un-wís
Entry preview:
Unwíse láreówas cumaþ for ðæs folces synnum. Forðon oft for ðæs láreówes unwísdóme misfaraþ ða hiéremenn, and oft for ðæs láreówes wísdóme unwísum hiéremonnum bið geborgen.
þǽr-út
Entry preview:
MSS.) hé wæs ábisgod ymb ðæs folces ðearfe, Past. 16; Swt. 101, 25
Linked entry: þǽr-inne
feós
- Ors. 2, 4 ;
- Bos. 43, 15: Chr. 999 ;
- Erl. 134, 36: Bt. 14, 2 ;
- Fox 44, 22 ;
Entry preview:
of feoh
here-téma
Entry preview:
Hereðreátas choortes, Wrt. Voc. ii. 21, 53. For ' cohortes, Lye' substitute:
hinder-geap
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
un-sǽlan
To untie ⬩ unbind ⬩ loose
Entry preview:
To untie, unbind, loose Git moeteþ æsul gesǽlde and folan mid hire, unsǽleþ ( solvite ), Mt. Kmbl. Rush. 21, 2. Onlésed, unsǽled desolutus, i. liberatus, Wrt. Voc. ii. 139, 29. Unmidled vel unsǽled effrenus, 142, 60
begen
Entry preview:
and add Þæt gefeoht wæs gedón mid micelre geornfullnesse of þǽm folcum bǽm ( utrimque) and þǽr wǽron þá cyningas bégen (ambo reges ) gewundod, Ors. 3, 9; S. 126, 1-3. Gedó bégea emfela on ampullan, Lch. ii. 30, 18
un-treówþ
Bad faith ⬩ perfidy
Entry preview:
Bad faith, perfidy Ða Dænescan, ðe wæs ǽrur geteald eallra folca getreówast, wurdon áwende tó ðære méste untríwðe and tó ðam mǽsten swicdóme ðe ǽfre mihte gewurðan, Chr. 1086; Erl. 223, 7. Antigones forlét ðæt setl.
be-dydrian
to delude ⬩ to conceal from (wið)
Entry preview:
[Itt maȝȝ þe wrecche follc forrblendenn and bididdrenn, Orm. 15391.]
Linked entry: bedrian
ge-sceððan
Entry preview:
The infinitive 'sceaðan' also occurs. Corresponding to Icel. skeðja, skaddi is sceððan, sceðede. There is besides the weak verb 'sceaðian,' which corresponds to Icel. skaða, skaðaði, or O. H. Ger. scadón, scadota. With
ǽ-wyrp
Entry preview:
Add: a casting away, what is cast away Ic eom manna hosp and folces ǽwyrp, R. Ben. 29, 13. (an) abortion Wíf seó þe tó ǽwyrpe gedó hire geeácnunga mulier quae utero con-ceptum excusserit , Ll. Th. ii. 154, 15
Linked entry: wyrp
sceád-wís
Entry preview:
Se scádwís geréfa sceal ǽgðer witan ge hláfordes landriht ge folces gerihtu, Angl. ix. 259, 3. Mid hú sceádwísre lufe manncynna ealdor for úre edstaðelunge þǽre róde gealgan underféng, Hml. Th. i. 588, 88
be-lífan
Entry preview:
Hig ealle in on þá burh fóron þæt ðǽr nánþyng þæs folces wyðútan belyfen næs, St. And. 34, 14. to be left, not to be taken away, to survive Hyt tófléwð swá ðæt þǽr nánwiht belífeð búton þá bán, Lch. i. 242, 27.
hreám
Entry preview:
Þæt folc fleáh áfirht for heora hreáme omnis Israel fugit ad clamorem pereuntium, Num. 16, 34: Hml. S. 13, 229. Se sceocca sóna fordwán mid swíðlicum reáme, swá ꝥ ðá munecas micclum áfyrhte wurdon áwrehte, 6, 316.
CAWEL
Entry preview:
H.] leáf fold it in the leaf of a cabbage, Herb. 14, 2; Lchdm. i. 106, 17. L. M. 1, 46; Lchdm. ii. 114, 22: 2, 24; Lchdm. ii. 214, 23. Sele him etan geso-denne cawel on gódum broþe give him colewort to eat sodden in good broth, L.
Linked entry: cál
clam
mud, clay ⬩ malagma, lutum ⬩ a bandage ⬩ chain, net, fold, prison ⬩ vinculum
Entry preview:
Mid heardum weorcum clames operibus duris luti, Ex. l, 14. a bandage, what holds or retains, as a chain, net, fold, prison; vinculum He ðé clamme belegde he loaded thee with a chain, Andr. Kmbl. 2386; An. 1194. Of ðǽm clammum with tnose chains, Bt.
Linked entries: CLOM helle-clam
wrǽc
Vengeance
Entry preview:
Þatt was mikell wræche, þatt all follc for till helle, Orm. 19 ; don wreche (rimes with speche, leache, teche), Misc. 143, 56 ; tak wreche (rimes with preche), Alis. 2858: but there appears to be no instance in Old English of a nominative wrǽc which is
ge-myndelic
Entry preview:
Godes folce riht bodian sculon, Wlfst. 283, 7. Gemindelic gehádedum mannum, 304, 2. Gemyndelice exortatoria, Wrt. Voc. ii. 145, 74. that preserves the memory of something Gemyndelic memoriale, Bl. Gl. Eówres gemyndelican memoriale, Wrt.
Linked entry: ge-myndiglic
cyne-dóm
royal dominion or power, kingdom, realm ⬩ imperium, regnum, sceptrum, potestas
Entry preview:
Ðætte ryhte cynedómas þurh úre folc gefæstnode wǽron that just royal governments might be settled throughout our people, L. In. pref; Th. i. 102, 9
Linked entry: cyning-dóm
land-leód
Entry preview:
Ðæt folc eal ðæt ðǽr tó láfe wæs ðara landleóda beág tó Eádwearde cyninge the people, all that remained of the inhabitants of the district, submitted to king Edward, 921; Erl. 108, 1. Hé wæs ðæs cynges swica and ealra landleóda, 1055; Erl. 189, 4.
Linked entry: leód