Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wǽg

(n.)
Grammar
wǽg, (see also wǽge), e; f.

a weight ⬩ a wey ⬩ an implement for weighing ⬩ a balance

Entry preview:

Selle mon uuége cǽsa, 293, 11. .i. wége césa, .i. wége speces, 296, 35. .ii. wéga spices and céses, 299, 18. .iii. wéga, 311, 3. fig. Ða gewunelícan wǽge (pensum) heora ðeówdómes hig náteshwón forgímeleásion, R.

ofer-winnan

(v.)

to overcome, conquer, vanquish, subdue ⬩ expugnare, superare, devincere

Entry preview:

Se mon hafaþ weán oferwunnen, Exon. Th. 475, 5; Bo. 43. Synd ða fýnd oferwunnene, Gen. 14, 20. Oferwunnenum feóndum devictis hostibus, Prud. 4 a

twelf-wintre

(adj.)
Grammar
twelf-wintre, adj.

Twelve years old

Entry preview:

Mon ne sparige nǽnne þeóf ofer .xii. winter (twelfwinterne,MS. B. L.) and ofer eahta peningas, 1, 1; Th. i. 198, 17. Gyf hine hwá áfylle ofer twelfwintre (ofer ðæt hé biþ twelfwintre,MS. G.), L. C. S. 20; Th. i. 386, 22.

sprengan

(v.)
Grammar
sprengan, de

To cause to spring. ⬩ to scatter ⬩ to sprinkle ⬩ to burst, crack (cf. to spring a leak,sprung, applied to a bat) ⬩ to apply a clyster ⬩ quassare, rorare ⬩ to burst, scatter, sprinkle ⬩ to burst

Entry preview:

Th. 135, 52; By. 137. as a medical term, to apply a clyster Similar entries v. spring, Ðæt mon on morgen on sprenge, Lchdm. ii. 48, 24

Linked entry: sprængan

stíþ-líc

(adj.)
Grammar
stíþ-líc, adj.

firm, strong ⬩ hard, severe ⬩ hard ⬩ harsh, severe ⬩ stern, hard, fierce

Entry preview:

Scrd. 21, 6. of speech, hard, harsh, severe Ne sceal nán mon geþrístlǽcan ðæt hé áht stíþlíces spræce ongeán his abbod, R. Ben. 16, 2.

luf-líce

(adv.)
Grammar
luf-líce, adv.

Amiably ⬩ kindly ⬩ dearly ⬩ willingly

Entry preview:

Monast. Th. 27, 19

mis-beódan

(v.)
Grammar
mis-beódan, p. -beád, pl. -budon; pp. -boden

To do wrong to ⬩ to offend ⬩ abuse ⬩ ill-use

Entry preview:

To do wrong to, to offend, abuse, ill-use Hé misbeád his munecan on fela þingan he ill-used his monks in many things, Chr. 1083; Erl. 217, 3. Ðé læs ǽnig man óðrum misbeóde lest any do wrong to other, L. I. P. 7; Th. ii. 312, 22: Chart.

rá

(n.)
Grammar
rá, ráha ; gen. rán; m.
Entry preview:

Monast. Th. 21, 31. Rá ł gǽt capras, Rtl. 119, 16. The word is found in names of localities, e.g. On ráhweg : ðæt ondlong ráhweges on ráhdene, Cod. Dip. Kmbl. iii. 378, 22. Ðonan wið heortsolwe; ðonne wið ráhgelega, 391, 32

Linked entry: rǽge

drohtnian

(v.)
Entry preview:

Of cyrliscum lífe ... men ... swá micele eáðelícor and sél drohtniaþ ( live as monks ), swá hý stíþlíce áfédde wǽron, R. Ben. 138, 24. Hé cwæð be ðám Hǽlende: 'Mid mannum hé drohtnode,' Hml. Th. ii. 12, 32.

þrí

(n.; num.; adj.)
Grammar
þrí, þrý, þrié, þreó; m.: þreó, þrió, þré; f. n. (ðreá, ðriá, ðreó, ðrió in North.); gen. þreóra, þrióra (and ðreána in North.); dat. þrim (þrím? ðriim in North., but cf. Goth. þrim), later þreom.

Three

Entry preview:

Móna se þrí-and-twéntigoða, Lchdm. iii. 194, 21

Linked entries: þreó þrió þrý

seonoþ

(n.)
Grammar
seonoþ, sionoþ, senoþ, sinoþ, synoþ (-aþ, -od), es; m.

A synod ⬩ council ⬩ meeting

Entry preview:

Monega þeóda Cristes geleáfan onféngon; ðá wurdon monega seonoþas gegaderode, L. Alf. 49; Th. i. 58, 2.

Linked entries: synoþ seuoþ sinoþ

wild-deór

(n.)
Grammar
wild-deór, wildeór, es; n.

A wild animal ⬩ wild beast

Entry preview:

Monast. Th. 21, 29. Wyrmas and wildeór, Beo. Th. 2864; B. 1430. v. wilde-deór, and following words

Linked entry: wildedeór

for-gildan

(v.)

to pay back ⬩ restore ⬩ pay damages ⬩ to pay for ⬩ buy off ⬩ to repay ⬩ pay out ⬩ requite ⬩ to pay ⬩ perform

Entry preview:

Gif mon áfelle on wuda wel monega treówa . . ., forgielde .III. treówu ǽlc .XXX. sciłł., 128, 20. Gif fyrdscip man ámyrre ꝥ hit ǽnote weorðe, forgilde hit fullíce, 324, 7.

feor

(adv.)
Grammar
feor, adv.

avoidance ⬩ widely ⬩ widely ⬩ far ⬩ far

Entry preview:

Swá se móna bið þǽre sunnan fyrr, Mart. H. 44, 2. Þá se móna wæs þǽre sunnan firrest, Ors. 6, 2; S. 256, 18. by adverb or with prep. Feor þonan, Ph. 415: B. 1805. Feor heonon, Gen. 2279: 2513: Seef. 37. Náht feor from þæs mæssepreóstes sídan, Bl.

Linked entries: fier firr fyr

wulf

(n.)
Grammar
wulf, es; m.

a wolf ⬩ used in reference to outlaws

Entry preview:

Monast. Th. 20, 15. Wulfa geþot ululatus, Wrt. Voc. i. 287, 24. Sume wurdon tó wulfan; ða ðuton ðonne hí spræcan sceoldon, Bt. 38, 1; Fox 194, 36 : Met. 26, 79. Swá sceáp gemang wulfas, Mt. Kmbl. 10, 16.

Linked entry: wulfheáfod-treów

þearle

(adv.)
Grammar
þearle, adv.

Severely, ⬩ sorely, ⬩ strictly, ⬩ hard. ⬩ very, ⬩ very much, ⬩ exceedingly, ⬩ excessively ⬩ very, ⬩ to a great degree, ⬩ very much, ⬩ to a great extent, ⬩ exceedingly

Entry preview:

Monast. Th. 28, 7: Judth. Thw. 26, 3; Jud. 307. Ic ðé gemenigfilde swíþe þearle (vehementer nimis), Gen. 17, 2. Dríg swýþe þearle dry very thoroughly, Lchdm. i. 70, 10.

un-gearu

(adj.)
Grammar
un-gearu, adj.

not ready ⬩ not prompt ⬩ indisposed to act ⬩ not ready ⬩ not in a fit state for use ⬩ uncultivated ⬩ not ready, not prepared for attack

Entry preview:

Ǽlc here hæfð ðý læssan craft ðonne hé cymð, gif hine mon ǽr wát, ǽr hé cume; for ðæm hé gesihð ða gearwe ðe hé wénde ðæt hé sceolde ungearwe findan.

ge-timbran

Entry preview:

Hé hét gefaran þá burg æt Tofeceastre and hié getimbran (cf. mon worhte þá burg æt Tofeceastre mid stánwealle, 102, 29), 921; P. 101, 2.

swǽsende

(n.; adj.)
Grammar
swǽsende, es; but occurring almost always in pl. swǽsendu (-a, -o); n.

food, victuals, refection ⬩ flatteries, blandishments, fair speech.

Entry preview:

Ða six Sunnandagas ðe wé swǽsendo on habbaþ the six Sundays in Lent when we may take meat (cf. nán dæg (in Lent ) ne sý bútan Sunnandagum ánum, ðæt ǽnig mon ǽniges metes brúce ǽr ðære teóðan tíde oððe ðære twelfte, L. E.

Linked entries: swoese swésende

twelf-hynde

(adj.)
Grammar
twelf-hynde, adj.
Entry preview:

Gif mon hǽme mid twelfhyndes monnes wífe, hundtwelftig sciłł. gebéte ðam were . . . Cierliscum men feówertig sciłł. gebéte, 10; Th. i. 68, 8-12. Twelfhyndes monnes burgbryce .xxx. sciłł . . . Ceorles edorbryce .v. sciłł., 40; Th. i. 88, 9-11.

Linked entry: six-hynde