Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-oferswíþed

Entry preview:

ne lét ná of gebedum his unoferswíðdan gást, Hml. S. 31, 1357. Add

Linked entry: ofer-swíþan

wildedeór

Entry preview:

Ne sele wildedeórum ( bestiis ) sáwla, Ps. Rdr. 73, 2 : Ps. L. 78, 2. Add

fúht

Entry preview:

ꝥ on þám fúhtan wege ne beón heora fét besprengde, Chrd. 64, 36. Add

on-hrine

(n.)
Grammar
on-hrine, (?), es; m.
Entry preview:

Touch Ne ðe ǽniges yfeles onhrine (onryne, MS. B.) dereþ, Lchdm. i. 328, 1

lyre

(n.)
Grammar
lyre, es; m.

Lossdamagedestructiondetriment

Entry preview:

Ne se enga deáþ, ne lífes lyre, 56 b; Th. 201, 8; Ph. 53. Ne biþ ðǽr wædl ne lyre ne deáþes gryre, Dóm. L. 16, 265: Wulfst. 139, 32. Hé macode heora líf tó lyre he destroyed them, 106, 6.

durran

Entry preview:

Ꝥ hé þé leógan ne durre, Bl. H. 179, 29: Ll. Th. i. 418, 11. Ðætte unlǽrde ne dyrren ( audeant ) underfón láreówdóm, Past. 25, 14: 427, 18: 467, 16

(adv.)
Grammar
má, ; adv.
Entry preview:

Ne secge ic nǽfre má þæt ic hála æágan habbe, 48, 16.

ofer-gán

Entry preview:

Add Swá ꝥ heora nán óþres mearce ne ofereóde, Bt. 33, 4 ; F. 128, 32. <b>III b.</b> to overreach :-- Nán man ne ofergá ne ne beswíce (supergrediatur neque circumueniat) on mangunge his níhstan, Chrd, 110, 34.

helpan

to succourto be serviceableto profitavail

Entry preview:

Ðǽm synfullan náuht ne helpað his gódan geðóhtas, . . . ne ðǽm ryhtwísan ne deriað his yrflan geðóhtas, 423, 25.

wrégan

(v.)
Grammar
wrégan, (wrecan) ; p. wrégde, wréhte; pp. wreged, wreht

To bewrayaccusedenounceto accuseto accuseto accuseto denounce

Entry preview:

To bewray, accuse, denounce, absolute Ne ðú ne wréi nec accuses, Kent. Gl. 1083. Wíte ł wréce imputet, Germ. 400, 560. Wroegde defert, meldadun vel wroegdun (roactum. Erf. ) defferuniur, Txts. 57, 663, 652. Wrégde, wrégdan, Wrt.

beód-ern

Entry preview:

Riht is þæt ǽnige wǽpnmen on mynecena beódderne ne etan ne ne drincan, ne lǽwede men on muneca, Wlfst. 269, 10. Gesealdum þǽre bellan tácne beódærn inngán, Angl. xiii. 393, 399.

un-sweotol

(adj.)
Grammar
un-sweotol, adj.

Not evidentnot to be seennot discernible

Entry preview:

Not evident, not to be seen, not discernible Nán ðara gesceafta ne mæg bión búton óþerre, ðeáh hió unsweotol sié on ðære óþerre, Bt. 33, 4; Fox 130, 26. Ne mæg hira ǽnig bútan óþrum bión, þeáh hí unsweotole ( or adv.? ) somod eardien, Met. 20, 146

Linked entry: sweotol

efen-gelíca

(n.)
Grammar
efen-gelíca, an; m.
Entry preview:

Þæt ungesǽlig man mǽðe ne geseó on his under*-*þeóddum ne on his efengelícan, 53, 25: Mt. 11, 16. (In Dict. under efen-gelíc.)

Linked entry: ge-líca

un-wine

(n.)
Grammar
un-wine, es; m.

An unfriendenemy

Entry preview:

Gif ic ongén ne cume, þat þú it néfre ne lét weldon mine unwinan æfter mé þe mid unrichte sitteð ðéron and nyttað it mé éuere tó unðanke, Chart. Th. 584, 10

hwíl

Entry preview:

Add: an indefinite space of time Næs þá nán hwíl tó þám þæt . . . nec mora . . . Guth. Gr. 139, 3. Næs þá nǽnig hwíl tó þan sóna swá hí út eódon, þá geségon hí þone hræfn nec mora, egredi-entes conspiciunt corvum 144, 15 : 145, 23.

druncen

(n.)
Grammar
druncen, n. (not f.
Entry preview:

Ne genihtsumað þé ꝥ þú sylf an ꝥ druncen beyrnst, Chrd. 74, 30. )

ge-leás

(adj.)
Grammar
ge-leás, adj.

Falsefalsus

Entry preview:

False; falsus Ne underfó geleáse gewitnysse non suscĭpies vōcem mendācii, Ex. 23, 1

búta

Grammar
búta, unless.
Entry preview:

Ne bið hit bletsung búta hé wyrce tácn, Hml. S. 27, 152. Add

cossettung

(n.)
Grammar
cossettung, e; f.
Entry preview:

Kissing Ðiós ne blann cossetunges haec non cessauit osculari, Lk. L. 7, 45

drync-gemet

(n.)
Grammar
drync-gemet, es; n.
Entry preview:

Measure of drink Ꝥ man ne mæge ꝥ drincgemett bringan forð, Nap. 17