Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mǽrþu

Grammar
mǽrþu, <b>. I.</b>
Entry preview:

Tó þám geweorce bróhte ꝥ folc gold and seolfor and deórwirþe gimstánas and menigfælde mǽrþa, Ælfc. Gen. Thw. 3. 31

récels-reóce

(n.)
Grammar
récels-reóce, (?), an; f.
Entry preview:

Burning incense On ðone tíman man offrode on ðære ealdan ǽ, and mid récelsreócan on ðam temple ðæt weofod georne weorðode, Btwk. 218, 8

Linked entry: reóce

un-tígan

(v.)
Grammar
un-tígan, p. de

To untieunbindloose

Entry preview:

To untie, unbind, loose Ic unbinde oððe untíge soluo, Ælfc. Gr. 28; Zup. 177, 7. Ne untígð ( soluit ) eówer ǽlc on restedæge his oxan oððe assan fram ðære binne? Lk. Skt. 13, 15. Gyt gemétaþ assan folan getíged ... untígaþ hyne.

hwít

(n.)
Grammar
hwít, es; n.
Entry preview:

Fæst ǽlc dæge tó nónes and tó ánes métes búton sunnandæg, and forgá hwít, Wlfst. 289, 25. Cf. Ðá ðé on þás hálgan tíde magon cýse and ǽgra and fisc forgán, swíþe heálic fæsten ꝥ bið, Ll. Th. ii. 438, II.

orf

(n.)
Grammar
orf, es; n.

Cattle, live stock

Entry preview:

Cattle, live stock Ǽlce geáre byþ orf ácenned, and mennisce menn tó mannum ácennede, ða ðe God gewyrcþ swá swá he geworhte ða ǽrran. Hexam. 12 ; Norm. 20, 20. Cuce orf, L. Edg. S. 8 ; Th. i. 274. 25.

HLÚD

(adj.)
Grammar
HLÚD, adj.

LOUD, sonorous

Entry preview:

Hlúddra sang chorea, Ælfc. Gl. 34; Som. 62, 47; Wrt. Voc. 28, 28. Ðæt ár ðonne hit mon slihþ hit biþ hlúdre ðonne ǽnig oðer ondweorc aes dum percutitur amplius metallis celeris sonitum reddit, Past. 37, 3; Swt. 267, 24. Hlúdast, Menol. Fox 467; Gn.

dúru-weard

(n.)
Grammar
dúru-weard, dúre-weard, -werd, es; m.

A door-keeper jānĭtor, ostiārius

Entry preview:

Ælf. C. 11; Th. ii. 346, 28-30

Linked entry: dúre-weard

for-rǽdan

(v.)
Grammar
for-rǽdan, p. -rǽdde; pp. -rǽded; or p. -reord, -réd; pp. -ræden,

to give counsel againstto condemnplot againstdeprive by treachery, wrongcondemnāreinsĭdias părāre

Entry preview:

Gif man gehádodne man forrǽde æt feó oððe æt feore if any one wrong a man in holy orders as to money or as to life, L. C. S. 40; Th. i. 400, 5: L. E. G. 12; Th. i. 174, 6

neoþera

(adj.)
Grammar
neoþera, niþera; adj. (without a positive form)

Lower

Entry preview:

Ða niþemestan ic gebrenge æt ðám héhstan, and ða héhstan æt ðám niþemestan, Bt. 7, 3; Fox 20, 35. Gé underþiódaþ eówre héhstan medemnesse under ða eallra nyþemestan gesceafta, 14, 2; Fox 44, 34. On ða neoþemestan helle wítu, Blickl. Homl. 185, 6

Linked entries: niþemest niþera

scyldigung

(n.)
Grammar
scyldigung, scyldgung, e; f.
Entry preview:

A criminal charge Be ðon ðe scyldgunge bǽde æt ofslegenum.

Linked entries: scyldgung scyldung

dún

Entry preview:

Æt þǽre dúne þe man hǽt Assandún, Chr. 1016; P. 152, 12. Æt ðǽre dune þe mon hǽtt Morotthonie ( campis Marathoniis ), Ors. 2, 5; S. 78, 25.

finger

Entry preview:

Æt þám ó ðrum táum healf gelde, eal swá æt þám ingrum ys cwiden, Ll. Th. i. 20, 4. Add

of-þyncan

Grammar
of-þyncan, Add: <b>I a.</b>
Entry preview:

<b>II a</b> :-- Ðonne hé hit eft ofman, ðonne ofðyncð him ðæs ilcan ðe hé ǽr forbær, and bið eft onǽled mid ðý fýre ðæs sáres, Past. 225, 19.

on-fón

Entry preview:

</b> add :-- Sum geréfman wǽre þára þe onfénge ánum mægdene æt fullwihte quidam curialis juvenculam in baptismate suscepit, Gr. D. 308, 13. Hé náh mid rihte ǽniges mannes æt fulluhte tó onfónne ne æt bisceopes handa, Wlfst. 39, 17.

un-riht

(adj.)
Grammar
un-riht, adj.

Wrongevilbadunjustunlawfuldepravedperverse

Entry preview:

Unryhtre ǽ unlawful marriage, Exon. Th. 260, 14; Jul. 297. Hé gedwolan fylde, unrihte ǽ idolatry, Elen. Kmbl. 2081; El. 1042. Ic wundrige for hwí swá rihtwís déma ǽnige unrihte gife wille forgifan, Bt. 38, 3; Fox 202, 10.

Linked entry: un-reht

cliwen

(n.)
Grammar
cliwen, clywen, cleowen, cliowen, es; n. [cliwe = clywe]

A clewa ball of thread, ballglomus, globus

Entry preview:

Clywen glomus, Ælfc. Gl. 28; Som. 61, 5; Wrt. Voc. 26, 4. Cleowen glomer, globellum, Ælfc. Gl. 111; Som. 79, 68; Wrt. Voc. 59, 37. Án cliwen gódes nettgernes one ball of good net-yarn, Cod. Dipl. Apndx. 461; A. D. 956; Kmbl. iii. 451, 7.

ge-wilnian

(v.)
Grammar
ge-wilnian, -wilnigan, to -wilnienne; p. ode; pp. od [wilnian to desire]

To wishdesireexpectseekstrive forcŭpĕreconcŭpiscĕredesīdĕrāreexpĕtĕreambīre

Entry preview:

Gewilnod ambĭtus, Ælfc. Gr. 30, 5; Som. 35, 10

Linked entry: wilnian

hæc

(n.)
Entry preview:

Ðæt is, ǽrest of ðáre ealden hæcce æt freoðene felde . . . eft intó ðǽre ealdan hæcce . . . tó ðáre wudehæcche; of ðǽre hæcce . . . wið æffan hecce. . . æt werdhæcce; of werdhacce. . . meó stánweges hacce; of stánweges hacce: In Angrices burne tó ealder-mannes

tír

(n.)
Grammar
tír, es; m.

Gloryhonour

Entry preview:

Hér Æþelstán cyning and his bróþor ealdorlangne tír(týr, one MS.) geslógon æt sæcce, Chr. 937; Erl. 112, 3. Gé dóm ágon, tír æt tohtan, Judth. Thw. 24, 19; Jud. 197. Æsca tír æt gúðe, Cd. Th. 127, 10; Gen. 2108.

Linked entry: tyr

rídan

(v.)
Grammar
rídan, p. rád, pl. ridon.

to ride on horsebackequitareto rideto rideto swingrock

Entry preview:

Sum sceal on galgan rídan, seomian æt swylte, óþðæt báncofa blódig ábrocen weorðeþ, Exon. 329, 13; Vy. 33

Linked entries: a-rídan rid rídusende