wecg
a wedge ⬩ a mass of metal ⬩ a piece of money
Entry preview:
Hí behwyrfdon heora áre on sumum gyldenum wecge, and ðone on sǽ áwurpan, Homl. Th. i. 60, 29. Berende on wecga órum, áres and ísernes, leádes and seolfres venis metallorum, aeris, ferri, et plumbi, et argenti faecunda, Bd. 1, 1; S. 473, 23.
ǽr
ERE ⬩ before ⬩ sooner ⬩ earlier ⬩ formerly ⬩ already ⬩ some time ago ⬩ lately ⬩ just now ⬩ till ⬩ until ⬩ antea ⬩ prius ⬩ mane ⬩ mature ⬩ dudum
Entry preview:
Swá hit engel gecwæþ ǽrest on Eþresc as the angel said it first in Hebrew, Exon. 9b; Th. 9, 11; Cri. 133: 88b; Th. 333, 15; Gn. Ex. 4. Him cenned wearþ Cainan ǽrest to him was born Cainan first, Cd. 57; Th. 70, 7; Gen. 1149.
lǽce-finger
The leech-finger
Entry preview:
See too in the same writer's Dictionarius, Wrt. Voc. p. 121, 35 'medicus dicitur digitus eo quod illo medici imponunt medicinam.'
Linked entry: gold-finger
on-ufan
Entry preview:
Ǽr þon þe him se egesa onufan sǽte, Jud. 252: Sal. 88. with acc. local Ástigon onufa hús ascenderunt supra tectum, Lk. L. 5, 19: Wurpon gewoedo hiora onufa ðone folo, 19, 35. Gelionade hé onufa breóst ðæs Hælendes, Jn. R. 13, 25.
Wéland
Entry preview:
Perhaps, too, the same may be said of the river-name Welland (but see Weolud), which occurs in Latin charters as aqua de Uueeland, Cod. Dip.
Linked entry: Weolud
ǽr
Before ⬩ ante
Entry preview:
Ǽr dægréde before dawn, 223; Th. 294, 4; Sat. 466. Ǽr sunnan his nama sóþfæst standeþ, byþ his setl ǽr swylce ðonne móna ante solem permanebit nomen ejus, et ante lunam sedes ejus, Ps. Th. 71, 17. Ǽr ðam flóde ante diluvium, Mt. Bos. 24, 38.
a-gildan
To pay ⬩ render ⬩ repay ⬩ restore ⬩ reward ⬩ requite ⬩ permit ⬩ allow ⬩ reddere ⬩ solvere ⬩ rependere ⬩ retribuere ⬩ concedere
Entry preview:
Ðá me sǽl ageald as opportunity permitted to me, Beo. Th. 3335; B. 1665: 5374; B. 2690: Cd. 93; Th. 121, 11; Gen. 2008. Aguldon me yfelu for gódum retribuebant mihi mala pro bonis, Ps. Spl. 34, 14.
drigan
To DRY, make dry, rub dry, wipe ⬩ siccāre, tergĕre, extergĕre
Entry preview:
To DRY, make dry, rub dry, wipe; siccāre, tergĕre, extergĕre Se háta sumor giereþ and drigeþ sǽd and bléda the hot summer prepares and dries seeds and fruits, Bt. Met.
Linked entry: drygan
Eofes-ham
EVESHAM, Worcestershire ⬩ oppĭdi nomen in agro Vigorni*-*ensi
Entry preview:
Ðæs ylcan geáres man hálgode ðæt mynster on Eofeshamme on vi id Octobris in the same year [A.
Linked entry: Eues-ham
leác
a leek
Entry preview:
Leáces sǽd, Lchdm. i. 104, 26. Gebeát ðæt leác [garlic]. L. M. 2, 32; Lchdm. ii. 234, 21. Leác, 1, 32; Lchdm. ii. 78, 7: iii. 16, 10. Nim forcorfen leác and cnuca hyt, 102, 13
Linked entry: léc
scír-gemót
Entry preview:
A shire-mote, a meeting of the duly qualified men of a shire Hér swutelaþ on þissum gewrite ðæt án scírgemót sæt æt Ægelnóþes stáne be Cnutes dæge cinges.
swinsung
Entry preview:
Voc. ii. 57, 27. sound that is not harmonious Swinsunge sǽs sonitus maris, Lk. Skt. Rush. 21, 25. Wið eárena swinsunge and ungehýrnesse for singing in the ears and hardness of hearing, Lchdm. iii. 70, 23
Linked entry: dreám-swinsung
sucga
Entry preview:
Heges-sugge (q. v.) is used to gloss the same word, vicetula as sucga does.] Sucga, sugga, suca ficetula, Txts. 62, 422. Sucga, Wrt. Voc. ii. 35, 53. Sugga, i. 62, 43. Tó sucgan gráf, Cod. Dip. Kmbl. iii. 437, 27
Linked entry: sugga
tó-lúcan
Entry preview:
Sint mé leoð tólocen, líc sáre gebrocen, Andr.
Linked entry: lúcan
and-feng
Entry preview:
Th. i. 514, 8. susceptor Drihten andfeng ( susceptor ) is sáwle mínre, Ps. Spl. 53, 4: 90, 2. Andfenge, Ps. L. 45, 8. God seolfa wæs eallum andfeng, Sat. 245. sumtus Hé teleð þá andfengas ( sumtus ) þe him behéfe synt, Lk. 14, 28
fana
a flag ⬩ fane
Entry preview:
Add: a flag Pater Noster hafað gyldene fonan, and seó fone is mid .xii. godwebbum útan ymbhangen, Sal. K. 152, 17. Fanan uexillo, An. Ox, 4804. Fanan labara, 1762. [v. N. E. D. fane a banner.]
Linked entry: fan-byrd
ge-léfed
Entry preview:
Hér syndan þurh synleáwa sáre geléwede tó manege, 165, 26. of age, advanced. Take here <b>gelýfed</b> in Dict., and add Þára ðe gelýfdre yldo (geleófe yldo, v. l.) wǽron earum quae aetate provectae erant, Bd. 3, 8; Sch. 222, 1.
ge-yflian
Entry preview:
Th. i. 332, ll. used impersonally, with dat. of person who falls sick Him geyfelode þǽr hé mid þám cynge sæt he was taken ill while sitting with the king Chr. 1053 ; P. 185, 13 : 1086; P. 218, 37. with acc. of person Nam hé his feorme on Wuldahám, and
cweþan
Entry preview:
'Ne cwæð ðú ná goda, ac gramlicra deofla' (say not gods' (worship), but cruel devils'), Hml.
weg-bráde
Way-bread
Entry preview:
Wegbrǽdan sǽd, 82, 6. Of ðære rúwan wegbrǽdan, ii. 106, 13. Genim ða rúwan wegbrǽdan nioþowearde, 292, 10. Ða sméþan weg*-*brǽdan, 350, 7