Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þreágan

Grammar
þreágan, I.
Entry preview:

add: (i) the object a person Ne ðreáð ús nán monn, ne furðum áne worde ne tǽlð ne verbi quidem ab aliquo invectione laceramiur, Past. 117, 21. Ðonne ðá ealdermenn ðreágeað ðá scyldgan cum delinquentes subditos praepositi corrigtint, 12.

hyge-leás

(adj.)
Grammar
hyge-leás, adj.

Thoughtlesscarelessfoolish

Entry preview:

Thoughtless, careless, foolish Ne geríseþ biscopum ne æt hám ne on síðe tó higeleás [iuncglíc, MS.

nirwan

(v.)
Grammar
nirwan, nirwian; p. de, ode

To constrainrepressblamethreaten

Entry preview:

Ne ne on ðínum yrre ne nyrwa ðú mé neque in ira tua corripias me, Ps. Spl. 37. 1

swǽrness

(n.)
Grammar
swǽrness, (swár-), e; f.
Entry preview:

Ne mæg ic ána eówre swárnissa ( pondus ) and eówre saca ácuman, Deut. 1, 12. heaviness, want of readiness in moving, sluggishness, v. swǽr, Nán hæfignes ðæs líchoman ne nán unþeáw ne mæg eallunga átión of his móde ða rihtwísnesse . . . ðeáh sió swǽrnes

for-gíman

to neglectto neglectto disregard

Entry preview:

Ne sceolde hé nán ðing forgýman ðe ǽfre tó note mehte, ne forða músfellan, Angl. ix. 265, 7. to neglect to do (dat. infin.)

lof-georn

Entry preview:

Ne sý nán man lofgeorn, ne wilnigende þæt his dǽda hálige gesǽde sién, ǽr hié hálige weorðan, R. Ben. 18, 18. Ná hé lof-georn ( but the Latin has prodigus) ne sý, 55, 3

weá-mód

(adj.)
Grammar
weá-mód, adj.

Angry, wrathful, choleric, passionate

Entry preview:

[Ne beo þu wemod ne ouermodi, O. E. Homl. i. 5, 26. Pellican is a leane fowel, so weamod and so wreðful þet hit sleað ofte uor grome his owune briddes, A. R. 118, 8.]

of-munan

(v.)

to recall to mind, recollect

Entry preview:

Ne ofman hé nǽfre nánwuht forðæm nǽfre náuht hé ne forgeat he never recalls anything, for he never forgot anything Bt. 42; Fox 356, 30.

híw-cúþ

(adj.)
Grammar
híw-cúþ, heow-; adj.

Familiar, well known

Entry preview:

Ic ne eom him suá híwcúþ familiaritatis ejus notitiam non habemus, Past. 10, 2; Swt. 63, 5; Herb. 67, 1; Lchdm. i. 170, 13. Se ðe hine selfne híwcúþne ne ongiet Gode qui familiarem se ejus gratiæ esse nescit, Past. 10, 2; Swt. 63, 8.

Linked entry: híred-leóf

á-wácian

(v.)
Entry preview:

Sé bið gesǽlig þe þonne ne áwácaþꝥ þú mé ne, Wlfst. 85, 14. On heora nǽnigum se hiht ne áwácode, Guth. 66, 14. Áwácyge þǽra stapela ǽnig, sóna se stól scylfð, Wlfst. 267, 17. Hý willan þurh deófles láre áwácian, II, 14. Áwácian for wítum, Hml.

Linked entry: wácian

fǽhþ-bót

(n.)
Grammar
fǽhþ-bót, e; f.

Feud-amends, compensation for engaging in a feud or quarrelinimīcĭtiārum compensātio

Entry preview:

Feud-amends, compensation for engaging in a feud or quarrel;inimīcĭtiārum compensātio Ne þearf ǽnig mynster-munuc mid rihte fǽhþbóte biddan, ne fǽhþbóte bétan no minter-monk may lawfully demand feud-amends, nor pay feud-amends, L.

for-specan

(v.)
Grammar
for-specan, p. -spæc, pl. -spǽcon; pp. -specen [for-, specan, sprecan to speak]

To speak in vainspeak negativelydenyfrustra dīcĕrenĕgāre

Entry preview:

Ne sý forspecen ne forswígod let it not be denied nor concealed, L. Ath. v. § 8, 9; Th. i. 238, 15

inne-cund

(adj.)
Grammar
inne-cund, adj.

Internalinward

Entry preview:

Internal, inward Is geornlíce tó behealdenne ðonne hie ða úterran þing dón sculon ðæt hie ne síen ðæm innecundan ingeþonce áfierrede ... hí ðonne lǽtaþ ácólian ða innecundan lufan est vigilanter intuendum, ne, dum cura ab eis exterior agitur, ab interna

mǽgþ

(n.)
Grammar
mǽgþ, e; f.

Importunate desireambition

Entry preview:

Importunate desire, ambition Ðæt mód sǽde ðæt him nǽfre seó mǽgþ and seó gítsung forwel ne lícode, Bt. tit. 17; Fox xii, 24. Cf.

Linked entry: mýgþ

massere

(n.)
Grammar
massere, es; m.

A merchant

Entry preview:

Ne beó ǽnig mangere mid unrihte, ne gítsigende massere, L. Edg. C. 14; Th. ii. 246, 24: L. Ælfc. C. 30; Th. ii. 354, 1

un-dilegod

(adj.)
Grammar
un-dilegod, adj.

Not blotted outnot effaced

Entry preview:

Not blotted out, not effaced Swá se wrítere, gif hé ne dilegaþ ðæt hé ǽr wrát, ðeáh hé nǽfre má náuht ne wríte, ðæt bið ðeáh undilegod, ðæt hé ǽr wrát neque enim scriptor, si a scriptione cessaverit, quia alia non addidit, etiam illa, quae scripserat

wíg-steall

(n.)
Grammar
wíg-steall, es; n.

The part of a church where the altar stands

Entry preview:

Wé lǽraþ ðæt mæssepreósta oþþe mynsterpreósta ǽnig ne cume binnan weohstealle (weófodstealle, v. l. ) búton his oferslipe, ne húru æt ðam weófode, ðæt hé ðǽr þénige búton ðære wǽde, L. Edg. C. 46; Th. ii. 254, 9

maga

(adj.)
Grammar
maga, adj. used as subst.

Powerfulstronga powerful person

Entry preview:

Ne mæg se unmaga ðam magan gelíce byrðene áhebban, L. C. S. 69; Th. i. 412, 7

frécne

(adj.)
Grammar
frécne, adj.
Entry preview:

Ne mæg se man wel sprecan ..., ne biþ þeós ádl hwæþere tó frécne, Lch. ii. 46, 13. Ðý lǽs ðá gongen on suá frécne stíge ne in praecipiti pedem ponant, Past. 41, 7. Ðonne se hirde gǽð on frécne wegas cum pastor per abrupta graditur, 29, 23.

ofer-wist

(n.)
Grammar
ofer-wist, e; f.

Excess in eating

Entry preview:

Excess in eating Sint tó manianne ða ofergífran ðeáh hié ne mǽgen ðone unþeáw forlǽtan ðære gífernesse and ðære oferwiste ðæt hé húru hine selfne ne þurhstinge mid ðý sweorde unryhthǽmedes, ac ongiete hú micel ofersprǽc cymeþ of ðære oferwiste admonendi