on-findan
to find out, discover, detect ⬩ to find out from experience, become aware of, perceive, be sensible of ⬩ to meet with, experience, suffer
Entry preview:
Gif hé wæccende weard onfunde búan on beorge, Beo. Th. 5675; B. 2841. Gif hwylc brððor on lytlum gyltum byþ onfunden, R. Ben. 49, 2. to find out from experience, become aware of, perceive, be sensible of Ic onfinde experiar, Wrt. Voc. ii. 32, 7.
Linked entries: and-findan an-findan in-findan
wacan
To wake ⬩ to come into being ⬩ be born ⬩ spring
Entry preview:
Th. 167, 10; Gen. 2763: Beo. Th. 3925; B. 1960. Of ðam eorle wóc unrím þeóda, Cd. Th. 99, 15; Gen. 1646: 98, 29; Gen. 1637: Beo. Th. 2535; B. 1265. Ðæm feówer bearn in worold wócun, 119; B. 60. Wócon, Cd. Th. 131, 31; Gen. 2184.
gum-cyst
Manly virtue ⬩ excellence, munificence,liberality
Entry preview:
Manly virtue or excellence, munificence,liberality Ðú ðé lǽr be ðon gumcyste ongit learn from that, understand liberality, Beo. Th. 3450; MB. 1723.
beddian
To prepare or make a bed ⬩ sternere
Entry preview:
To prepare or make a bed; sternere Ic strewige, oððe beddige I make or prepare a bed, Ælfc. Gr. 28, 1; Som. 30, 34. Féde þearfan, and beddige him feed the needy, and make a bed for them, L. Pen. 14; Th. ii. 282, 16
fyrn-gewrit
An ancient writing ⬩ old scripture ⬩ vĕtus vel prisca scriptūra
Entry preview:
An ancient writing, old scripture; vĕtus vel prisca scriptūra Ðý-læs toworpen síen fród fyrngewritu lest the wise old scriptures should be overturned, Elen. Kmbl. 861; El. 431.
merigen
Entry preview:
Ben. 47, 9. add Swá swá ꝥ godspel sægð : 'Ne þenc þú be mergene,' Hml, S. 31, 57. Heó swór ꝥ Helias sceolde ðæs on mergen (merigen, v. l. ) sweltan, 18, 158
heals
The neck, the prow of a ship ⬩ collum, amplexatorium ⬩ neck, part of the bow of a ship
Entry preview:
Gehæfted be ðdam healse fastened by the neck, Cd. 19; Th. 24, 29; Gen. 385. Heals ealne ymbeféng he clasped all the neck, Beo. Th. 5376; B. 2691. Lét his francan wadan þurh ðæs hysses hals he let his weapon pass through the man's neck, Byrht.
Linked entry: hals
ge-ásyndrod
Entry preview:
Ben. interl. 43 substitute Hé geásindrod fram geférrǽdene [ealra] reordige ána sequestratus a consortio omnium reficiat solus, R. Ben. I. 77, 13
a-wyrcan
To do ⬩ effect ⬩ facere ⬩ agere
Entry preview:
Ðæt ðú me gewissige bet ðonne ic awyrhte to ðé that thou wouldest direct me better than I have done towards thee, Bt. 42; Fox 260, 6
ge-andwerdian
To present ⬩ bring before one ⬩ præsentāre
Entry preview:
Geandweardod beón præsentātus esse, præsentāri, R. Ben. 7. Giondweardad præsentātus, Rtl. 4, 28
neód-laðu
Earnest, hospitable invitation
Entry preview:
(cf. him wæs ful boren and freóndlaðu wordum bewægned, 2389; B. 1192), Beo. Th. 2644; B. 1320
ge-méde
Entry preview:
Eádgár cyning beád ǽlcon his þegna þe énig land on þan lande hafde, ꝥ hí hit ofeódon be þes biscopes gemédon ( in conformity with the bishop's will) oððe hit ágefon. 295, 12.
hyge-leás
Entry preview:
Add: of persons, (i) senseless, Gen. 51 (in Dict.). spiritless (f), without courage Be milte wærce . . . tácn ðǽre ádle hú higeleáse hí beóð (cf. the section to which this heading refers: Tácn þǽre ádle hú híwleáse hié beóð . . . þá men beóð mægre and
bedd-reáf
bed-clothes
Entry preview:
bed-clothes
cnyllan
Entry preview:
L. 7, 7, 8. to strike, ring a bell Þonne þone óðerne cnyll cnylð (þonne mon eft cnylle, R. Ben. 74, 7) dum secundum signum pulsaverit, R. Ben. I. 82, 13. Þænne se cyrcwerd tácn cnylle, Angl. xiii. 398, 475.
nytt
Entry preview:
ea bene uti, 16, 21.
Róm-pening
Entry preview:
Sig ǽlc Rómpenig ágifen be Petres mæssedæge ǽiþer ge uppon lande ge on ǽlcan porte, Shrn. 208, 32. Rómpenegas (cf. seó ǽlc heorþpenig ágifen be Petres mæssedæg, 116, 4), Wulfst 113, 11.
Linked entry: Róm-feoh
murnan
To mourn ⬩ be sad ⬩ be anxious ⬩ To mourn ⬩ lament ⬩ to care about ⬩ regard
Entry preview:
To mourn, be sad, be anxious Gif ðú ðonne heora þegen beón wilt and ðé heora þeáwas líciaþ tó hwon myrnst ðú swá swíðe si probas, utere moribus, ne queraris, Bt. 7, 2; Fox 18, 7. Sélre biþ ǽghwæm ðæt hé his freónd wrece, ðonne hé fela murne, Beo.
bist
art, shalt be ⬩ es, eris,
Entry preview:
art, shalt be; es, eris, Bd. 5, 19; S. 640, 43: Ælfc. Gr. 25; Som. 26, 28; 2nd pers. pres. and fut. of beón