manigfeald-ness
Entry preview:
Þeáh hé mid þǽre mænigfealdnysse þǽre synne bysgunge ábysgod sig licet multiplicitate negotii peccati suspensus sit, Ll. Th. ii. 176, 8. Wé nó þurh ðá mænigfealdnesse úra gebeda sind gehýrede non inn Add: —
þrístlǽcness
Entry preview:
Tó forgifnesse for þǽre þrístlǽcnesse (praesumtione), Gr. D. 341, 37. Add
eást-ende
Entry preview:
Innan þǽre cyricean ... inn æt þám eástende, Vis. Lfc. 52. Add
ge-bann
Entry preview:
Se cásere sette gebann ( exiit edictum a cesare, Lk. 2, 1), þæt ..., Hml. Th. i. 30, 1. Ic sette nú ðis gebann on eallum mínum folce, þæt ..., ii. 20, 26: Hml. S. 4, 107. Ðá ǽrendracan budon þám crístenum ðæs cáseres geban, 28, 44.
on-weald
Entry preview:
Wé witon þæt ealle onwealdas from Gode sindon; wé witon eác þæt ealle rícu sint from him, for þon ealle onwealdas of ríce sindon si potestates a Deo sunt, quanto magis regna, a quibus reliquae potestates progrediuntur, 2, 1; S. 58, 23-25.
for-gilpan
To boast of
Entry preview:
To boast of Ne récð God þǽre forgolpenan ælmessan, Wlfst. 234, 16
Linked entry: gilpan
ge-sár
Entry preview:
Pain, soreness Wið þǽra gewealda gesár oððe geswell Lch. i. 94, 22
stefn-hlów
Entry preview:
Vowel, vocalic Ðæne clypolon .a. oððe þæne stemhlówan, Angl. viii. 314, 16
Linked entry: -hlów
á-standendness
Continuance ⬩ persistence ⬩ perseverance
Entry preview:
Continuance, persistence, perseverance On þǽre gebedes ástandendnysse, Hml. S. 23 b, 272
Linked entry: standendness
ge-helpan
Entry preview:
Hié þǽr wurdon mid hungre ácwealde, þǽr heora þá ne gehulpe þá þǽr æt hám wǽron, Ors. 2, 6; S. 88, 5. Hé wolde tó helle gecuman tó gehelpen[n]e Adames, Hml. S. 24, 179. Þám eádmódum gehelpende ( consulens, i. succurrens ), An.
leógan
Entry preview:
Þá stuntan mód leógað, þonne hí wénað ꝥ þæs mannes ærnung beó of his líchaman missenlicnysse, Gr. D. 46, 7.
ge-met
Entry preview:
H. 48, 23. ¶ in prepositional phrases :-- þæs ne wéndon ǽr witan Scyldinga þæt hit á mid gemete ( by fair means ? using only natural strength) manna ánig tóbrecan meahte, nymðe líges fæðm swulge, B. 779.
biddan
to ask ⬩ to ask ⬩ to pray to
Entry preview:
Hé bideþ þæs écan leóhtes, Bl. H. 17, 35. Hié biddaþ þínre onlésnesse, 81, 22. Se blinda ne bæd goldes, 21, 5. Ne bidde gé þæs, 227, 13. with acc. Dó þæt ic bidde, BI. H. 245, 20. Ne bǽde gé nán þing on mínum naman, Jn. 16, 24.
á-fýsan
Entry preview:
Add: to make eager, inspire with longing Þonne hwylc-um men gelimpeþ ꝥ his fæder gefærþ, ne mæg ꝥ ná beón ꝥ þá bearn langunga nabban æfter þǽm freóndum. Swá wiste úre heofonlica fæder his þá leófan bearn áfýsed æfter him, Bl. H. 131, 28
bógan
Entry preview:
Þæt nán þing flǽsclices beforan Gode mid getote ne bógie ut non glorietur omnis caro coram Deo, 139, 2. Add:
dæg-cúþ
Entry preview:
Clear as daylight, perfectly known Ne þǽr ówiht inne ne belífe on heortscræfe heánra gylta, ꝥ hit ne sý dægcúð, ꝥ ꝥ díhle wæs, openum wordum eall ábæred nec lateat quidquam culparum cordis in antro, omnia quin luci verbis reddantur apertis, Dóm.
dún-land
Entry preview:
Genim swínes scearn þæs þe on dúnlande and wyrtum libbe, Lch. ii. 62, 28. Ðeós wyrt ( betony ) biþ cenned on mǽdum and on clǽnum dúnlandum, i. 70, 2. Hé hine geond ealle eorðan sóhton, ge on dúnlandum gé on wudalandum, Ap. Th. 7, 14. Add
eald-spræc
Entry preview:
An old form of words, a proverb, byword þú hæfst ús gedón tó ealdsprǽce, þæt óðre þeóda nyton hwæt hý elles sprecon búton úre bysmer posuisti nos in similitudinem gentibus, Ps. Th. 43, 16
folc-toga
Entry preview:
Þæs folctogan (Holofernes') bed. Jud. 47. Þám folctogan, Jul. 225. of a spiritual leader Dryhtnes cempa, from folctoga (Guthlac), Gú. 874
ge-inseglian
Entry preview:
Hé þæt fæt myd hys hringe geinseglode, Hml. A. 190, 253. Hí ðá ðrúh geinnseglodon ( signanles lapidem, Mt. 27, 66), Hml. Th. ii. 262, 11. Seó teág wæs geinsæglod mid twám sylfrenan insæglan, Hml. S. 23, 756. Geinseigled armatam, i. signatam, An.