deád
Entry preview:
Wiþ deádum swile, 74, 12. of blood, congealed Hú mon ꝥ deáde blód áweg wenian scyle, Lch. ii. 8, 14. blood away from the body, gore [cf. Icel. dauða-blóð gore] Deád blód cruor, Wrt.
ge-rǽsan
Entry preview:
D. 78, 3. (2 a) of fighting Nǽfre mon þon wurðlícor wígsíð áteáh, þára þé wið swá miclum mægne gerǽsde, Gen. 2095. Hé wið áttorsceadan oreðe gerǽsde, B. 2839. Þá hí tógedore gerǽsdon, þá man ofslóh ðes cáseres geréfan, Chr.
witan
Entry preview:
Se mon sé þe his gefán hámsittendne wite, Ll. Th. i. 90, 3. with gen. , cf. nytan Ꝥ is lǽsse, ꝥ man wite gehwæt hwylces, þonne ꝥ sý, ꝥ his man wite and eác bodie, Gr. D. 138, 4.
CÝÞ
knowledge ⬩ notitia, cognitio, scientia ⬩ relation, relationship, KITH ⬩ familiaritas, munus ⬩ a known land, native country, region, ⬩ situs naturalis, natale solum, patria regio
Entry preview:
knowledge; notitia, cognitio, scientia Cýþþe notitiæ, Mone B. 4214. Of mínre sylfre cýþþe from my own knowledge, Bd. 5, 24; S. 647, 18. Ðe náne cýþþe to Gode næfdon who have had no knowledge of God, Homl. Th. i. 396, 28.
Linked entry: cýððu
wandrian
Entry preview:
Wandrigende pucan uagantes demonas, Germ. 388, 37. figurative, to leave one's proper work Ðonne gǽð Dine út sceáwian ða elðiódigan wíf, ðonne hwelces monnes mód forlǽt his ǽgne tilunga, and sorgaþ ymb óðerra monna wísan, ðe him náuht tó ne limpð, and
up-áhafenness
Entry preview:
His mód bið áfédd mid ðære smeáunga ðære wilnunga óðerra monna hiérnesse and his selfes upáhæfenesse, Past. 8; Swt. 55, 6. exultation Welerum upáhafennysse labiis exultationis, Ps.
Linked entries: á-hafenness up-áhefedness up-hafenness
ǽfen
Entry preview:
Metod æfter sceáf ǽfen ǽrest, Gen. 138. eve, the evening preceding a day (of festival). v. eáster-, mæsse-, mónan-, sunnan-, Þunres*-*ǽfen Ðám restedæges ǽfene (éfenne, R.; éfern, L.) sé ðe onlíhte on ðám forman restedæge, Mt. 28, 1.
for-cúþ
unclean ⬩ worthless
Entry preview:
For þon Antiochus giémde hwæt hé hæfde monna gerímes, and ne nóm náne ware húlice hié wǽron, for þon hiera wæs má forcúþra þonne altǽwra qui cum in exercitu centum millia armatorum habere uideretur, ducenta millia amplius calonum atque lixarum inmixta
seonoþ
Entry preview:
Monega þeóda Cristes geleáfan onféngon; ðá wurdon monega seonoþas gegaderode, L. Alf. 49; Th. i. 58, 2.
wild-deór
Entry preview:
Monast. Th. 21, 29. Wyrmas and wildeór, Beo. Th. 2864; B. 1430. v. wilde-deór, and following words
Linked entry: wildedeór
þrí
Three
Entry preview:
Móna se þrí-and-twéntigoða, Lchdm. iii. 194, 21
for-gildan
to pay back ⬩ restore ⬩ pay damages ⬩ to pay for ⬩ buy off ⬩ to repay ⬩ pay out ⬩ requite ⬩ to pay ⬩ perform
Entry preview:
Gif mon áfelle on wuda wel monega treówa . . ., forgielde .III. treówu ǽlc .XXX. sciłł., 128, 20. Gif fyrdscip man ámyrre ꝥ hit ǽnote weorðe, forgilde hit fullíce, 324, 7.
þearle
Entry preview:
Monast. Th. 28, 7: Judth. Thw. 26, 3; Jud. 307. Ic ðé gemenigfilde swíþe þearle ( vehementer nimis ), Gen. 17, 2. Dríg swýþe þearle dry very thoroughly, Lchdm. i. 70, 10.
feor
avoidance ⬩ widely ⬩ widely ⬩ far ⬩ far
Entry preview:
Swá se móna bið þǽre sunnan fyrr, Mart. H. 44, 2. Þá se móna wæs þǽre sunnan firrest, Ors. 6, 2; S. 256, 18. by adverb or with prep. Feor þonan, Ph. 415: B. 1805. Feor heonon, Gen. 2279: 2513: Seef. 37. Náht feor from þæs mæssepreóstes sídan, Bl.
wulf
a wolf ⬩ used in reference to outlaws
Entry preview:
Monast. Th. 20, 15. Wulfa geþot ululatus, Wrt. Voc. i. 287, 24. Sume wurdon tó wulfan; ða ðuton ðonne hí spræcan sceoldon, Bt. 38, 1; Fox 194, 36 : Met. 26, 79. Swá sceáp gemang wulfas, Mt. Kmbl. 10, 16.
Linked entry: wulfheáfod-treów
ge-líhtan
Entry preview:
Gr. 165, 87. to mitigate a penalty Mid ánne mæssan man mæg álýsan .xii. daga fsesten, and mid .x. mæssan man mæg gelíhtan .iiii. mónða fæsten, and mid .xxx. mæssan man mæg gelíhtan .xii. mónða fæsten (cf, Cantatio unius missae pro tribus diebus, . .
fiscere
A FISHER ⬩ piscātor ⬩ the bird king-fisher ⬩ alcēdo
Entry preview:
Monast. Th. 23, 1: Wrt. Voc. 73, 40. Hí wǽron fisceras ĕrant piscātores, Mt. Bos. 4, 18: Mk. Bos. 1, 16.
seód
Entry preview:
A money-bag, purse, pouch Seód marsupium vel marsippa (cf. marsupium a purse, 197, 16), Wrt. Voc. i. 40, 65: 83, 12. Kyninga seód fiscus , ii. 39, 80. Ðá ic eów sende bútan seóde ( sacculo ) and codde . . . Se ðe hæfþ seód gelíce nime codd. Lk.
Linked entry: seád
sealt
Entry preview:
Monast. Th. 28, 17. Nim ácorfenes sealtes ( rock salt ) ðæt wæter ðe ðǽrof gǽþ, Lchdm. ii. 246, 18. Hwítes sealtes, iii. 20, 26. Greát sealt rock salt, 40, 20, 10: i. 158, 34. [Goth. salt: O. Sax. O. L. Ger. salt: O. H. Ger. salz: Icel. salt.]
Linked entry: salt
mynegian
Entry preview:
</b> add :-- Ic mynegige moneo Ælfc. Gr. Z., 254, 13. Hé hí tó þám myngode ꝥ heó hine geefenlǽcende . . . hogode, Lch. iii. 440, 18. Myniendum hortanle, i. monente An. Ox. 29. Minigende ( ammonentes) búton ceorunge ꝥ hí beón, R. Ben.