ne mihtest, þǽr is sum beládung on þǽre sægne (segene, v. l. ),' Hml.

HWÍT

(adj.)
Grammar
HWÍT, adj.

WHITEbrightclearfairsplendid

Entry preview:

Hæfde hine swá hwítne geworhtne gelíc wæs ðám leóhtum steorrum so splendid had he formed him he was like the bright stars, Cd. 14; Th. 17, 4; Gen. 254. Leóht hwít clear light, 29; Th. 38, 33; Gen. 616.

steór

(n.)
Grammar
steór, es; n.
Entry preview:

A rudder, helm

be-sittan

(v.)
Grammar
be-sittan, to be-sittanne; p. -sæt, -sætt, pl. -sǽton; pp. -seten, [be by, near, sittan to sit].

to sit round, surround, beset, besiegecircumdare, cingere, obsidereto be in session, to hold sessionsto posessconsidere,possidere

Entry preview:

Gif he ðæs mægenes ne hæbbe ðæt he hine inne besitte if he have not sufficient power that he may besiege him within, L.

Linked entry: be-seten

æt-berstan

Entry preview:

heom ætbærst, Chr. 1052 ; P. 179, 21. with adv. or prep. Sé ætbærst ðanon, Chr. 605 ; P. 23, 10.

éstan

(v.)
Grammar
éstan, p. te

To feast

Entry preview:

Wá þám hirdum þe éstað heom silfum swá heom betst lícað vae pastoribus qui pascebant semetipsos (Ezech. 34, 2), Wlfst. 190, 17

norþ-weard

(adv.)
Grammar
norþ-weard, adv.
Entry preview:

Ðonne heó norðweard byð, þonne macað heó lenctenlice emnihte on middeweardum hyre ryne, Lch. iii. 250, 20-25. Add