Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

cígan

(v.)
Entry preview:

Ic ceigde sona mín, Mt. L. 2, 15: Mk. L. 3, 13. Stefn hine céde, Shrn. 88, 30. Cégdun uocauerunt, Jn. R. 9, 18. absolute Hig micelre stefne cíað, Ll. Th. ii. 396, 8. Cígende (ciggende, v. l. ), Past. 379, 19. Ceigende clamantes, Rtl. 43, 29

dǽl-niman

Entry preview:

Þæt hié sýn dǽlnimende þínra geofena mid , Bl. H. 191, 25. Hé ús gedyde dǽlnimende þæs heofonlican ríces, 11, 2. Se Hǽlend his ðægnas ðæs godcundlican gereordes dǽlnimende dyde, Hml. S. 23 b, 632. Add

ge-gíman

Entry preview:

., and add: to take care with, correct Gegémes corrigens, Mt. p. 12, 13. to take care of medically, cure Alle in untrymnisse gegémde cunctos infirmitate curavit, Mk. p. 2, 13: Lk. p. 6, 9: p. 8, 9. Monigo gegémed woeron multi curantur, p. 4, 19

Linked entry: ge-géman

ge-mægþ

(n.)
Grammar
ge-mægþ, power.
Entry preview:

Greed, importunate desire Ðú wást ꝥ nǽfre seó gítsung and seó gemǽgþ ðisses eorðlican anwealdes for wel ne lícode, ne ic ealles for swíþe ne girnde þisses eorþlican ríces scis ipsa minimum nobis ambitionem mortalium rerum fuisse dominatam, Bt. 17;

gyrdels

(n.)
Grammar
gyrdels, es; m.

A girdle

Entry preview:

Gyrdils zonam, Mt. Kmbl. Lind. Rush. 3, 4, 10, 9: Mk. Skt. Lind. Rush. 1, 6: 6, 8 Rtl. 79, 7. Gelíc gyrdelse sicut zona, Ps. Th. 108, 19; Exon. 113 b; Th. 436, 21; Rä. 55, 4: 114 a; Th. 436, 34; Rä. 55, 11

Linked entry: gyrdel

smeortan

(v.)
Grammar
smeortan, p. smeart, pl. smurton; pp. smorten

To smart dolere

Entry preview:

Me iveleð hit bitterliche smeorten A. R. 238, 29. Smertyn̄ uro Prompt. Parv. 460.]

Linked entries: smorcenne smeart

trahtian

(v.)
Grammar
trahtian, p. ode.

to expoundexplainto discuss

Entry preview:

Mk. Skt. Lind. 4, 34. Se awergda gast ongan Godes béc trahtian, and ðá sóna leáh. Blickl. Homl. 29, 29. to discuss Ðá ongunnon hý treahtigean, hwæðer mǽrlícra dǽda gefremed hæfde, ðe Philippus, ðe Alexander, Ors. 3, 9; Bos. 67, 3

Linked entry: treahtigean

ge-writ

(n.)
Grammar
ge-writ, es; n.

Something writtenwritingscriptureinscriptiona writinglettertreatisewritcharterbook

Entry preview:

Tuegen hleáperas Ælfréd cyning sende mid gewritum king Alfred sent two couriers with letters, Chr. 889; Erl. 86, 24. Úre bisceopas to me gewreoto sende our bishops sent me letters, Blickl. Homl. 187, 4.

Linked entries: ge-wreot writ

hír-ness

hearingsubjectionservicea parish

Entry preview:

., and add: hearing Eára hérnisse (-nisses, L.) aures audiendi, Mk. R. 4, 23, Hérnisses, Mt. L. 11, 15. Hérnises, Lk L. 8, 8. From hérnise auditu, Mt. L. 13, 14. Te hérnise auditui, Jn.

Linked entries: hýr-ness hére-nes

dem

(n.)
Grammar
dem, demm,es ; m.

mischief, harm, injury, loss, misfortunedamnum, mălum, noxa, injūria, detrīmentum, calămĭtas

Entry preview:

MS. 43 b, 2: Ors. 2, 4; Bos. 43, 29. Óðrum monnum þyncþ ðæt hie mǽstne demm [dem MS. Cott.] þrówigen it seems to other men that they suffer the greatest misfortune, Past, 14, 5; Hat. MS. 18 a, 26

Linked entry: demm

heán

(adj.)
Grammar
heán, adj.

Low, mean, abject, poor, humbled, humblehumilis, infamis

Entry preview:

Low, mean, abject, poor, humbled, humble Hiora heorte wæs heán on gewinnum humiliatum est in laboribus cor eorum, Ps. Th. 106, 11. Ic heán gewearþ hé hraðe lýsde humiliatus sum et liberavit me, 114, 6.

irre

(adj.)
Grammar
irre, yrre; adj.

Gone astraywanderingconfusedperversedepravedangryenragedwrathfulindignant

Entry preview:

Se cyning wæs yrre wið , 41, 10. Hé wæs yrre, Deut. 1, 37. Ðá wearþ, yrre god and ðam werode wráþ, Cd. 2; Th. 3, 12; Gen. 34. Ne hine nǽnig man yrne ne grammódne ne funde nor did any man find him angry or cruel, Blickl. Homl. 223, 33.

ge-setnes

(n.)
Grammar
ge-setnes, -setenes, -setednes, -ness, -nis, -niss, -nys, -nyss, e; f.

Position, foundation, tradition, an institution, constitution, composition, ordinance, decree, lawpŏsĭtio, sĭtus, fundātio, trādĭtio, instĭtūtio, constĭtūtio, compŏsĭtio, lex, pactum

Entry preview:

Rǽdaþ sume men ða leásan gesetnysse some men read the false composition, Homl. Th. ii. 332, 22: i. 358, 14. Israhél syngode and ða gesetnisse gewemde peccāvit Israel et prævārĭcātus est pactum meum, Jos. 7, 11.

sendan

(v.)
Grammar
sendan, p. sende ; pp. sended, send
Entry preview:

Ðá sendon hí him hyra leorningcnihtas tó, Mt. Kmbl. 22, 16. Gif ðú wylt hine mid ús sendan, Gen. 43, 4. Hé on ðisne sið sendan wolde, Exon. Th. 460, 35 ; Hö. 27. Se ðe englas gehét wið tó sendenne, Blickl. Homl. 181, 26.

feðrum

(n.)
Grammar
feðrum, with feathers or wings,
  • Bt. Met. Fox 24, 10
  • ;
  • Met. 24, 5: Exon. 60b
  • ;
  • Th. 222, 11
  • ;
  • Ph. 347
  • ;
inst. pl.
Entry preview:

of feðer

ge-bildan

Grammar
ge-bildan, <b>; II.</b> add: cf. Mec (
Entry preview:

a book) wráh hæleð hleóbordum, Rä. 27, 12

Cnobheres burh

(n.)
Grammar
Cnobheres burh, gen. burhe; f. [
  • MS.
Cneoferis burh]

BurghcastleSuffolk;Cnobheri urbs, in agro Suffolciensi ad ostia Garionis fluvii

Entry preview:

Burghcastle, Suffolk; Cnobheri urbs, in agro Suffolciensi ad ostia Garionis fluvii Ceaster, seó is nemned on Englisc Cneoferis burh. In his original Latin, Bede says, Castrum, 'quod lingua Anglorum Cnobheres burg, id est, urbs Cnobheri vocatur,' Bd.

Linked entry: Cneoferis burh

gif

(con.)
Grammar
gif, gief, gyf, gib; conj. with indic. or subj.

Ifthoughwhether

Entry preview:

If, though, whether For ðý me þyncþ betre gif iów swǽ þyncþ therefore it seems to me better, if it seems so to you, Past. pref; Swt. 7, 6. Gif hie brecaþ his gebodscipe if they break his commandment, Cd. 22; Th. 28, 3; Gen. 434.

ge-hefigian

(v.)
Grammar
ge-hefigian, -hefegian, -hefgian; p. ode; pp. od, ad; v. trans.

To make heavy or sadto loadburdenweigh downincrease the weight ofaggravategravarecontristarevexaredeprimereaggravare

Entry preview:

Swá swá hefig byrðen mín unriht synt gehefegode ofer me sicut onus grave iniquitates meæ gravatæ sunt super me, Ps. Th. 37, 4.

Linked entry: ge-heofegian

æt-wítan

Entry preview:

is mín ágen ætwiten swilce ic hit hæbbe forstolen, Hml. S. 23, 599