Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fyrmest

(adv.)
Grammar
fyrmest, adv.
Entry preview:

Hé on þám folce fyrmest eóde, By. 323. where position marks importance Hí sécað ðæt hié fyrmest hlynigen æt ǽfengieflum, Past. 27, 7. of rank Þá þe under Alexandre fyrmest wǽron, Ors. 3, 11; S. 142, 18. marking highest degree of excellence, completeness

wénan

(v.)
Grammar
wénan, p. de.

to weensupposethinkimagineopinebelieveto hopeexpectlook for

Entry preview:

Wénaþ eów ǽlcere blisse Homl. Th. i. 554, 30. Ðǽr ðú ðé hleahtres wéne Guthl. prol.; Gdwin. 4, 8. Ǽr hé hym ðæs feferes wéne Lchdm. i. 84, 7. Ne mæg ic mé nánes óðres wénan Homl.

Linked entries: for-wénan wǽnan

ge-weald

Entry preview:

Nú gé habbað gehýred hwæt eów tó dónne is ... gif gé of þysum dóð wé nagon geweald, Ll.

lǽran

Entry preview:

Add: to show the way (lit. or fig.) to a person Gáþ ealle on þone weg þe eów lǽraþ ðá foremǽran bisna þára gódena gumena, Bt. 40, 4; F. 238, 29. Simle ic þíne weogas wanhogan lǽrde doceam iniquos vias tuas Ps.

nama

Entry preview:

Ic eów hálsige on Fæder naman, and on Suna naman . . ., and on ðaes Hálgan Gástes, Rtl. 114, 14. by reference to heathen gods or evil spirits Hé him geswór on his goda noman, Ors. 4, 6 ; S. 178, 9. in case of dedication His mynster is æt Hwíterne, on

on

Grammar
on, Add: <b>A. I.</b> 5 ¶
Entry preview:

Mæg ic þis setl on eów geþringan, Gú. 215. Woruldfeoh . . . þæs ic on sceótendum . . . áhredde, Gen. 2143. (3 a) denoting the reason of an action, on account of :-- Ealle men heriað míne dohtor on hyre swégcræfte, Ap.

LEÁF

(n.)
Grammar
LEÁF, e; f.

LEAVEpermissionlicense

Entry preview:

Lóciaþ ðæt ðiós eówru leáf ne weorðe óðrum monnum tó biswice videte, ne forte hæc licentia vestra offendiculum fiat infirmis, Past. 59, 6; Swt. 451, 32. Gif him líf seald wǽre, Bd. 1, 23; S. 486, 8, note.

leng

(n.)
Grammar
leng, e; f.

Lengthheightstature

Entry preview:

Hwilc eówer mæg geícan áne elne to his lenge? Homl. Th. ii. 464, 2. Forneán on lenge ungeendod almost infinite in length, 350, 7. Þreóhund fæðma biþ se arc on lenge, Gen. 6, 15.

geond

(prep.)
Grammar
geond, giond; prep. acc.

Through, throughout, over, as far as, among, in, after, beyondper, trans, inter, post, ultraκατά

Entry preview:

Ðá eóde geond Hiericho tum perambulabat Jericho, Lk. Bos. 19, 1. Beóþ mycele eorþan styrunga geond stówa terræ motus magni erunt per loca, 21, 11. Geond eorþan throughout the earth, Beo.Th. 538; B. 266: Cd. 227; Th. 305, 10; Sat. 644.

þeóh

(n.)
Grammar
þeóh, gen. þeós; dat. þeó; pl. þeóh; gen. þeóna; dat. þeón; n.
Entry preview:

Ðá æthrán hé his sine on his þeó tetigit nervum femoris ejus, Gen. 32, 25. ' Hæbbe eówer ǽlc his sweord be his ðeó.' Ðonne mon hæfþ his sweord be his ðió, ðonne... Past. 56; Swt. 433, 11: Exon. Th. 431, 2; Rä. 45, 1.

Linked entry: þégh

wórian

(v.)
Grammar
wórian, p. ode

To wander aboutto wander aboutramblebe a vagabond

Entry preview:

Eówre beam beóð wórigende on ðisum wéstene felii vestri ernnt vagi in deserto, Num. 14, 33 : Homl. Th. ii. 30, 27. Ǽfre unstaþolfæste and wóriende, R.

hnesce

softtendersoftgentlesofttendergentleeffeminate

Entry preview:

Eóde heó onuppan þá hnescan ýþa, Hml. S. 23 b, 684. figuratively used: Ðæt hí áfeóllen on ðæt hnesce bedd ðæs gesinscipes, næs on ðá heardan eorðan ðaes unryhthǽmdes, Past. 397, 22. soft, tender (of young growth) Telge his hnesc bið, Mt.

sáwan

(v.)
Grammar
sáwan, seów, séw; sáwen.

to sowto sowimplant

Entry preview:

Út eode se sǽdere hys sǽd tó sáwenne [séde ł sédege, Lind.]. And ðá ðá hé seów, 13, 3-4. Ðá hé séw (seów,MS. A.) Mk. Skt. 4, 4. Hé wíngeard sette,seów sǽda fela, Cd. Th. 94, 9; Gen. 1559.

Linked entries: a-sáwan be-sáwan

wadan

(v.)
Grammar
wadan, p. wód, pl. wódon; pp. waden

To gopassproceed.

Entry preview:

Hit ofer eall wód and eode, Nar. 15, 22. Ðæt feórðe cyn wód on wǽgstreám, Cd. Th. 197, 22; Exod. 311. Hé wód þurh ðone wælréc, Beo. Th. 5315; B. 2661. Hé wód under wolcnum, 1432; B. 714. Wódon wælwulfas west ofer Pantan, ofer scir wæter, Byrht.

Linked entry: ge-wadan

ǽlc

allany

Entry preview:

On ǽlcum ánum hí sint ealle, Bt. 33, 3; F. 126, 15. with óþer, where there is reciprocal action :-- Bere eówer ǽlc óðres byrðenne, Past. 219, 12. Þurh ðæt ðe hí him sylfe ǽlc óþerne forfóre, Chr. 1052; P. 181, 22.

a-gifan

(v.)
Grammar
a-gifan, -gyfan, -giefan, -geofan; p. -gæf, -geaf, -gef, pl. -géfon, -geáfon; pp. -gifen, -giefen, -gyfen

To restoregive backgive upleavereturnrepayrenderpaygivereddererestitueretradererelinquereexsolveredare

Entry preview:

Siððan ge eówre gafulrǽdenne agifen habbaþ after ye have paid your fare, Andr. Kmbl. 592; An. 296. He him leán ageaf he gave him a gift, Cd. 86; Th. 108, 19; Gen. 1808: 97; Th. 128, 3; Gen. 2121: Th. Diplm. A.D. 830; 465, 31.

FRIGNAN

(v.)
Grammar
FRIGNAN, part. frigneride, ic frigne, ðú frignest, he frigneþ, pl. frignaþ; p. ic, he frægn, frægen, frægin, fræng, fregen, fregn, ðú frugne, pl. frugnon; impert. frign, pl. frignaþ; subj. pres. frigne, pl. frignen; pp. frugnen

To askinquireinterrŏgāresciscĭtāri

Entry preview:

He hine wæs frignende, for hwon he ðæt Godes eówde forlǽtan wolde illum sciscitābātur, quāre grĕgem relinquĕret, Bd. 2, 6; S. 508, 14: 2, 13; S. 515, 41. Ic fregno(a) interrogabo, Mt. Lind. 21, 24: Mk. 11, 29.

Linked entries: fregnan fricgan frinan

hengen

(n.)
Grammar
hengen, e; f.

hanging that on which any one is hunga gibbetgallowscrossprisonconfinementdurance.

Entry preview:

hanging Eode and hí sylfe áheng ... Se deóful hí tó hire ágenre hengene gelǽrde she went and hung herself ... The devil persuaded her to her own hanging [to hang herself], Homl. Th, ii. 30, 24.

Linked entry: heng-wíte

ícan

(v.)
Grammar
ícan, iécan, ícean, ýcan ; p. íhte, ícte

To EKEincreaseadd toaugment

Entry preview:

Hwylc eówer mæg þencende ícan áne elne tó his anlícnesse quis vestrum cogitando potest adjicere ad staturam suam cubitum unum? Lk. Skt. 12, 25.

Linked entries: écan íht

un-geweald

(n.)

impotenceinability to controlunintentionallynot wilfullyinvoluntarily

Entry preview:

Eówre synna ðe gé geworhton gewealdes oþþe ungewealdes, Wulfst. 135, 30. where something happens that is not controlled or brought about by a person Úre gást biþ swíþe wíde farende úrum unwillum and úres ungewealdes ... ðæt biþ ðone þonne wé slápaþ our

Linked entry: un-gewealdes