ge-mengan
Entry preview:
To mingle, commingle, mix, blend, confuse, unite, join, combine; miscēre, commiscēre, confundĕre, consŏciāre, infĭcĕre Ðæt he wísdóm mǽge wið ofermetta gemengan that he may mingle wisdom with sensuality, Bt. Met. Fox 7, 16; Met. 7, 8.
Linked entries: ge-mægnan ge-mæncgan ge-mencgan ge-mincged
scop
Entry preview:
Terrentius se mǽra Cartaina scop Terentius comicus, 4, 10 ; Swt. 202, 26. Geríseþ gód scop gumum. Exon. Th. 341, 18 ; Gn. Ex. 128. Scop hwílum sang hádor on Heorote, Beo. Th. 997 ; B. 496. Hróðgares scop, 2137 ; B. 1066 : Exon.
Linked entry: sceop
þrǽl
Entry preview:
Ðeáh þrǽla hwylc hláforde æthleápe and of cristendóme tó wícinge weorðe, and hitæfter ðam eft geweorðe, ðæt wǽpngewrixl weorðe gemǽne þegene and þrǽle, gyf þrǽl ðæne þegen fullíce áfylle, licge ǽgylde ealre his mǽgðe; and gyf se þegen ðæne þrǽl, ðe hé
eardian
Entry preview:
H. 11, 28. of beasts Stréd þǽr nǽdran eardien, Lch. i. 366, 9. of things Ꝥ þǽr mæge yfelu uncyst eardian, Bl. H. 37, 10. trans. To inhabit, occupy a country Þæt is seó þeód þe Wihtland eardað gens quae Vectam tenet insulam, Bd. 1, 15; Sch. 41, 18
ge-þyld
Entry preview:
Ꝥ mægn þǽre geþylde, Gr. D. 20, 16. Wundorlicre geþylde man, 283, 18. Tó ðǽre geðylde, Past. 222, 8. Ðá geðyld ðe is módur ealra mægena, 215, 19: 222, 25: 219, 13. Ðá geðylde ðe is módur ealra mǽgena, 214, 19: 217, 18: 219, 10: Gr.
on-secgan
to sacrifice, offer ⬩ to deny, renounce, abjure
Entry preview:
Ger. antsagén renunciare, abjurare, excusare: Ger. ent-sagen) Gif mon síe dumb oððe deáf geboren ðæt hé ne mǽge his synna onsecggan (-sæcgan, MS. H.; ætsacan, MS. B.) ne andettan, béte se fæder his misdǽda, L. Alf. pol. 14; Th. i. 70, 15
ge-
- p. 48 of O. E. T.
- Corpus Gloss.
- 2152
- Wrt. Voc. ii. 53, 73.
- Erf. 75
- Ep. 228.
- Durham Ritual
Entry preview:
Add:
lǽran
To teach ⬩ instruct ⬩ educate ⬩ to preach ⬩ to exhort ⬩ admonish ⬩ advise ⬩ persuade ⬩ suggest
Entry preview:
Se mæg hine sylfne be ðare bysene lǽran he may teach himself by this example, 101, 6. Hé ongan lǽran tó healdenne ða þing, Bd. 4, 5; S. 571, 41. Lange sceal leornian se ðe lǽran sceal long must he learn who is to teach, L. Ælfc.
ge-unnan
Entry preview:
Gewunna ł sella ( exhibebit ) mé mǽ ðon tuelf hergas engla, Mt. L. 26, 53. God hæfð geunnen ðone wurðmynt his gecorenum, Hml. Th. i. 366, 16. Hí habbað geunnen twá land in tó ðǽre hálgan stówe, C.
CÍÞ
a CHIT, sprout, germ, sprig, mote ⬩ germen, festuca ⬩ seed ⬩ crementum
Entry preview:
Cunna hwæðer ðú mǽge adón ðone cíþ of ðínes bróður eágan try if thou canst remove the mote from thy brother's eye, 33, 6; Hat. MS. 43a, 6. seed; crementum Cýþ crementum, Glos. Brux. Recd. 38, 7; Wrt. Voc. 64, 16.
lama
Lame ⬩ maimed ⬩ crippled ⬩ weak ⬩ paralysed ⬩ palsied ⬩ paralytic
Entry preview:
Án mǽden seó wæs lama puella paralytica, Bd. 3, 9; S. 533, 5. Hé wæs lama and eallra his lima þénunge benumen deficiente penitus omni membrorum officio, 5, 5; S. 617, 37.
ge-mearcian
To mark, point out, describe, assign, appoint, determine ⬩ nŏtāre, signāre, designāre, assignāre, constĭtuĕre, decernĕre
Entry preview:
Ðú him mete sylest, mǽla gehwylce, and ðæs tídlíce tíd gemearcast to das escam illis in tempŏre opportūno, Ps. Th. 144, 16.
Linked entry: ge-mercian
sweotole
Entry preview:
Hwæðer ðú hit á sweotolor ( any more clearly ) ongiton mǽge, Bt. 34, 4; Fox 138, 16. Swá hé hit sweotolost and andgitfullícost gereccan mihte, Bt. proœm.; Fox viii, 4
ge-bedda
Entry preview:
Mǽden swilcere gebyrde þe his (Ahasuerus) gebedda wǽre, Hml. A. 94, 74. Se cásere and his manfulla gebedda, Hml. S. 31, 652. Eádleofu his gebedde, C. D. iii. 50, 3. Eádgár cyning þá his gebeddan betǽhte, Lch. iii. 440, 15.
ge-brecan
Entry preview:
Hé eall þæt mægn þæs áwyrgedan gástes on him gebræc, Guth. 60, 5. intrans. with prep.
hweogol
Entry preview:
Wénst þú ꝥ ðú ꝥ hwerfende hweól þonne hit on ryne wyrþ mæge oncyrran ? fortunae e rigendum dedisti. . . Tu vero votventis rotae impetvm retinere conaris? Bt. 7. 2 ; F. 18, 35.
Linked entries: sceard-hweogol hwegl
ge-seón
To see ⬩ videre, conspicere
Entry preview:
Ic mæg geseón hwǽr he sylf siteþ I can see where he himself sits, Cd. 32; Th. 41, 34; Gen. 666
Linked entry: ge-sión
under-standan
to understand ⬩ have insight into ⬩ to understand ⬩ perceive ⬩ know certainly ⬩ to understand in such and such a sense ⬩ to conceive of ⬩ consider ⬩ to accept as correct ⬩ to observe ⬩ notice ⬩ consider
Entry preview:
Grammar under-standan, with prep. ymbe : -- Ne mæg nán gesceaft fulfremedlíce smeágan ne understandan ymbe God ... Englas ne magon fulfremedlíce understandan ymbe God, Homl.
Linked entry: for-standan
elles
otherwise ⬩ differently ⬩ elsewhere ⬩ else ⬩ else
Entry preview:
Ox. 2, 252. else, under other conditions Ne mæg ðæt scip nó stille gestondan, búton hit ankor gehæbbe, oððe mon mid róðrum ongeán tió; elles hit gelent mid ðý streáme, Past. 445, 13. else, as an alternative Wæs his seó æþeleste ræst on his hǽran oþþe
ge-wuna
Entry preview:
Ðisse eorðlican drohtunge gewuna humanae conversationis usus, 169, 7. a (person's) habitual action, a habit, custom Ic wát ꝥ nán gewuna ne mæg nánum men beón onwended, ꝥ þæt mód ne sié be sumum dǽle onstyred omnis subita mutatio rerum non sine quodam