Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-niman

Entry preview:

Buton hié hié þæs naman benáme, Ors. 2, 8; S. 94, 4. Benámon. 7. Ðone beniman (-neoman, v. l.) þǽre aldorlicnesse eum privare auctoritate. Bd. I, 27; S. 74, 8. Hé ðǽre hǽlo benumen wierð, Past. 251, 10: Wlfst. I. II: Chr. 919; P. 105, 32.

byrþen

Entry preview:

Th. ii. 298, 23. an oppressive weight Seó hefige byrþen siteþ on þǽm deádan líchoman þǽre byrgenne, Bl. H. 75, 7. figurative, in a favourable sense Þurh þá gife ðæs Hálgan Gástes byrþenne, Bl.

medum-ness

Grammar
medum-ness, I.
Entry preview:

Seó gyfu ne bið oncnáwen of þǽre medem*-*nysse, ac gewuna hí is tó getácnigenne of þǽre sáwle dǽdum, Hml. S. 23 b, 240. Ða medomnesse ðǽre strengio se salmscop ongeat hanc dignitatem fortitudinis Psalmista considerat, Past. 85, 22. Add

be-lúcan

(v.)
Entry preview:

Belúcað hine þæt hé licge þǽr ána, 37, 182. On his frið wunian belocun wiþ þám láþan, Lch. i. 390, 14. <b>Ia.

leósan

(v.)
Grammar
leósan, (=? for-leósan)
Entry preview:

Huberd wæs leósende þǽre wífmannefor his unrihtcræfinge, Cht. Th. 633,26

ambrósie

(n.)
Entry preview:

ambrosia Mid ambrósie þǽre wyrte swétnysse gefylde, Guth. 90, 3

and-langes

Entry preview:

Andlanges þǽre ceápstrǽte, C. D. B. ii. 305, 25

for-wyrd

(n.)
Entry preview:

Is án forwyrd and ænde ( interitus ) þæs mannes and nýtena, Gr. D. 264, 16. Cwilde, forwyrde internicionis, Wrt. Voc. ii. 43, 72: Guth. 38, 22. Forwirde dæg dies perditionis, Deut. 32, 35.

lóc

Entry preview:

Lóca nú be þǽre sunnan . . . Bt. 6 ; F. 14, 21. Ac lóca nú hwæþer ðú wille . . . sed visne . . . 35, 5 ; F. 162, 30. forming indefinite relatives Lóca hwylce concurrentes beón, Angl. viii. 302, 23. Lóca hwylce hig beóð, 304, 46.

líne

Entry preview:

Þonne getimað hyt ꝥ hig wrixliað twía on ánum mónðe, and on þám circule fíftýne niht hig onfoð on þǽre néxtan línan, and on þrittig hig geendiað, Angl. viii. 327, 40

sculan

Entry preview:

D. iii. 352. 7. add: Þǽre nǽdran gécynd is ꝥ ǽlc uht þǽs þe hió ábítt scęl his líf on slǽpe geendian, Ors. 5, 13; S. 246, 27. (12) :-- Ic wénde ꝥ þes sceolde beón mycel and fæger (ꝥ þes wǽre micel man and fæger, v. l.) ego grandem hominem credidi, Gr

hearm-cwedelian

(v.)
Grammar
hearm-cwedelian, hearm-ewidelian, hearm-cweodelian
Entry preview:

Þætte ne hearmcwideligen (-cweodelien, Ps. V. ), Ps. Vos. 118, 122. Add:

manig-híwe

(adj.)
Grammar
manig-híwe, (?); adj.
Entry preview:

Multiform Þæne mænifealdan ł [mæni]-híwan multiformem, Hpt. Gl. 409, 5

þancian

(v.)
Entry preview:

Add Gode þancigende þǽre swutelunge, Hml. Th. ii. 272, 21

þearlwísness

Entry preview:

Seó strengð þǽre þearlwísnesse vis districtionis, Gr. D. 336, 25. Add

lyft

Entry preview:

Cómon twégen deóflu tó him of þǽre lyfte velut ex aere lapsi, Guth. Gr. 123, 7. Fliógan ofer þám fýre þe is betwux þám rodore and þǽre lyfte, Bt. 36, 2 ; F. 174, 10. Hé ongan fleógan on þá lyfte, Bl. H. 187, 28.

ge-séman

Entry preview:

Hié bǽdan Philippus þæt hé heora ládteów wǽre wið Focenses, and . . . þæt hé . . . oþþe hié gesémde, oþþe him gefultumade ꝥ hí hié oferwinnan mehten (vel differri bellum, vel auferri) . . .

æt-íwness

(n.)
Grammar
æt-íwness, e; f.
Entry preview:

In þǽre ætýwnesse (-eáw-, v. l. ) wundorlices foretácnes, 19, 4. In æteównysse (-eáwnesse, v. l.) þæs ídlan gylpes, 77, 3. <b>la.

Linked entries: æt-íwedness -íwness

fægernes

ornamentbeautypleasantness

Entry preview:

A. 167, 100. moral or spiritual beauty Seó fægernes þǽre sáule, Bl. H. 57, 31. Brúcan his wuldres fægernesse, 39, 24

ceósan

Entry preview:

Ic wylle þæt man ágyfe þám híwum hyra freóls swylce hand tó ceósenne swylce him leófast sý, 492, 17. ceósan tó to choose as, elect to an office Man ceás Arnwi munec tó aƀƀ., Chr. 1041; P. 163, 16. Ðá cusen þá munecas tó abbot Brand, 1066; P. 199, 1