wǽg
a weight ⬩ a wey ⬩ an implement for weighing ⬩ a balance
Entry preview:
Selle mon uuége cǽsa, 293, 11. .i. wége césa, .i. wége speces, 296, 35. .ii. wéga spices and céses, 299, 18. .iii. wéga, 311, 3. fig. Ða gewunelícan wǽge (pensum) heora ðeówdómes hig náteshwón forgímeleásion, R.
ofer-winnan
to overcome, conquer, vanquish, subdue ⬩ expugnare, superare, devincere
Entry preview:
Se mon hafaþ weán oferwunnen, Exon. Th. 475, 5; Bo. 43. Synd ða fýnd oferwunnene, Gen. 14, 20. Oferwunnenum feóndum devictis hostibus, Prud. 4 a
twelf-wintre
Twelve years old
Entry preview:
Mon ne sparige nǽnne þeóf ofer .xii. winter (twelfwinterne,MS. B. L.) and ofer eahta peningas, 1, 1; Th. i. 198, 17. Gyf hine hwá áfylle ofer twelfwintre (ofer ðæt hé biþ twelfwintre,MS. G.), L. C. S. 20; Th. i. 386, 22.
sprengan
To cause to spring. ⬩ to scatter ⬩ to sprinkle ⬩ to burst, crack (cf. to spring a leak,sprung, applied to a bat) ⬩ to apply a clyster ⬩ quassare, rorare ⬩ to burst, scatter, sprinkle ⬩ to burst
Entry preview:
Th. 135, 52; By. 137. as a medical term, to apply a clyster Similar entries v. spring, Ðæt mon on morgen on sprenge, Lchdm. ii. 48, 24
Linked entry: sprængan
stíþ-líc
firm, strong ⬩ hard, severe ⬩ hard ⬩ harsh, severe ⬩ stern, hard, fierce
Entry preview:
Scrd. 21, 6. of speech, hard, harsh, severe Ne sceal nán mon geþrístlǽcan ðæt hé áht stíþlíces spræce ongeán his abbod, R. Ben. 16, 2.
luf-líce
Amiably ⬩ kindly ⬩ dearly ⬩ willingly
Entry preview:
Monast. Th. 27, 19
mis-beódan
To do wrong to ⬩ to offend ⬩ abuse ⬩ ill-use
Entry preview:
To do wrong to, to offend, abuse, ill-use Hé misbeád his munecan on fela þingan he ill-used his monks in many things, Chr. 1083; Erl. 217, 3. Ðé læs ǽnig man óðrum misbeóde lest any do wrong to other, L. I. P. 7; Th. ii. 312, 22: Chart.
rá
Entry preview:
Monast. Th. 21, 31. Rá ł gǽt capras, Rtl. 119, 16. The word is found in names of localities, e.g. On ráhweg : ðæt ondlong ráhweges on ráhdene, Cod. Dip. Kmbl. iii. 378, 22. Ðonan wið heortsolwe; ðonne wið ráhgelega, 391, 32
Linked entry: rǽge
drohtnian
Entry preview:
Of cyrliscum lífe ... men ... swá micele eáðelícor and sél drohtniaþ ( live as monks ), swá hý stíþlíce áfédde wǽron, R. Ben. 138, 24. Hé cwæð be ðám Hǽlende: 'Mid mannum hé drohtnode,' Hml. Th. ii. 12, 32.
þrí
Three
Entry preview:
Móna se þrí-and-twéntigoða, Lchdm. iii. 194, 21
seonoþ
A synod ⬩ council ⬩ meeting
Entry preview:
Monega þeóda Cristes geleáfan onféngon; ðá wurdon monega seonoþas gegaderode, L. Alf. 49; Th. i. 58, 2.
wild-deór
A wild animal ⬩ wild beast
Entry preview:
Monast. Th. 21, 29. Wyrmas and wildeór, Beo. Th. 2864; B. 1430. v. wilde-deór, and following words
Linked entry: wildedeór
for-gildan
to pay back ⬩ restore ⬩ pay damages ⬩ to pay for ⬩ buy off ⬩ to repay ⬩ pay out ⬩ requite ⬩ to pay ⬩ perform
Entry preview:
Gif mon áfelle on wuda wel monega treówa . . ., forgielde .III. treówu ǽlc .XXX. sciłł., 128, 20. Gif fyrdscip man ámyrre ꝥ hit ǽnote weorðe, forgilde hit fullíce, 324, 7.
feor
avoidance ⬩ widely ⬩ widely ⬩ far ⬩ far
Entry preview:
Swá se móna bið þǽre sunnan fyrr, Mart. H. 44, 2. Þá se móna wæs þǽre sunnan firrest, Ors. 6, 2; S. 256, 18. by adverb or with prep. Feor þonan, Ph. 415: B. 1805. Feor heonon, Gen. 2279: 2513: Seef. 37. Náht feor from þæs mæssepreóstes sídan, Bl.
wulf
a wolf ⬩ used in reference to outlaws
Entry preview:
Monast. Th. 20, 15. Wulfa geþot ululatus, Wrt. Voc. i. 287, 24. Sume wurdon tó wulfan; ða ðuton ðonne hí spræcan sceoldon, Bt. 38, 1; Fox 194, 36 : Met. 26, 79. Swá sceáp gemang wulfas, Mt. Kmbl. 10, 16.
Linked entry: wulfheáfod-treów
þearle
Severely, ⬩ sorely, ⬩ strictly, ⬩ hard. ⬩ very, ⬩ very much, ⬩ exceedingly, ⬩ excessively ⬩ very, ⬩ to a great degree, ⬩ very much, ⬩ to a great extent, ⬩ exceedingly
Entry preview:
Monast. Th. 28, 7: Judth. Thw. 26, 3; Jud. 307. Ic ðé gemenigfilde swíþe þearle (vehementer nimis), Gen. 17, 2. Dríg swýþe þearle dry very thoroughly, Lchdm. i. 70, 10.
un-gearu
not ready ⬩ not prompt ⬩ indisposed to act ⬩ not ready ⬩ not in a fit state for use ⬩ uncultivated ⬩ not ready, not prepared for attack
Entry preview:
Ǽlc here hæfð ðý læssan craft ðonne hé cymð, gif hine mon ǽr wát, ǽr hé cume; for ðæm hé gesihð ða gearwe ðe hé wénde ðæt hé sceolde ungearwe findan.
ge-timbran
Entry preview:
Hé hét gefaran þá burg æt Tofeceastre and hié getimbran (cf. mon worhte þá burg æt Tofeceastre mid stánwealle, 102, 29), 921; P. 101, 2.
swǽsende
food, victuals, refection ⬩ flatteries, blandishments, fair speech.
Entry preview:
Ða six Sunnandagas ðe wé swǽsendo on habbaþ the six Sundays in Lent when we may take meat (cf. nán dæg (in Lent ) ne sý bútan Sunnandagum ánum, ðæt ǽnig mon ǽniges metes brúce ǽr ðære teóðan tíde oððe ðære twelfte, L. E.
twelf-hynde
Entry preview:
Gif mon hǽme mid twelfhyndes monnes wífe, hundtwelftig sciłł. gebéte ðam were . . . Cierliscum men feówertig sciłł. gebéte, 10; Th. i. 68, 8-12. Twelfhyndes monnes burgbryce .xxx. sciłł . . . Ceorles edorbryce .v. sciłł., 40; Th. i. 88, 9-11.
Linked entry: six-hynde