Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

cyn-ren

(n.)
Grammar
cyn-ren, cyn-ryn,es; n. [cyn a kindred, race, nation, family, generation; ren, ryn a course]

A family course, family, generation, kind, nation, posteritygeneratio, genus, natio, progenies, propago

Entry preview:

A family course, family, generation, kind, nation, posterity; generatio, genus, natio, progenies, propago He forlét his ríce and his cynren he left his country and his family, Bt. 38, 1; Fox 194, 27. Cynren generatio, Wrt. Voc. 72, 49. Ðis ys Thares

eornost

(n.; adv.)
Grammar
eornost, es; n. (not f.)

in earnestseriouslyindeed

Entry preview:

Add Heardlic eornost and wíslic wærscipe and steðefæst módstaþol . . . bið witena gehwilcum weorðlicre micle þonne hé his wísan fágige tó swíðe, Ll. Th. ii. 318, 37. Ne healde gé mid suelcum eorneste (studio) ðá heorde suelce hirdas scoldon, Past. 89

Linked entries: eornoste ornest

ge-rímcræft

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b>gerím-cræft</b>, es; m. The science of number, arithmetic Gerímcræft arithmeticam. An. Ox. 7, 390. ¶ the word almost always occurs in reference to calculation connected with the calendar. Cf. ge-rím; <b>II, II a</b

Linked entry: rím-cræft

ge-sundfulnes

Entry preview:

Dele last passage, and add: good health Gesuntfulnessa incolomitati (pristinae valetudinem restituit), An. Ox. ii. 147. Is on líchaman se lǽssa man betere mid gesundfulnysse þonne se unhála beó and hæbbe Golian mycelnysse, Hml. A. 40, 410. good fortune

húru-þinga

Entry preview:

Add: an emphatic modification of húru. v. húru; tó þám ꝥ hí þone mete, þone hí þágýta fullfremedlíce geblissiende þicgean ne mihton, húruþinga (húru, v. l. saltem ) geómriende onbyrigdon, Gr. D. 170, 7. Sé þe . . . dæghwámlice his circan gesécan ne mæge

smítan

(v.)
Grammar
smítan, p. smát, pl. smiton; pp. smiten

to daub, smear, smudgeto defile, pollute to smear, anoint to cast linerestrike

Entry preview:

to daub, smear, smudge Ðú nymst his blód and smítst ofer útewerd Aarones swýðre eáre Ex. 29, 20. Smát, gemaercode inpingit (cf. inpingit gemearcode vel signat, 45, 59) Wrt. Voc. ii. 111, 57. Genim gáte tord, gemeng wið eced, smít on Lchdm. ii. 68, 2.

stæl

(n.)
Grammar
stæl, es; n.

a placeplacesteadsteadsituationcondition

Entry preview:

a place Stalu tó fuglum umbrellas, Txts. 107, 2153. place, stead Cristenum cyninge gebyraþ ðæt hé sý on fæder stæle cristenre þeóde, L. I. P. 2; Th. ii. 304, 23: Beo. Th. 2963; B. 1479. Ic eom gesceádwísnes and is eom ǽlcum manniscum móde on ðam stale

Linked entry: æt-steal

eard

Entry preview:

Add: a land, country, region Óðres eardes landseta colonus, Wrt. Voc. i. 18, 49. Eall gærs and wyrta ealles eardes omnem herbam regionis, Gen. 2, 5. Ne þú ne ætstande on þisum earde nec stes in omni circa regione, 19, 17. Ealne þone eard Asiam, Hml.

líðe

(adj.)
Grammar
líðe, líð; adj.

Lithesoftgentlemeekmildserenebenigngraciouspleasantsweet

Entry preview:

Lithe, soft, gentle, meek, mild, serene, benign, gracious, pleasant, sweet Swá fæder þenceþ his bearnum milde weorþan swá ús God ðám ðe hine lufiaþ líðe weorþeþ sicut miseretur pater filiis, ita misertus est Dominus timentibus se, Ps. Th. 102, 13. Leorniaþ

Linked entry: líð

ge-lendan

(v.)
Grammar
ge-lendan, he -lent; p. -lende; pp. -lended, -lend

To approachcomearrivegoproceedapplĭcāáreaccēdĕreprocēdĕre

Entry preview:

To approach, come, arrive, go, proceed; applĭcāáre, accēdĕre, procēdĕre Ic gelende mid scipe applĭco, Ælfc. Gr. 24; Som. 25, 53. Ðæt scip gelent mid ðý streáme the ship goes with the current, Past. 58; Swt. 445, 13; Hat. MS. Conon gelende to Ahtene Conon

wós

(n.)
Grammar
wós, es; n.

Moisturejuice

Entry preview:

Moisture, juice Ofetes wós ydromellum, Wrt. Voc. i. 27, 43. Genim ðysse wyrte wós, Lchdm. i. 200, 15. Genim rosan wós, 214, 1. Genim leaf, wyl on wætere and wring ðæt wós (press 'he moisture out of the leaves'), 72, 8. Genim ðás wyrte, cnuca hý swá gréne

Linked entries: ge-wésan wésan

clerc

Grammar
clerc, cleric.
Entry preview:

Add: one of the secular (as opposed to monastic) clergy Ic secge þé, lá cleric, on þín eáre, Angl. viii. 300, 14. On gewittnesse Byrhtstánes mæssepreóstes and on clerices þe þis gewrát, Cht. E. 255, 30. Wolde ic ꝥ þá ǽðela(n) clericas ásceócon fram

stów

Entry preview:

Dele weall in the compounds. add: with reference to material things Momentum ys gewyss stów þǽre sunnan on heofenum, Angl. viii. 318, 4. with reference to non-material things Sume úre déningbéc onginnað on Adventum Domini; nis ðeáh þǽr for ðý ðæs geáres

durne

(adj.)
Grammar
durne, adj.

Retired, secret reclūsus, secrētus

Entry preview:

Retired, secret; reclūsus, secrētus On ðone durnan [MS. durnen] crundel; of ðam durnan crundelle on ðone þorn to the retired barrow; from the retired barrow to the thorn, Cod. Dipl. 1053; A. D. 854; Kmbl. v. 105, 26

hrá-wérig

(adj.)
Grammar
hrá-wérig, adj.
Entry preview:

Wearied in body, or grievously wearied, wearied to death [cf. hrá-líc] Ic hæle hráwérig gewíte on longne síþ I, a man sore wearied, shall depart on a long journey, Exon. 63 b; Th. 235, 8; Ph. 554

un-begán

(adj.)
Grammar
un-begán, adj.

uncultivatedunadorned

Entry preview:

uncultivated Unbegánum incultis (arvis, Ald. 200), Wrt. Voc. ii. 96, 2: 47, 38. Ðeós wyrt byþ cenned on dúnum and on unbegánum stówum, Lchdm. i. 230, 4: 238, 17. unadorned Unbegán inculta, non ornata, Hpt. Gl. 435, 26

Brittisc

British

Entry preview:

Add: British Bútan ánum Bryttiscum gísle, Chr. 755; P. 48, 10. Bryttiscne (Brettisc, v. l.) cining, 508; P. 15, 25. Brytiscne (Brettisc, v. l.) man, 501; P. 15, 23. On Bryttisc sprecende, Guth. 42, 17. On Brytisc, 7

ge-genge

(n.)
Grammar
ge-genge, es; n.
Entry preview:

A company Hé þæne þeódfeónd on helle grund besenceð mid eallum þám gegenge þe him ǽr fyligde, Wlfst. 86, 21. Hé wæs on ðám gegæncge þár man Críst bænde, Ll. Th. ii. 386, 23. v. ge-geng; f

Linked entries: ge-gæncg genge

leger-bedd

Entry preview:

Marcellus sǽde ꝥ heó lǽge on paralisin. Þá áxode Títus þone apostol hwí hé geþafode ꝥ heó swá láge on þám legerbedde, þonne hé óðre áléfede ealle gehǽlde, and heó ána læg swá, Hml. S. 10, 237. Add

bláwan

Grammar
bláwan, <b>. I.</b> add: <b>I a.</b> of a place,
Entry preview:

to have wind blowing in it Seó dene wæs weallende mid lígum on ánre sídan, on óðre sídan mid hagole bláwende búton tóforlǽtennysse, Hml. Th. ii. 350, 9. 3. Add Bytte bláwan fulle windes. Hml. S. 34, 317

Linked entry: blǽd