ríht
Entry preview:
Add þǽr næs riht on þǽre stówe ǽnigne tó ácwellanne for þǽre stówe weorþunge in illo loco neminem fas erat interfici, Nar. 30, 1. Béte hé þone borgbryce swá him ryht wísie, and þone wedbryce swá him his scrift scrífe, Ll. Th. i. 60, 20.
fore-steall
prevention ⬩ hindrance
Entry preview:
Add: prevention, hindrance to free progress Færð fýr ofer eall, ne byð þǽr nán foresteal, ne him man náne mæg miht forwyrnan ignis ubique suis ruptis regnabit habenis, Dóm. L. 146. fine for the crime of fore-steall.
leóhtian
Entry preview:
Add: to give light, shine Þá sceán þǽr fǽringa leóht inn æt þám eástende . . . þá wæs hit swá leng swá leóhtre, swá lange hit leóhtode, Vis.
stigel
Entry preview:
Hí becómon tó ðǽre stigole þǽr se þeóf oferstáh ( ad aditum furis) in ðone wyrttún . . . 'Ic þé bebeóde . . . ꝥ þú þá stigole (aditum ) behealde,' Gr. D. 24, 6-12. Tó Dunnes stigele; of ðǽre stigele ad scansile . . . ab inde, C. D. B. iii. 252, 2.
un-myndlinga
Entry preview:
Add Sume dæge þá þá heó swá wídgál swíde dwolode, heó becóm unmyndlinga tó þám scræfe . . . and heó þá þǽr wunode swá swá heó nyste quadam die dum vaga nimium erraret ad specum devenit, ibique nesciens ingressa mansit, Gr. D. 176, 21.
ende-þrǽst
An end ⬩ destruction
Entry preview:
An end, destruction Heó þrowað deáð bútan deáþe and ásprungennesse and ændeþrǽste bútan ænde þæs wítes mortem sine morte, et defectum sine defectu, et finem sine fine patitur, Gr. D. 337, 9
for-weallen
Entry preview:
<b>-weallen</b> To boil away Wylle eft oþ ꝥ þæt eced sié forweallen, Lch. ii. 252, 23
ge-myndiglic
Entry preview:
That brings to mind, that serves to warn, admonitory Ðes cwyde mæg beón swýðe gemyndiglic eallum þám þe tó þám gesette sýn, þæt hí Godes folce riht bodian sculon, Wlfst. 7, 3
fugel-timber
Entry preview:
Substitute: Bird-material (v. timber; ), the young bird which develops Hé ( the Phenix ) ǽrest bið swylce earnes brid, fæger fugeltimber; þonne furðor wridað þæt hé bið wæstmum gelíc ealdum earne, Ph. 236
ge-wyrmsed
Entry preview:
Lǽcedómas wiþ þǽre lifre wunde þonne se swile gewyrsmed tóbyrst, Lch. ii. 202, 14. Wiþ innan gewyrs-medum geswelle, 6, 27 : 72, 21
Linked entries: wyrmsan ge-wyrsmed
húsel-fæt
Entry preview:
Add: — Nelle wé ꝥ in cyrcean mon ǽnig þing inne healde, bútan þá þe tó þǽre cyrcean frætwum belympað, ꝥ is hálige béc, and húselfata, and mæssereáf . . . Ll. Th. ii. 406, 33
mæsse-þegnung
Entry preview:
the service of mass On óþran dagan on þǽre fíftan tíde and sixtan and seofoþan nis ná niæsseþénung álýfed, ac man mót swíðe wel mæssan singan on ǽrnemorgen, Angl. xi. 8, 15
Súþ-Dene
Entry preview:
Ic þé bæd þæt þú léte Súð-Dene sylfe geweorþan gúðe wið Grendel, B. 1996
unriht-crafing
Entry preview:
Huberd wæs leósende þǽre wífmanne for his unrihtcræfinge þá and ǽfre mó, Cht. Th. 633, 16-28
Linked entry: crafing
ge-frédan
Entry preview:
þǽr hit gefrét ꝥ hit hraþost weaxan mæg, Bt. 34, 10; F. 148, 21.
líc-hama
Entry preview:
Þǽr his líchoma legerbedde fæst swefeþ, B. 1007. Mé is leófre þæt mínne líchaman mid mínne goldgyfan gléd fæðmie, 2651. þǽr þá líchoman lange þráge, heáhfædera hrá, be-heled wǽron, An. 791.
húðe
Entry preview:
numerosas predas, An. Ox. 5084
bǽdan
to urge ⬩ press ⬩ compel ⬩ impel ⬩ to require ⬩ exact
Entry preview:
Þá gebróðra woldon þæs húses wáh hwéne hérran getimbrian, forþon þæs swá sum neódþearflicu wíse bǽdde (quia res ita exigebat), Gr. D. 124, 23
æt-íwness
Entry preview:
In þǽre ætýwnesse (-eáw-, v. l. ) wundorlices foretácnes, 19, 4. In æteównysse (-eáwnesse, v. l.) þæs ídlan gylpes, 77, 3. <b>la.
Linked entries: æt-íwedness -íwness
fægernes
ornament ⬩ beauty ⬩ pleasantness
Entry preview:
A. 167, 100. moral or spiritual beauty Seó fægernes þǽre sáule, Bl. H. 57, 31. Brúcan his wuldres fægernesse, 39, 24