æl-fremed
strange, foreign, not belonging to one ⬩ stranger to anything, without a share in, free from
Entry preview:
M. ad fil. 12. Se ælfremeda Heródes ðæs ríces geweóld, Hml. Th. i. 82, 4. Hé earmlíce geendode on ælfremedum earde, Hml. S. 25, 547. On eorðan elfremedre in terra aliena, Ps. L. 136, 4.
á-drúgian
To dry up,
Entry preview:
To dry up, of material containing moisture (lit. and fig.) Ádrúgað aruit heorte mín, Ps. Srt. 101, 5. Wæstmas ádrúgiaþ, Bl. H. 59, 3. Ádrúgade exaruit, Mk. R. 4, 6. Ðá wǽtan hrægel ádrugedon, Bd. 5, 12; S. 631, 25. Míne bán ádrúchedon, Ps.
smedema
Fine flour, meal
Entry preview:
Fine flour, meal Smeoduma polenta Wrt. Voc. ii. 117, 51. Melewes smedma simila 83, 65. Smedma of melwe pollis Ælfc. Gr. 9, 28; Zup. 55, 15. Smedma simila vel pollis Wrt. Voc. i. 41, 24. Hwǽtes smedma Lchdm. ii. 108, 10.
seld-síne
Entry preview:
Ǽlc seldsýnde fisc ðe weorðlíc biþ, Cod. Dip. Kmbl. iii. 450, 27
þrohtig
Enduring ⬩ firm ⬩ persevering ⬩ laborious
Entry preview:
Enduring, firm, persevering, laborious Ðrohtig (in the MS. e is written over o) pervicax, Txts. 87, 1556. Ic eom swiftre ðonne hé, þrágum strengra, hé þreohtigra, Exon. Th. 494, 7; Rä. 82, 4
Linked entry: þreohtig
un-ádwæscedlíc
That is not quenched or extinguished
Entry preview:
That is not quenched or extinguished On ðæt unádwescedlíce fýr into the fire that is not quenched, L. E. I. prm.; Th. ii. 394, 17. Of ðǽm unádwæscedlícum lígum, Th. ii. 396, 5
geond-récan
Entry preview:
to smoke thoroughly, fill with smoke Þonne hé restan wille, hæbbe gléda þǽrinne, lege stor on þá gléda, and réc hine mid ꝥ hé swǽte, and ꝥ hús geondréc, Lch. ii. 348, 6
ge-acsian
To find out by asking ⬩ discover ⬩ learn ⬩ hear ⬩ resciscĕre ⬩ discĕre ⬩ agnoscĕre ⬩ audīre
Entry preview:
To find out by asking, discover, learn, hear; resciscĕre, discĕre, agnoscĕre, audīre Ic wolde geacsigan and gewitan hwæt be ðé ðón sceolde I would find out and know what should be done about thee, Bd. 5, 12; S. 630, 30.
dál-mǽd
Entry preview:
Meadow-land held in common and divided into doles or shares among the holders Gebirað se fífta æcer ðǽre dálmǽd*-*we tó ðǽre híde, C. D. iii. 260, 3. [v. N. E. D. dole-meadow.] Cf. gedál-land
ge-sod
Entry preview:
Ox. 3759- metaph. trial as by fire. v. seóþan; Ic hié wolde geclǽnsian mid ðǽm gesode ðæs broces purgare eos per ignem tribulationis volui, Past. 267, 19. (O.H.Ger. ge-sot coctio)
blæst
A burning, blaze, flame ⬩ ardor, flamma
Entry preview:
Léges blæstas weallas ymbwurpon flames of fire overwhelmed the walls, Andr. Kmbl. 3103; An. 1554
ful-riht
Full right ⬩ most right or direct ⬩ valde rectus ⬩ directissĭmus
Entry preview:
Full right, most right or direct; valde rectus, directissĭmus Ðú ne mihtest gyt fulrihtne weg arédian thou hast not yet been able to find the most direct way, Bt. 22, 2; Fox 78, 8
un-forburnen
Unburnt ⬩ not consumed by fire
Entry preview:
Unburnt, not consumed by fire Se wind ábær ðone líg tó ðæs cyninges botle, swá ðæt him ne belǽfde nán þing unforburnen, and hé sylf earfoðlíce ðam fýre ætbærst, Homl. Th. ii. 480, 7
Linked entry: for-beornan
eft-selness
Entry preview:
Ðá ilcu dóe ðé eftselnisse (-selenise, L.) fiat tibi retributio, Lk. R. 14, 12. Alle eftselnisses omnes retributiones, Rtl. 169, 27
wegan
to move, bear, carry, bring, transport ⬩ to bring, cause ⬩ to bear, support ⬩ to bear, carry, ⬩ to have ⬩ bear ⬩ wear ⬩ to have ⬩ to be under the influence of ⬩ have ⬩ bear ⬩ to bear, submit to ⬩ to weigh, ⬩ to put something in a balance ⬩ to be equal to ⬩ To move
Entry preview:
Th. 403, 15; Rä. 22, 8. fig. where the object is abstract, to bring, cause Geáp stæf wigeþ biterne brógan, Salm. Kmbl. 250 ; Sal. 124. to bear, support Eahta sweras syndon ðe rihtlícne cynedóm trumlíce up wegaþ, L. I.
Linked entry: æt-wegan
a-bacan
To bake ⬩ pinsere ⬩ coquere
Entry preview:
To bake; pinsere, coquere Se hláf þurh fýres hǽtan abacen the bread baked by the heat of fire. Homl. Pasc. Daye, A. D. 1567, p. 30, 8; Lisl. 410, 1623, p. 4, 16; Homl. Th. ii. p. 268, 9
efen-blissian
To rejoice with, to rejoice equally ⬩ congrātŭlāri
Entry preview:
To rejoice with, to rejoice equally; congrātŭlāri Efenblissiende Breotone on his geleáfan, monige eálond blissiaþ Britain equally rejoicing in his belief, many isles shall rejoice; congrātŭlante in fide ejus Brittania, lætentur insŭlæ multæ.
Linked entry: blissian
be-swælan
To burn, sweal, scorch, singe ⬩ adurere, ustulare
Entry preview:
To burn, sweal, scorch, singe; adurere, ustulare Næs hyra feax fýre beswæled nor was a hair of them burned by the fire, Cd. 195; Th. 243, 18; Dan. 438. Glédum beswæled scorched by gleeds, Beo. Th. 6075; B. 3041
þríst-hycgende
Thinking or intending boldly ⬩ firm of purpose ⬩ having bold resolve
Entry preview:
Thinking or intending boldly, firm of purpose, having bold resolve Ðú geþóhtest þrísthycgende, ðæt ðú ðínne mægðhád Meotude sealdes bútan synnum, Exon. Th. 18, 24; Cri. 288. On þeóde geþeón, ðæt hé wese þrísthycgende, 336, 17; Gn. Ex. 50
rún-cofa
The chamber of secret counsel, the mind, breast
Entry preview:
The chamber of secret counsel, the mind, breast Hé mæg on his rúncofan rihtwísnesse findan on ferhþe fæste gehýdde (cf. ðonne fint hé ðær (on his gemynde) ða ryhtwísnesse gehýdde,Bt. 35, 1; Fox 156, 51), Met. 22, 59