rúmlíce
largely, fully, ⬩ liberally ⬩ graciously, kindly, benignly
Entry preview:
Heó rumliche hit (silver and gold) ȝef þon kempan, Laym. 2452
Linked entry: rúm-líc
rysc
A rush
Entry preview:
Ðá heó geseah ðone windel on ðám rixum (in papyrione) Ex. 2, 5
ge-sígan
To sink ⬩ fall ⬩ set as the sun ⬩ cadere ⬩ labi ⬩ occĭdĕre ut sol
Entry preview:
To sink, fall, set as the sun; cadere, labi, occĭdĕre ut sol Ǽr heó [sunne] fullíce gesígan onginne before it [the sun] begin fully to sink, Herb. 19, 5; Lchdm. i. 112, 21.
un-þearf
Disadvantage ⬩ hurt ⬩ harm ⬩ detriment
Entry preview:
Deófol má and má manna forlǽrde and getihte tó heora ágenre unþearfe, 10, 4. Ðú lutodest on ðam láðum cristendóme ðám godum tó teónan and mé tó unþearfe, Homl. Skt. i. 5, 414.
sunne
Entry preview:
Wé hátaþ ǽnne dæg fram sunnan upgang óð ǽfen; ac swá þeáh is on bócum geteald tó ánum dæge fram ðære sunnan upgange óð ðæt heó eft becume ðǽr heó ǽr upstáh, Lchdm. iii. 236, 1-5. Æfter sunnan setlgange, Gen. 28, 11: Ex. 22, 26.
on-findan
Entry preview:
Gif man onfinde ꝥ heora ǽnig on wóhre gewitnesse wǽre, Ll. Th. i. 204, 23. Nán man ne mihte onfindan ꝥ heó wæs fǽmne, Shrn. 31, 11. to suffer, feel pain, discomfort, &c. Hé onfindeþ swile and ꝥ þá óman beóð inne betýnde, Lch. ii. 174, 22.
wealdend
one who exercises power over persons or things, ⬩ a controller ⬩ master ⬩ one who exercises dominion ⬩ a ruler ⬩ governor ⬩ sovereign ⬩ applied to the Deity ⬩ a possessor ⬩ master ⬩ lord
Entry preview:
Se wela and se anweald náuht ágnes gódes nabbaþ, ne náuht þurhwuniendes heora wealdendum sellan ná magon, 27, 4; Fox 100, 22
ge-ríp
Entry preview:
Heora æceras ǽr wǽron áþroxene ǽr ǽnig ryftere ꝥ geríp ( the MS has the accent) gaderode, Hml. S. 31, 1218. Ic sende iów girip (giripa? the Latin is metere) ꝥte gé ne wunnun, Jn. R. 4, 38. See next word
tó-sceád
Entry preview:
Wæs heora ǽghwæðer Heáwold nemned.
wearg-cwedol
Given to evil speaking or cursing
Entry preview:
M. 356, 26) Godes ríce gesittan ne magon, hwæþere is gelýfed ðæt ða ðe be gewyrhtum wyrgede wǽron for heora árleásnysse, ðæt hí hraðe ðurh Drihtnes wræc heora scylde wíte ðrowedon quamvis maledici regnum Dei possidere non possint, creditum est tamen quod
hreósend-líc
Frail ⬩ perishable
Entry preview:
Frail, perishable, ready to fall Gé sécaþ ðære heán gecynde gesǽlþa and heore weorþscipe tó dam niðerlícum and tó dam hreósendlícum þingum ab rebus infimis excellentis naturæ ornamenta captatis, Bt. 14, 2; Fox 44, 30.
sundor-setl
Entry preview:
Hé leornode be ðám ancerum ðe on wéstene and on sundorsettlum heora líf leofodon, Guthl. 2; Gdwin. 18, 20-24. Hé his fultum tó ðam sundorsetle sóhte, 3; Gdwin. 24, 2
un-getogen
Uneducated
Entry preview:
Uneducated Fisceras and ungetogene menn geceás Drihten him tó leorningcnihtum, and hí swá geteáh, ðæt heóra lár oferstáh ealne woruldwísdóm, Homl. Th. i. 576, 28.
ancra
Entry preview:
Hig brúdon úp heora ancran, Chr. 1052; P. 180, 16. Add
cild-geogoþ
Entry preview:
Sprǽcon hí embe heora cildgeogoðe, Hml. S. 30, 320. 374
cú
Entry preview:
Æt ánes heówe[s] cý, Lch. iii. 24, 13. Hé ðá cealfas tó cúum lǽdde, Shrn. 61, 19. Betwih cýe inter vaccas, Ps. Srt, 67, 31. Add
druncen
Entry preview:
[Þat folc þurh heore drunken moni þusend swulten, Laym. 6070. Þa þe luueden hordom and drunken, O. E. Hml. i. 175, 253. Goth. druggkanei: O. H. Ger. trunchení.]
warian
Entry preview:
to make an agreement with Ac nales æfter micelre tíde þæt hié waredon (geweredon, v.l.) wið him, and heora wǽpen hwyrfdon wið hieora geféran sed non multo post, iuncto cum his foedere, in socios arma uerterit, Bd. l, 15 ; Sch. 40, 7
sælþ
A dwelling, abode
Entry preview:
A dwelling, abode Bare hié gesáwon heora líchaman næfdon on ðam lande ðá giet sælþa gesetena bare they (Adam and Eve after the fall) saw their bodies, they had not yet in the land dwellings appointed. Cd. Th. 48, 33; Gen. 785
heaðorian
To restrain
Entry preview:
Mid þearfednesse ge mid heora ungelǽrednesse ðara láreówa fore heaðoradon paupertate ac rusticitate sua doctorum arcebant accessum, Bd. 4, 27; S. 604, 29