Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wǽtness

(n.)
Grammar
wǽtness, e; f.

Wetness, moisture

Entry preview:

Wetness, moisture Óðer ne hæbde wétnise aliud non habebat umorem, Lk. Skt. Lind. 8, 6

æfter-fylgedness

(n.)
Grammar
æfter-fylgedness, e; f.

A sequel

Entry preview:

A sequel Ne forlǽt ðú ðá æfterfylgednysse swá hálwendre gerecednysse, Hml. S. 23 b, 365

Linked entry: fylgedness

wénan

(v.)
Grammar
wénan, p. de.

to weensupposethinkimagineopinebelieveto hopeexpectlook for

Entry preview:

Hwæðer ðú wéne ðæt ǽnig mon sié swá andgetfull, ðæt hé mæge ongitan ǽlcne mon on ryht hwelc hé sié, ðæt hé náuþer ne sié ne betera ne wyrsa ðonne hé his wéne?

Linked entries: for-wénan wǽnan

helan

to conceal from

Entry preview:

Gif ðú hyt ongitten hæbbe, ne hel hyt mé, Solil. H. 53, 7. Ne mæg ic ðé náuht helan þæs þe ic wát, Bt. 42; F. 256, 13: Gen. 1583: El. 703.

frǽcne

(adj.)
Grammar
frǽcne, adj.

Grievousdiredangerousdīrusperīcŭlōsus

Entry preview:

Ðæt hí ne þorftan in swá frǽcne síþfætt feran ne tam perīcŭlōsam peregrīnātiōnem adīre dēbērent, Bd. 1. 23; S. 485, 37

fræt

(adj.)
Grammar
fræt, ... superbus.
Entry preview:

Wanton, shameful, foul; fedus, turpes, and add Þæt ne blissige [þé] frǽte bǽr ne letetur te fedus (obscenus, turpis) sandapila, Hpt. 31, 4, 12. Þæt bið feóndes bearn ..., hafað frǽte líf, Mód. 48. Frǽtum fugitivus (-is? ), Wrt. Voc. ii. 38, 40.

ge-bídan

Grammar
ge-bídan, <b>; IX.</b>
Entry preview:

add: to possess Þá druncengeornan ne gebídað ( possidebunt ) hí heofona ríce, Chrd. 74, 35

ge-mígan

Entry preview:

Gif se útgang forseten sié oððe gemígan ne mæge, Lch. ii. 260, 10. Add

hát-hirtan

Entry preview:

Hé hiene ne háthierte, Past. 297, 6. Add: —

sǽ-ostre

(n.)
Entry preview:

a sea-oyster Hé nǽnine óþerne mete ne þigeþ búton sǽostrum, Nar. 78, 23

Linked entry: ostre

á-wlǽtan

Grammar
á-wlǽtan, <b>; II.</b>
Entry preview:

Ꝥ hí mid leahtrum ne áwlǽton (fedent) hira godcundan gyfe. Chrd. 56, 31. Add

mann-sleán

(v.)
Entry preview:

to kill Ne sceal mon mansleán (man sleán ?) non occidere, R. Ben. 16, 18. (?)

hand-hefe

(n.)
Grammar
hand-hefe, es; m.

A burden

Entry preview:

A burden Ne gehrínaþ ðǽm hondhæfum non tangitis sarcinas, Lk. Skt. Lind. 11, 46

ég-streám

(n.)
Grammar
ég-streám, éh-streám, es; m.

A water-stream, a river, the sea aquæ fluctus, flūmen, măre

Entry preview:

Here wícode égstreáme neáh the host encamped near the river, Elen. Kmbl. 132; El. 66: Beo. Th. 1158; B. 577

Linked entries: eá-streám éh-streám

þorf-leás

(adj.)
Grammar
þorf-leás, adj.
Entry preview:

Ðor[f]leáse ł sum óðer gefeóllon néh strǽt quaedam ceciderunt secus viam, 13, 4. Esnas ðor[f]leáse (-leóse, Rush.) wé sindon servi inutiles sumus, Lk. Skt. Lind. 17, 10. Cf. þearf-leás, and preceding word

hring-seta

(n.)
Grammar
hring-seta, hring-sete.
Entry preview:

See next two words

ǽfre

eversemper,at all times, on every occasion ever, at any time, in any caseunquamwhatever, (as) ever, &c.

Entry preview:

Full neáh ǽfre þe óðer man very nearly every other man, 1086; P. 217, 29. Gif wé ǽfre wiðsacað deófle, Hml. Th. i. 170, 16. Ǽfre swá hí neár and neár eódon, Hml.

un-scyldig

(adj.)
Grammar
un-scyldig, adj.

innocentguiltlessinnocent of a crime, chargeguiltless in relation to (wið) a personinnocentnot accountable for an ill resultnot responsible

Entry preview:

ne is se yfelwillende and yfelwyrcende ðe ðone unscyldgan wítnoþ ? Bt. 38, 6; Fox 208, 11, 15. Ne syle ðú unscyldigra sáwla deórum ðe ðé andettaþ ne tradas bestiis animas confitentes tibi, Ps. Th. 73, 18.

(adv.)
Grammar
ná, <b>, ;</b> adv.

Nonotnon

Entry preview:

Ðæt ðás láreówas ne sceolan Godes dómas náwðer ne ná wanian, ne ne écan, 81, 4. Ne wandige ná se mæssepreóst nó for ríces mannes ege, 43, 9. Nǽron gé nó mín gemunende, ne gé nó geþohton, Past. 21; Swt. 151, 21. Swá nán óðer ná déþ, Menol.

Linked entries: ne

efesian

(v.)
Entry preview:

Ne gé eów ne efesion neque in rotundum attondebitis comam, Lev. 19, 27. Man ne mót hine efsian oððe besciran non tanget caput ejus novacula, Jud. 13, 5. Seó wolde efsian ǽlce geáre þone sanct, Hml.