Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

án-setla

(n.)
Grammar
án-setla, an; m.
Entry preview:

An anchorite, a hermit jÞǽr eardode sum swíþe myccles mægnes wer, sé wæs ánsetla in wéstenne illic vir quidam solitarius magnae virtutis habitabat, Gr. D. 306, 1.

ge-bisnian

(v.)
Entry preview:

Add: to set an example, serve as a model Hé þá leóde gebígde tó Godes geleáfan, and him wel gebysnode mid weorcum, Hml. S. 26, 73. Heó hym eallum gebysnode mid góddre gedrohtnunge tó Godes þeówdóme, 2, 125.

hám-fæst

Entry preview:

Þá cwæð se hálga wer, 'Witodlíce hé wunað nú on Wincelcumbe hámfæst (he is settled at Winchelcombe), Hml. S. 21, 33. Ic and míne geféran on Ephesa byrig hámfæste wǽron I and my companions had our home in Ephesus 23, 739. Add: —

ofer-hlifian

(v.)
Entry preview:

Add Tó þám scræfe næs nán weg, for þon þe þǽr oferhlifode micel stánclif (excelsa desuper rupes eminebat), Gr. D. 99, 2. Add Manega trahtnedon ymbe þis angin . . . ac ic hig ealle oferhlifige oððe oferswýðe (ego sublimor), Angl. viii. 307, 8.

on-hrínan

Entry preview:

Add: with gen. or uncertain Is wén ðæt sió (fennege) hond ðá óðre besmíte gif hió hire anhrínð, Past. 77, 1. Gif his mon onhrinð mid buccan blóde, 271, 3. Heó mid hire ýtemestan fingrum þǽre lenticula onhrán, Hml. S. 23 b, 715.

ge-árian

(v.)
Grammar
ge-árian, p; ode; pp. od; v. trans.

To give honourto honourhonōrārehonorĭfĭcāreTo have mercy or compassion upon any onebe merciful topitypardonpropĭtium essemisĕrēriparcĕreTo endow

Entry preview:

[ár III. property] To endow Ðurh ðone tocyme we wǽron geweorðode and gewelgade and geárode through that advent we were honoured and enriched and endowed, Blickl. Homl. 105, 24

Linked entry: gearod

leán

Entry preview:

Tó gehiéranne suá hwæt suá him áuðer oððe leán oððe lǽra[n] wiellen to hear whatever we may dissuade them from or persuade them to 303, 7

wíd-gil

(adj.)
Grammar
wíd-gil, wíd-gill, -giel, -gel, and-gille; adj.
Entry preview:

Ðæt is suíðe rúm weg and wídgille lata et spatiosa via est, Past. 18 ; Swt. 133, 20. Ðæt fenn mid menigfealdan bígnyssum wídgille and lang þurh*-*wunaþ on norðsǽ, Guthl. 3 ; Gdwin. 20, 8. Sió wídgille passivus, Wrt. Voc. ii. 65, 55.

Linked entries: -gill -gal

for-búgan

to avoidto pass bypass overshuneschewTo avoid

Entry preview:

MS. ), 294, 21. not to be exposed to, not be subject to Yrre Godes þá hwíle þe lybbað forbúgan (uitare) magon, Scint. 233, 20. Ðæt mægen forbúgan ðæt wíte, Past. 255, 5. Unsibbe mon ne mehte mid nánum þingum forbúgan.

stánig

(adj.)
Grammar
stánig, stǽnig; adj.
Entry preview:

On ðone stánigan weg, vi. 186, 19. On stǽnig lond in petrosa ... on ða stánige lond supra petrosa, Mt. Kmbl. Rush. 13, 5, 20. Ðǽr synd swýðe scearpe wegas and stánige (stánihte, Laud. MS.), Ors. 1, 1; Bos. 16, 32.

Linked entry: stǽnig

cwild

Entry preview:

Sé þe mid gesyntum swylce cwyldas mæg wel forbúgon qui illas effugiet prospere clades, Dóm. L. 248. Add

wæter-pyt

(n.)
Grammar
wæter-pyt, wæter-pytt, es; m.

A water-pit, well

Entry preview:

A water-pit, well Of ðam wege on ðone wæterpytt; of ðam pytte on dene, Cod. Dip. Kmbl. vi. 186, 19. On ðone wæterpyt; of ðam wæterpyt, 359, 15. Heó geseah sumne wæterpytt videns puteum aquae, Gen. 21, 19.

wíf-þing

(n.)
Grammar
wíf-þing, pl. n.

Matters connected with womenmarriageintercourse

Entry preview:

[He weddede þat mæiden, and nom heo to his bedden; þer wes wífðing riche, Laym. 31128.] Cf. brýd-þing

of-weorpan

(v.)

to kill by casting (a stone, etc. ) to knock down and kill by a missile

Entry preview:

Gif oxa wer ofslóge, síe hé mid stánum ofworpen, L. Alf. 21; Th. i. 48, 32 note: 50, 5 note

FREÁ

(n.)
Grammar
FREÁ, [ = freaha], freó; gen. freán; m.

A lordmasterthe Lorddŏmĭnus

Entry preview:

Ðonne we geferian freán úserne, leófne mannan when we bear our lord, the dear man, 6206; B. 3107

ge-mengan

Grammar
ge-mengan, <b>; I 2 a.</b>
Entry preview:

Add þe wǽron gemængde tó þysum folclicum mængungum nos turbis popularibus admixti, Gr. D. 209, 12

undern-tíma

(n.)
Grammar
undern-tíma, an; m.

The third hour of the daynine o'clock A. M.

Entry preview:

On undern sculon God herian, forðam on underntíman Crist wæs tó deáþe fordémed ... And eft com se Hálga Gást on underntíman ofer ða apostolas, Btwk. 214, 26-30

un-seldan

(adv.)
Grammar
un-seldan, adv.

Not seldomfrequently

Entry preview:

Not seldom, frequently Ðone sang sungon unseldon mid heom, Homl. Skt. i. 21, 264. Oft and unseldan, L. E. G. proem.; Th. i. 166, 9: Btwk. 222, 2. Oft and unseldon, L. Pen. 2; Th. ii. 278, 5

Linked entry: seldan

creás-ness

(n.)
Grammar
creás-ness, e; f.
Entry preview:

fineness, elegance (of dress) mid heortan creásnysse ( cultu cordis) sceolon God sécan swíðor þonne mid reáfes prýton . . . reáfes creásnysse (cultum uestium) . . . an reáfes creásnysse (studio uestium ), Nap. 14. elation, pride Elationis orgelnysse

eáþ-módlic

(adj.)
Grammar
eáþ-módlic, adj.
Entry preview:

Gif ásmeágaþ þá eádmódlican dǽda þá þe hé worhte, Bl. H. 33, 6