Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eorg

(adj.)

weaksegnis

Entry preview:

weak; segnis Dam eorgan Sisaran to the weak Sisera, Jud. 5; Thw. 156, 8

úre

(adj.; pronoun.)
Grammar
úre, adj. pronoun.

ourours

Entry preview:

Álése úre sáule, Blickl. Homl. 101, 10: 33, 13. Ge ge úre fæderas, Gen. 46, 34. Sió án ræst eallra úrra (úra, Met. 21, 14) geswinca, Bt. 34, 8; Fox 144, 27. Be ðære hǽlo úirra sáwla, L. In. pref.; Th. i. 102, 8: Exon.

a-fyllan

(v.)
Grammar
a-fyllan, = a-fellan; p. de; pp. ed; v. a. [a, fyllan, fellan to fell]

To fellto strike or beat downto overturnsubvertlay lowabolishslaycædereoccidereprosterneredejiceredemoliricomprimereabrogare

Entry preview:

B. afylle] on wuda wel monega treówa if any one fell in a wood a good many trees, L. In. 43; Th. i. 128, 19. Drihten afylþ ðíne fýnd the Lord will strike down thine enemies, Deut. 28, 7. Hí to eorþan afyllaþ ðé ad terram prosternent te, Lk.

á-þweán

Grammar
á-þweán, pp.-þwagen,-þwægen,-þwogen.

to washcleanse an object from impurityto wash impurity from an object

Entry preview:

Bið suíðe wel áðwægen sió wund, 259, 25. Mid fulluhte áþwagen (áðwogen, v.l.) fram his dǽdum, Hml. S. 27, 194. Hé bið áðwogen fram his synnun, Hml. Th. i. 472, 5. Hé hæfde hyra fét áþwogene, Jn. 13, 12: Hml.

Linked entry: on-þweán

mǽg-bót

(n.)
Grammar
mǽg-bót, e; f.

The 'bót' paid to the kinsman of a slain man for the slaying of the latter

Entry preview:

Weaxe sió bót be ðam were swá ilce swá sió manbót déþ ðe ðam hláforde sceal . . .

ge-dreccan

Entry preview:

Manege scíran wurdon þærle gedrehte þurh þone weall þe hí worhton the building of the wall proved very burdensome, Chr. 1097; P. 234, 6.

on-warian

(v.)
Entry preview:

to take heed, beware Is ús tó behealdanne, þæt onwarigan þæt þǽra yfela and þǽra unríhta ne sý tó feala, Verc. Först. 105, 4. Is mycel þearf ǽghwylcum men tó onwariganne þæt hé þis symle hæbbe on gemyndum, 109, 10

Linked entry: warian

wín-drync

(n.)
Grammar
wín-drync, es; m.

Wine

Entry preview:

þeáh rǽdaþ ðæt munecum tó wíndrince (-drynce, -drence, v. ll.) náht ne belimpe licet legamus uinum monachorum non esse, R. Ben. 64, 21

Linked entries: wín-drenc wín-gedrinc

CÓC

(n.)
Grammar
CÓC, es; m.

A COOK; coquus

Entry preview:

Voc. 82, 50 Hwæt secgaþ we be cóce quid dicimus de coquo? Coll. Monast. Th. 29, 5. Hí cócas gehyrstan cooks roasted them Ps. Th. 101, 3

clerc

(n.)
Grammar
clerc, cleric, clerec, es; m. [Lat. Clericus = κληρικός belonging to the clergy, clerical]

A CLERK, clergyman, generally a deacon or priestclericus

Entry preview:

We lǽraþ ðæt preósta gehwilc to sinoþe hæbbe his cleric we enjoin that every priest at a synod have his deacon, L. Edg. C. 4; Th. ii. 244, 14. Hí wǽron ealle ðæs cynges clerecas they were all the king's clergy, Chr. 1085; Erl. 218, 22

Linked entry: cliroc

eáðe

(adv.)
Grammar
eáðe, sup. eáðost. -ust; adv.

Easily, readily, soon, perhapsfacĭlĭtor

Entry preview:

We ðé eáðe gecýðaþ síþ userne we readily proclaim our adventure to thee, Andr. Recd. 1721; An. 861. Hwá mæg eáðost [eáðust MS. B.] ða dúru ontýnan who may most easily open the door? Salm. Kmbl. 71; Sal. 36: Cd. 174; Th. 219, 6; Dan. 50: Ps.

for-gieldan

(v.)

to pay forrepayrequitereddĕre

Entry preview:

We ðé nú willaþ womma gehwylces leán forgieldan we will now pay thee retribution for every crime, Exon. 41 a; Th. 137, 16; Gú. 560: 117 a; Th. 450, 1; Dóm. 81. Forgield me ðín líf give me thy life, 29 b; Th. 90, 20; Cri. 1477.

níd-behéfe

(adj.)
Grammar
níd-behéfe, adj.

Necessaryneedful

Entry preview:

In Godes lofe and in nýdbehéfum weorcum sceolon gewunigan, L. E. I. 42; Th. ii. 438, 31. habbaþ ða nýdbehéfestan ánunga áwritene, Boutr. Scrd. 23, 12

Linked entry: níd-behóf

ge-bylded

(v.; part.)
Grammar
ge-bylded, -bælded, -byld; part. [ge-, byldan to make bold]

Emboldenedencouragedanimatedcorrōbĕrātusanĭmātus

Entry preview:

Hý wǽron gebylde they were encouraged, Ors. 4, 1; Bos. 77, 25. We us bletsiap gebylde ðurh God we bless ourselves emboldened by God, H. R. 105, 17

á-fandian

(v.)
Entry preview:

Ne sceole ná biddan þæt God úre ne áfandige, Hml. Th. i. 268, 10. with acc. Þ;us áfandode God his gecorenan, ná swylce hé nyte heora ingehýd, Angl. vii. 52, 500. Iób wearð áfandod þurh þone deófol, Ælfc. T. Grn. 10, 44.

feónd-scipe

(n.)
Entry preview:

wǽron ealle swá on ánum freóndscype swá on ánum feóndscype that we should all be united alike in friendship and in enmity, Ll. Th. i. 234, 22.

ge-lómlíce

(adv.)
Entry preview:

Add: of action, frequently, constantly mynegiað ǽlcne getreówfulne man, ꝥ hé gelómlíce lufige cumlíðnysse and nánum cuman ne forbeóde ꝥ hé ne móte on his húse gerestan, Hml. A. 147, 82.

heóflan

(v.)
Entry preview:

Þænne heófiað ꝥ yfele dydon dum plangimus quod male gessimus, Scint. 47, 17. Árleás sáwl byð heófud inpia anima plangitur, 42, II

ofer-irnan

Entry preview:

Add willað nú mid sumere scortne trahtnunge þás rǽdinge oferyrnan, and geopenian, gif heó hwæt dígles on hyre hæbbende sý, Hml. Th. i. 388, 30. willað þás þing mid sceortre race oferyrnan, Angl. viii. 318, 43

on-lútan

Entry preview:

noldon tó ðǽm spore mid úre móde onlútan, 5, 18