Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-heold

(n.)
Grammar
ge-heold, es; m?

A keepingobservingcustōdiaobservātio

Entry preview:

A keeping, observing; custōdia, observātio Hí sóþfæstnysse and árfæstnesse and clǽnnesse, and óðra gástlícra mægena geheold, and swýðost sibbe and Godes lufan geornlíce lǽrde justĭtiæ, pietātis et castĭmōniæ, cætĕrārumque virtūtum, sed maxĭme pācis et

híwcúþlíce

(adv.)
Entry preview:

Hé wæs gebunden tó mé híwcúþlíce (heów-, v. l.) mid freóndlicre lufan amicitiis familiariter obstrictus, Gr. D. 3. 28. Hé híwcúðlíce mid him wæs ei familiarissimus fuit, 14, 10.

rúmness

(n.)
Grammar
rúmness, e; f.

breadthbreadth, amplitude, abundance

Entry preview:

breadth, a broad space Ða rúmnisse Jericho feldes latitudinem campi Jericho, Deut. 34, 3. breadth, amplitude, abundance Wæs swá mycel rúmnes on him ðæs hálgan geleáfan and swá mycele hé tó ðære Godes lufan hæfde there was in him so great abundance of

á-nídan

Entry preview:

Hé fram him lufa áweg ánýt ( repellit ), Scint. 28, 13. Hí fram him heortan ofermódigra áweg ánýdaþ ( repellunt ), 21, 6. Þú út ánýddest ( expulisti ) hí, Ps. Spl. 43, 3. God ánýdde út Adam of ðǽre myrhðe, Wlfst. 154, 3.

Linked entry: á-nýdan

feóung

(n.)
Grammar
feóung, fióung, feóng, e; f.

Hatredenmityŏdiuminĭmīcĭtia

Entry preview:

Hí me settan feóunge for mínre lufan pŏsuērunt ŏdium pro dilectiōne mea, 108, 4. Hí ealdum feóungum [feóngum MS. B.] hine éhton vĕtĕrānis eum ŏdiis insĕquēbantur, Bd. 3, 11v; S. 535, 20

Linked entries: feóng fióung feówung

plantian

(v.)
Entry preview:

Búton hé of his hiéremonna móde ðá ðornas ðǽre ídlan lufan ǽr úp átuge, unnyt hé plantode on hí ðá word ðǽre hálgan láre, Past. 443, 1

cyssan

Entry preview:

Ǽlc þára manna þe óðerne swíðe lufað, hine lyst bet cyssan ðonne óðerne on bær líc, þonne þér þǽr cláðas betweóna beóð, Shrn. 185, 31. Sylle heom eallum cyssan bóc, Ll. Th. i. 226, 25. Cyssende handa osculans manus, Angl. xiii. 416, 730. Add

pliht

Entry preview:

Lóce hwá þás bóc áwríte, wríte hig be þǽre bysne and for Godes lufon hí gerihte, þæt heó tó leás ne beó þám wrítere tó plihte and mé tó tále, Ælfc. T. Grn. 21, 40.

wóh-gestreón

Entry preview:

Ne wyrð nǽfre folces wíse wel gerǽde on þám earde þe man wóhgestreón and mǽst falses lufað ; þý sculan Godes freónd . . . ná geþafian ꝥ ðurh fals and ðurh wóhgestreón men tó swýðe forwyrcean hí sylfe, Ll. Th. ii. 312, 27-32.

twǽming

(n.)
Grammar
twǽming, e; f.
Entry preview:

Bið ús sélre ðæt wé his flǽsc*-*lícan lufe fram ús áceorfon, and mid twǽminge ( by separation from him ) áwurpon, i. 516, 11.

for-spanan

(v.)

allureto lureto lureto lure

Entry preview:

Forspanendum lufum illecebrosis amplexibus, Angl. xi. 117, 33. Wearð þæt wíf forspanen þurh ðæs deófles láre, Hml. Th. i. 18, 8. to lure to evil action Ðá ðe mid mislicum lustum hí tó ðám leahtrum forspeónon, Hml. Th. i. 410, 33: ii. 478, 31.

ge-lygnian

(v.)
Grammar
ge-lygnian, ge-lygenian; p. ode; pp. od
Entry preview:

Gif hwá furðon ǽnne man hatað, swá hwæt swá hé tó góde gedéð, eal hé hit forlýst; for ðan ðe se apostol Paulus ne bið geligenod (will not be charged with lying) þe cwæð: 'Þeáh ic áspende ealle míne ǽhta . . . gif ic næbbe ðá sóðan lufe, ne fremað hit

ge-sibsum

Entry preview:

Add: peaceable, pacific, not disposed to quarrel Ꝥ se man hæbbe ðá soóan lufe on his móde . . and beó gesibsum, geðyldig, and ðolmód, Hml. S. 17, 55. Se gesibsuma lǽfð symle yrfeweard æfter him sunt reliquiae homini pacifico, Ps. Th. 36, 36.

ge-swétan

(v.)
Grammar
ge-swétan, p. -swétte; pp. -swéted, -swét [swéte sweet]

To make sweetsweetenseasoncondīreindulcāreindulcōrāre

Entry preview:

His bodunga mid sóþre lufe symle geswétte he ever sweetened his preachings with true love, Homl. Th. ii. 148, 28. Ic genam ða reliquias and mid swótum wyrtum gesweótte I took the relics and sweetened with sweet herbs, Nar. 49, 8.

Linked entry: swétan

for-swælan

(v.)
Grammar
for-swælan, p. de; pp, ed

To burnburn upconsumescorchūrĕreexūrĕrecombūrĕreconcrĕmāreexæstuāre

Entry preview:

Onleóht breóst and ðínre lufe forswæl illūmĭna pectŏra tuoque ămōre concrĕma, Hymn. Surt. 36, 12. Hí wurdon mid swæflenum fýre forswælede they were burnt up with sulphurous fire, Boutr. Scrd. 22, 32: Homl. Th. ii. 496, 27.

flǽsc-lic

humanmortalanimalnaturalcarnalworldlycarnalsensualsexual

Entry preview:

H. 16, 8. connected by, or based upon, ties of flesh and blood, natural Þám filigde sum flǽsclic bróðor tó mynstre, ná for gecnyrdnysse góddre drohtnunge, ac for flǽsclicere lufe. Se gástlica brðdor . . . and his flǽsclica bróðor, Hml.

þeówet

(n.)
Grammar
þeówet, (-ot, -ut), þeówt, [t]es; m.
Entry preview:

Service; in an unfavourable sense, servitude, bondage, slavery Is óðer ðeówt neádunge búton lufe, óðer is sylfwilles mid lufe, se gedafenaþ Godes ðeówum, Homl.

Linked entries: þeówot þeówt

ge-friþian

(v.)
Entry preview:

Hine gefrieðode (-frið-, v. l.) sió lufu and se geleáfa quem fides et caritas abscondit, Past. 167, 25. Hí gemétton þǽr áne ǽrene anlícnysse þe se deófol gefriðode, Hml. Th. ii. 166, 2.

Linked entry: ge-freoþian

anda

Entry preview:

Yfel bið se anda þe andað ongeán gódnysse, and se anda is gód ðe mid lufe andað ongeán yfelnysse, Hml. Th. ii. 54, 22-24. Þá heáfodleahtras sind . . . anda ( invidia ), 592, 6: Wlfst. 245, 14. Andan livoris, Wrt. Voc. ii. 50, 16.

þrǽl-riht

(n.)
Grammar
þrǽl-riht, es; n.
Entry preview:

men ne mótan wealdan heora sýlfra, ne faran ðár hí willaþ, ne áteón heora ágen, swá swá hí willaþ; ne þrǽlas ne móton habban ðæt hí ágon on ágenan hwílan mid earfeðan gewunnen, ne ðæt ðæt heom on Godes ést góde men geúðon and tó ælmesgife for Godes lufan