Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

timbran

(v.)
Grammar
timbran, timbrian; p. ede, ode.

to build (lit. or fig.)constructto instruct,edifyto cut timber

Entry preview:

Surt. 68, 36. to instruct, edify Hé nówiht elles dyde ðonne ðæt folc mid godcundre láre timbrede nil aliud ageret quam plebem Christi verbo salutis instruere, Bd. 2, 14; S. 518, 10. to cut timber (?).

CÝÐAN

(v.)
Grammar
CÝÐAN, p. ic, he cýðde, cýdde, ðú cýðdest, cýddest; pp. cýðed .

to make known, tell, relate, proclaim, announcenuntiare, annuntiare, narrare, referre, effari, prædicare to declare, reveal, manifest, shew, perform, confess, confirm, testify, prove notum facere, revelare, manifestare, ostendere, perhibere, confiteri, testari, probare

Entry preview:

Ellen cýðan to manifest valour, Beo. Th. 5384; B. 2695. Wundor cýðan to perform a miracle, Elen. Kmbl. 2222; El. 1112: Andr. Kmbl. 1142; An. 571. Ðe me cýþ befóran mannum qui confitebitur me coram hominibus, Mt. Bos. 10, 32: Jn. Bos. 1, 20.

Linked entry: ge-cýðan

un-willa

(n.)
Grammar
un-willa, an; m.

What displeasesdispleasurewhat is not desiredagainst one's willunwillinglynot voluntarilywithout one's consentin despite of one

Entry preview:

What displeases, displeasure, what is not desired Nafa ðú tó yfel ellen, ðeáh ðé sum unwilla on becume; oft brincð se woruld ðone willan ðe bið eft, Prov. Kmbl. 40.

sweðrian

(v.)
Grammar
sweðrian, swiðrian, sweoðerian; p. ode (some instances of the cpd. ge*-*sweðrian, omitted under that word, are given here)
Entry preview:

Hild sweðrode, earfoð and ellen, Beo. Th. 1807; B. 901. Gif mægen swiðrade, Cd. Th. 193, 7; Exod. 242. Nó swiðrode ríce, 256, 12; Dan. 639. Him sweðraden synna lustas sinful joys subsided in him, Exon. Th. 109, 2; Gú. 84.

feld

Grammar
feld, gen. felda (v. Licetfelda)

plainfield

Entry preview:

Ne gesáwon wé nóht elles búton þá wéstan feldas and wudu and dúna be þǽm gársecge nihil praeter desertos in oceano campos, siluasque ac montes, Nar. 20, 10. field as opposed to garden Mid þǽre lactucan þe on felda wixð cum lactucis agrestibus, Ex. 12

hwǽr

(adv.)
Grammar
hwǽr, [or hwær?], hwar; adv.

Whereanywheresomewherewheresoeverwherever

Entry preview:

Elles hwǽr elsewhere, Beo. Th. 277; B. 138. Hý writon hwǽr ánne dóm hwǽr óðerne they wrote at one place one doom, at another another, L.

Linked entries: hwára hwar

sáwel-sceatt

(n.)
Grammar
sáwel-sceatt, es; m.

An ecclesiastical due

Entry preview:

And sáulsceat is rihtast ðæt man symle gelǽste æt openum græfe; and gif man ǽnig líc of rihtscriftscíre elles hwár lecge, gelǽste man sáulsceat swá ðéh intó ðam mynstre ðe hit tó hýrde, L.

Linked entry: sáwel-gescot

tól

(n.)
Grammar
tól, es; n.

a tool,implement,instrumenttools,machinery,apparatus

Entry preview:

Hwæt is hit elles bútan getimbrunga and tól háligra manna (instrumenta virtutum), R. Ben. 133, 9. Ðis synt ða lára and ða tól gástlíces cræftes, L. E. 21; Th. ii. 418, 17.

Linked entry: tohl

wíg-bed

(n.)
Grammar
wíg-bed, wí-bed, wió-bed, -bud, wié-bed, weó-bed, -bud, weófod (-ed, -ud), wéfod, es, also -beddes; n. (generally, but se weóbud, Past. 33; Swt. 217, 21, and pl. wíbedas, Bd. 5, 20; S. 641, 42)

An altar

Entry preview:

Hwæt elles getácnaþ ðæt weóbud búton ryhtwisra monna sáula? ... Wæs eall sió offrung uppe on ðæt wiébed (wióbud, Cott. MSS.) bróht, Past. 33; Swt. 217, 19-25. Ðæt weóbud, 219, 3. Wígbed, Bd. 2, 3; S. 504, 39. Ðæt weófud (-od, MS. A.: wígbed.

BLÓSTMA

(n.)
Grammar
BLÓSTMA, blósma, an; m.

A BLOSSOM, bloom, flowerflos

Entry preview:

Ellenes blósman genim take blossoms of elder, L. M. 2, 59; Lchdm. ii. 288, 2.

Linked entry: blóstm

Lǽden

(n.)
Grammar
Lǽden, es; n.

Latinspeechlanguage

Entry preview:

Ǽfre se ðe áwent of Lédene on Englisc, ǽfre hé sceal gefadian hit swá ðæt ðæt Englisc hæbbe his ágene wísan, elles hit biþ swíðe gedwolsum tó rǽdenne ðam ðe ðǽs Lédenes wísan ne can, Ælfc. Gen. Thw, 4, 5-11.

Linked entries: Léden lýden

deáþ

Entry preview:

Hwæt is ꝥ líf elles buton lytelu ylding þæs deáþes?, Bl. H. 59, 28. Ealle men geendiaþ on þám deáþe, Bt. 11, 2; F. 34, 35. Heó þone deáþ forleás, and ꝥ éce líf gemétte, Hml.

rǽran

(v.)
Grammar
rǽran, p. de
Entry preview:

Ne cúðon firena fremman ... elles ne ongunnon rǽran on roderum nymþe riht and sóð, Cd. Th. 2, 18; Gen. 21. Geflitu rǽran, Elen. Kmbl. 884; El. 443.

Linked entry: hebban

talu

(n.)
Grammar
talu, e; and indecl.; f.

a tale, talk, story, accounttalk, discussion, disputea charge, claiman excuse, a defenceas a law term, a case (as regards either plaintiff or defendant), an action,a tale, list, series

Entry preview:

Hé begeat swíðe mycelne sceatt of his mannan ðǽr he mihte ǽnige teale tó habban oððe mid rihte oððe elles where, rightly or otherwise, he could advance any claim to what he exacted, Chr. 1085; Erl. 219, 11. an excuse, a defence Míne gebróðra, hwilcere

magan

Entry preview:

Gyf hit ðonne elles funden sý, ðonne mæg ꝥ forfangfeoh leóhtre beón, 226, 5. Ic hæbbe gecoren and míne witan hwæt seó steór beón mæge, 276, 31. <b>IV 3 c.

unc

(pronoun.)
Grammar
unc, dat.: unc, uncet (-it), acc.: uncer; gen.

Us twome and theeme and him

Entry preview:

Ne nǽfre uncer áwþer his ellen cýðde, Exon. Th. 496, 29; Rä. 85, 22. Grammar unc, with numeral forms Ic wið ðé sceolde for unc ánum twám ǽrendsprǽce ábeódan, Exon. Th. 472, 12; Rä. 61, 15. Unc mǽran twám, 496, 6; Rä. 85, 10.

Linked entries: uncet ungc wit

hycgan

(v.)
Grammar
hycgan, hycgean; p. hogde.

take thoughtbe mindfulthinkconsidermeditateto intendpurposedetermineendeavourstriveto hope

Entry preview:

Hycgan on ellen, Cd. 154; Th. 191, 22; Exod. 218: Micel is tó hycganne wísfæstum menn hwæt seó wiht sý to a sagacious man it is a great subject for thought what the creature may be, Exon. 107 b; Th. 411, 14; Rä. 29, 13.

ge-beódan

Entry preview:

Ic him Geáta sceal eafoð and ellen gebeódan, B. 603. þé gúðgewinn geboden wyrðed, An. 219

túdor

(n.)
Grammar
túdor, tuddor, es; n.
Entry preview:

Ðonne ðæt flǽsc náuht elles ne sécþ búton túdor nisi fructum propaginis non quaerere, Past. 51; Swt. 399, 5. God weorðaþ eorþan tuddor, Exon. Th. 43, 13 ; Cri. 608. of animals Wócor eorðan túdres every kind of animal, Cd.

Linked entry: tuddor

ge-flít

Grammar
ge-flít, l. ge-flit,
Entry preview:

Hwí biþ elles ǽlce dæg swelc seófung and swelce geflitu and gemót and dómas unde forenses querimoniae ?, Bt. 26, 2 ; F. 92, 16. Geflitum negotiis, An. Ox. 539I.