rúm-heort
liberal, munificent ⬩ untroubled
Entry preview:
of liberal heart, liberal, munificent Rúmheort dapsilis, Wrt. Voc. ii. 27, 31. Rúmheort hláford (the Deity) Hy. 7, 63, Méé Rúmheort beón mearum and máþmum to be liberal of gifts, Exon. Th. 3391; Gn. Ex. 87. with mind free from oppression, untroubled.
segl
Entry preview:
a sail Segl artemon, Wrt. Voc. ii. 7, 24. Segl velum, se mǽsta segl acateon, se medemesta segl epidromas, se lesta segl dalum, i. 56, 48-53. Segel velum, lytel segel dalum, 48, 22, 23. Ðes segl hic carbasus, ðás seglu haec carbasa, Ælfc. Gr. 13 ; Zup
sealtere
Entry preview:
A salt-worker Sealtere salinator, Wrt. Voc. i. 74, 10. Sealtere, saltere, Ælfc. Gr. 9, 21; Zup. 47, 2. Sealtere, hwæt ús fremaþ cræft ðín ? . . . Nán eówer blisse brýcþ on gereorduncge oððe mete, búton cræft mín gistlíþe him beó, Coll. Monast. Th. 28
ofer-þeccan
to cover
Entry preview:
to cover Blódig wolcen oforþecþ ealne ðysne heofon, Blickl. Homl. 91, 33: 93, 2. Eall eorþe biþ mid þeóstrum oforþeaht, 93, 6. Mid forste oferþeaht covered with ice, Homl. Skt. i. 11, 143. Þicce vel oferþeaht condensa, i. spissa, secreta, Wrt. Voc. ii
ge-swingan
To scourge ⬩ beat ⬩ flagellare ⬩ verberare
Entry preview:
To scourge, beat; flagellare, verberare Hia geswingas iuih flagellabunt vos, Mt. Kmbl. Lind. 10, 17. God geswang Farao ðone cining mid ðám mǽstum wítum flagellavit Dominus Pharaonem regem plagis maximis, Gen. 12, 17: Jn. Skt. Lind. 19, 1. Ic wæs ealne
Linked entries: ge-sumgdon ge-swicte
a-bannan
to command ⬩ order ⬩ summon ⬩ mandare ⬩ jubere ⬩ to publish ⬩ proclaim ⬩ to order out ⬩ call forth ⬩ call together ⬩ congregate ⬩ assemble ⬩ edicere ⬩ avocare ⬩ citare
Entry preview:
to command, order, summon; mandare, jubere Abannan to beadwe to summon to battle, Elen. Grm. 34. to publish, proclaim; with út to order out, call forth, call together, congregate, assemble; edicere, avocare, citare Aban ðú ða beornas út of ofne command
for-sacan
To declare an opposition ⬩ oppose ⬩ object to ⬩ refuse ⬩ give up ⬩ forsake ⬩ detrectāre ⬩ recūsāre ⬩ desĕrĕre
Entry preview:
To declare an opposition, oppose, object to, refuse, give up, forsake; detrectāre, recūsāre, desĕrĕre Gange án mynet ofer ealne ðæs cynges ánweald, and ðone nán man ne forsace let one money pass throughout the king's dominion, and that let no
weorold-wísdóm
Entry preview:
Secular knowledge, science, learning Ða dohtor befæste se fæder tó láre, ðæt heó on woruldwýsdóme wǽre getogen æfter Grécisre úðwýtegunge and Lǽdenre getingnysse, Homl. Skt. i. 2, 20. His fæder and his frýnd hine befæstan tó láre tó woruldwísdóme, 3,
stefn
Entry preview:
Add: a fixed time for doing something Hí setton stefna út tó Lundene, and man beád þá folce þider út ofer ealne þisne norðende they fixed times for coming to London, and the people over all this north part were called out thither, Chr. 1052; P. 175,
los
Loss ⬩ destruction
Entry preview:
Loss, destruction Ða þing tó lose wurdon ðe on ðam scipe wǽron perditis his quæ in navi erant rebus, Bd. 5, 9; S. 623, 20. Ðonne gé tó lose [Cott. MSS. lore] weorþaþ in interitu vestro, Past. 36, 1; Swt. 249, 1. Weg ðiú lǽdas tó lose via quæ ducit ad
Linked entry: lor
ofer-hlifian
Entry preview:
Add Tó þám scræfe næs nán weg, for þon þe þǽr oferhlifode micel stánclif (excelsa desuper rupes eminebat), Gr. D. 99, 2. Add Manega trahtnedon ymbe þis angin . . . ac ic hig ealle oferhlifige oððe oferswýðe (ego sublimor), Angl. viii. 307, 8. Ofe[r]
stánig
Entry preview:
Stony, rocky Of ðan hǽðenan byrgelse on ðone stánigan beorh; of ðan stánigan beorge óð ða heáfda, Cod. Dip. Kmbl. iii. 454, 2-4. On ðone stánigan weg, vi. 186, 19. On stǽnig lond in petrosa ... on ða stánige lond supra petrosa, Mt. Kmbl. Rush. 13, 5,
Linked entry: stǽnig
mangian
To trade ⬩ traffic ⬩ act as a monger
Entry preview:
To trade, traffic, act as a monger Ic mangige mercor, Ælfc. Gr. 25; Som. 27, 12. Mid sceápum hé mangaþ he traffics with sheep, Homl. Th. i. 412, 6. Gif man mid cirican mangie, béte be lahslite, L. N. P. L. 20; Th. ii. 292, 28. Hwæt forstent ǽnigum menn
Linked entry: ge-mang
geond-hweorfan
To turn or pass through, go about, traverse ⬩ pertransire, peragrare, perlustrare
Entry preview:
To turn or pass through, go about, traverse; pertransire, peragrare, perlustrare Ðonne maga gemynd mód geondhweorfeþ when remembrance of friends passes through his mind, Exon. 77 a; Th. 289, 21; Wand. 51. Hwílum cwén flet eall geondhwearf at times the
fleardian
Entry preview:
To act with (wicked) folly, act wantonly, to stray in the paths of folly Sé þe þreágincga forlǽt, hé fleardað qui increpationes relinquit errat, Scint. 113, 16. Wá þám þe cyrican mid ídele sécað; þæt syndan þá ungesǽligan þe ðǽr fleardiað mid ídelre
Linked entry: fleardere
hwer
Entry preview:
Huuer, huer lebes Txts. 72, 563. Hwer (hwyr, v. l. ), Ælfc. Gr. Z. 316, 5. Hweres ł cyteles sartaginis . Hpt. Gl. 503, 34. Hwer, þollan sartaginem . An. Ox. 4115. Man sceal habban . . . hwer, leád, cytel, hlædel, pannan, crocca, dixas, Angl. ix. 264,
weallan
Entry preview:
Add Mycel wynsumnesse stenc þǽr upp weóll of þǽre byrgene de sepulcro fragrantia suavitatis emanavit, Gr. D. 338, 18. I. Add Binnan Róme weóll án wille ele ealne dæg fons olei per totum diem fluxit, Ors. 5, 14 ; S. 248, 10. 2. Add Þá líc weóllon
be-fealdan
To fold ⬩ infold ⬩ clasp ⬩ involve ⬩ surround ⬩ inwrap ⬩ cover ⬩ overwhelm ⬩ implicare ⬩ involvere ⬩ amplecti ⬩ circumdare
Entry preview:
To fold, infold, clasp, involve, surround, inwrap, cover, overwhelm; implicare, involvere, amplecti, circumdare Ðú miht on ánre hand eáðe befealdan ealne middaneard thou canst easily infold in one hand all the midearth, Hy. 7, 119; Hy. Grn. ii. 289,
Linked entries: be-feóld bi-fealdan
maga
The MAW ⬩ stomach
Entry preview:
The MAW, stomach Maga stomachus, Ælfc. Gl. 76; Som. 71, 114; Wrt. Voc. 45, 19: 65, 54: Wrt. Voc. ii. 121, 40. Fleumon, magan untrymness, 39, 12. Magan masdi, 56, 9. Gif se maga áþened síe, L. M. 2, 2; Lchdm. ii. 158, 4. Be geswelle ðæs magan, 158, 6.
Linked entries: ælmes-hand mage
ge-wæterian
Entry preview:
Add: to supply animals with water, Coll. M. 20, 31 (in Dict.). to water plants (lit. or fig.) Ðonne gréwð ðætsǽd ðára worda ðonne sió mildheortnes ðæs láreówes geðwǽnð ðá breóst ðæs hiérendes. For ðǽm is niéddearf ðǽm reccere ðæt hé mæge óðerra monna