ge-wilnung
Entry preview:
Th. i. 136, 9. (1 b) where the desire is expressed in a clause Hé þæt gewinn swíþost dyde for þǽre gewilnunge þe hé wolde hí him on fultum geteón, Ors. 3, 7; S. 112, 2. in an unfavourable sense Sé bið hoferede, sé ðe sió byrðen ofðrycð ðisse eorðlican
BERAN
to BEAR ⬩ carry ⬩ bring ⬩ bear or carry a sacrifice ⬩ offer ⬩ bear off ⬩ carry out ⬩ extend ⬩ wear ⬩ support ⬩ endure ⬩ suffer ⬩ ferre ⬩ portare ⬩ afferre ⬩ offerre ⬩ deferre ⬩ proferre ⬩ extendere ⬩ gerere ⬩ tolerare ⬩ to BEAR ⬩ produce ⬩ bring forth ⬩ facere ⬩ ferre ⬩ edere ⬩ parere
Entry preview:
Ðe bǽron byrðena on ðises dæges hǽtan qui portavimus pondus diei et æstus Mt. Bos. 20, 12 : Lk. Bos. 11, 27. Ne bere ge sacc nolite portare sacculum Lk. Bos. 10, 4 : Ex. 22, 13. Him wæs ful boren to him the cup was borne Beo.
Linked entries: a-beran æðel-boren aweg-beran bær bearn be-beran be-boren-inniht berend borettan beoran berende biereþ ge-byrd
ge-helpan
Entry preview:
Hiá bécnadon ðǽm foerum ꝥte gecuóm-on and gehulpo hiá, 5, 7. to relieve the wants or necessities of a person, to succour Sceal se ríca dǽlan his byrðene wið þone ðearfan, þonne hé . . . ðám þearfan gehelpð. Hml. Th. i. 254, 33.
scyld
Entry preview:
Ða byrðenne suá micelre scylde tanti reatus pondera, Past. 2, 2; Swt. 31, 14. Bútan scylde sine culpa, 3, 1; Swt. 33, 16: L. H. E. 12; Th. i. 32, 9. Hí búton ǽlcere scylde ( without being guilty of any crime ) wurdon fordóne, Bt. 29, 2; Fox 104, 30.
Linked entry: GYLT
ǽlc
all ⬩ any
Entry preview:
On ǽlcum ánum hí sint ealle, Bt. 33, 3; F. 126, 15. with óþer, where there is reciprocal action :-- Bere eówer ǽlc óðres byrðenne, Past. 219, 12. Þurh ðæt ðe hí him sylfe ǽlc óþerne forfóre, Chr. 1052; P. 181, 22.
hefig-tíme
heavy ⬩ weighty ⬩ of great importance ⬩ serious ⬩ grave ⬩ severe ⬩ serious ⬩ oppressive ⬩ annoying ⬩ troublesome ⬩ hard to bear ⬩ grievous ⬩ tedious
Entry preview:
Add: heavy, weighed down Hefitýme grauidum, Germ. 402, 53. weighty, of great importance, serious Ðence se abbod hú mycele byrðene and hú hefigtýme hé underféncg mid ðám háde abba cogitet quale onus suscepit, R.
þyncan
to seem ⬩ appear ⬩ to seem fit
Entry preview:
Grammar þyncan, where the subject of the verb is expressed Ðynceþ him swíðe leoht sió byrðen ðæs láreówdómes pondus magisterii levius aestimant, Past. proem.; Swt. 24, 9. Mé ðeós (ród) heardra þynceþ, Exon.
míðan
to conceal ⬩ dissemble ⬩ To be concealed ⬩ lie hid ⬩ to avoid ⬩ refrain from ⬩ forbear
Entry preview:
Ðú mé tǽldesð forðon ic mín máð and wolde fleón ða byrðenne ðære hirdelecan giémenne pastoralis curae me pondera fugere delitescendo voluisse reprehendis, Past. proem.; Swt. 23, 11.
á-hebban
Entry preview:
Ongan winn up áhebban wið heofnes wealdend raised war against heaven's ruler , Gen. 259. to remove Hé ðám menn undeádlicnysse onweg áhóf immortalitatem homini abstulit , Bd. 1, 27; S. 493, 7. to bear, support Se maga and se unmaga ne magon ná gelíce byrðene
Linked entries: un-áhefendlic hebban
dǽlan
Entry preview:
.; for ðí sceal se ríca dǽlan his byrðene wið þone ðearfan, Hml. Th. i. 254, 31.
ealdor
Entry preview:
Sýn þá ealdras (decani ) swylce gecorene, þæt se abbod his byrðenna on hý tódǽlan mæge, 12. Gesetton cyricena aldoras ꝥ fæsten, Bl. H. 35, 7. Sume men forhogiað ꝥ hí hýran godcundan ealdran, Ll. Th. i. 332, 34. Ealderas seniores, R.
ge-hínan
Entry preview:
Hé sette him weorca mægestras þæt hig gehýndon mid hefigum byrðenum ut affligereat eos oneribus Ex. I. II. Is wén þæt heó mec eft wille earmne gehýnan yflum yrmðum. swá heó mec ǽr dyde (cf. þone heó gebond and mid witum swong, 613) Jul. 633.
wrecca
one driven from his own country ⬩ a wanderer in foreign lands ⬩ an exile ⬩ a stranger ⬩ pilgrim ⬩ a wretch ⬩ an evil person ⬩ a wretched person ⬩ a miserable, feeble creature ⬩ a wretched ⬩ unhappy ⬩ miserable ⬩ poor person
Entry preview:
Kmbl. p. 1, 9. a wretched person, a miserable, feeble creature God selfa tyhte Móyses on ðone folgoð, swáðeáh hé him ondréd; and nú fandiaþ swelce wræccan and teóð tó, woldon underfón ðone weorðscipe and eác ða byrðenne Moyses suadente Domino trepidat
un-weorþ
of no value ⬩ of no dignity ⬩ little esteemed ⬩ unworthy ⬩ not of sufficient merit ⬩ worthless ⬩ bad ⬩ contemptible ⬩ despicable ⬩ ignoble ⬩ ignominious ⬩ dishonouring
Entry preview:
Hié woldon selfe fleón ða byrðenne suá micelre scylde, ðaðe his unwierðe wǽron indigni quique tanti reatus pondera fugerent, Past. 2; Swt. 31, 15. Hié woldon habban gódne hlísan, þeáh hí his unwyrþe sién, Bt. 18, 1; Fox 60, 26.
gímen
Entry preview:
Ðá byrðenne ðǽre hirdelecan giémenne (gémenne, v. l.) pastoralis curie pondera 23, II : 27, 10. Ðæt dúst ðisse eorðlican giémenne ( administration of secular matters ), 131, 12. Gýmene regimine, i. regula An. Ox. 3423: 5301.
weorþscipe
Entry preview:
Swelce wræccan woldon underfón ðone weorðscipe and eác ða byrðenne infirmus quisque, ut honoris (plebium ducatus) onus percipiat, anhelat Past. 7 ; Swt. 51, 23.
hál
Entry preview:
Ne mæg se unhála þám hálan gelíce byrðene áhebban. Ll. Th. i. 412, 8. Hig gemétton hálne ( sanum ) þone þe ǽr untrum wæs, Lk. 7, 10. Ne beþurfon ná ðá hálan ( sani ) lǽces, Mk. 2, 17. Ðá hálan (ðá truman, 5) incolumes, Past. 247, 3.
þreágan
- Met. 26, 97.
to reprove ⬩ rebuke ⬩ reproach ⬩ to punish one who deserves punishment ⬩ to chastise by way of discipline, with a view to amend ⬩ to chasten ⬩ correct ⬩ to torture ⬩ torment ⬩ afflict ⬩ distress ⬩ vex ⬩ oppress
Entry preview:
Sindon monige sníðe sníðe tó ðreágeanne ðæt hí gehiéran ðreágende of ðæs láriówes múðe hú micle byrðenne hié habbaþ on hiera scyldum nonnulla sunt vehementer increpanda, ut quanti sit ponderis culpa ab increpantis ore sentiatur, Swt. 159, 16-18.
on
Entry preview:
Se ælmihtiga wyrhta geworhte ealne middangeard on his mycclum cræfte, Hex. 4, 3, Ǽlc man haefð on his ágenre byrðene genóh, Wlfst. 239, 25. Se man wæs geworht on libbendre sáwle factus est homo in animam viventem, Gen. 2, 7.
ge-líc
Entry preview:
Se maga and se unmaga ne beóð ná gelíce, ne ne magon ná gelíce byrðene áhebban, Ll. Th. i. 328, 16.