Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

án-setl

(n.)
Grammar
án-setl, es; n.
Entry preview:

A hermitage Hí ánsetles wununge geceósaþ solitarii sedere desiderant, R. Ben. 135, 9

ang-seta

(n.)
Grammar
ang-seta, m.
Entry preview:

Angseta pustula. Wrt. Voc. ii. 68, 51: cronculus, i. 45, 33. Ongseta, ii. 22, 68. Frunculus, quasi ferunculus, id est ongseta, Graece antrax, ab igne39, 16. Add: —

beór-sele

Entry preview:

Hearpe and pípe drémað eów on beórsele, Wlfst.46 17. Add

blód-seten

(n.)
Entry preview:

a remedy to stop bleeding Gif men yrne blód tó swíþe . . . Blódseten; bisceopwyrt nioþowearde ete . . . Blódseten; genim hegeclifan, gebinde on sweoran, Lch. ii. 54, 4-8, 9, 10, 11, 16. Blód-setena ge on tó bindanne ge on eáre tó dónne ge horse ge men

be-sewen

Similar entry: be-seón

fefer-seóc

Grammar
fefer-seóc, sick of a fever.
Entry preview:

Feferseóce febricitantem (Mt. 8, 14), Wrt. Voc. ii. 72, 29. Feferseócne, 36, 70. For Cot. 88 substitute

feónd-seóc

Entry preview:

Wiþ feóndseócum men, þonne deófol þone monnan féde oððe hine innan gewealde mid ádle, Lch. ii. 136, 24, 28. Add

fille-seóc

Entry preview:

Fylleseóc commitialis, Wrt. Voc. i. 19, 26. Take here examples under fylle-seóc, and add

Linked entry: fylle-seóc

fore-secgan

to foretellprophesyproclaimpronouncedeclareto preach

Entry preview:

Add: with reference to the past Hé hí gefréfrode swá swá wé hér foresǽdon (as we have already mentioned in this narrative), Hml. A. 78, 138: Hml. S. 26, 169. Þæs Cýres sunu þe wé ǽr foresǽdon, Hml. A. 103, 24. Se foresǽda wiðerwinna the aforesaid adversary

for-secgan

accuse

Entry preview:

to say ill of a person, accuse (falsely) Sum wer his wíf forsǽde, swá ꝥ heó sceolde hí sceandlíce forlicgan ... Se cniht forsǽde hí bútá. ... 'Hwí woldest þú forsecgan unc unscyldige swá?', Hml. S. 12, 181-198. Biddað leáse gewitan ꝥ hí Naboð forsecgan

for-sewen

(adj.)
Grammar
for-sewen, adj. (ptcpl.)

Despisedabject

Entry preview:

Despised, abject Þú hæfst ús gehwyrfde on bæclincg and ús forsewenran gedóne þonne úre fýnd avertisti nos retrorsum prae inimicis nostris, Ps. Th. 43, 12. Ðonne óðrum monnum ðyncð ðæt hié mǽste scande ðrowigen, and hié forsewenuste bióð for worulde cum

ge-seáw

Entry preview:

Add: Full of moisture, soaked Nim þæs eceddrences swá mycel swá þé þince, dó rædic on ꝥ seáw þæs drinces, lǽt beón nihterne on, syle on morgenne . . . þæne rædic swá geseáwne tó þicganne, Lch. ii. 286, 12

ge-sécan

Entry preview:

Add: to seek, (i) to look for an object whose position is not known, try to find Ðene ðú gesóhtes rím illum quem quaerebas numerum, Mt. p. 4, 4. Fram ðreátum gesóht wæs a turbis quaesitus, Jn. p. 4, 17. to try to get Ðe wiðerworda gisóhte (gesóhta,

ge-selen

(n.)
Grammar
ge-selen, ge-selenn, e; f.
Entry preview:

A gift, contribution, tribute Cunnende of gyld ðæs cǽseres geselenne temtantes de reddendo caesaris tribute, Mk. p. 5, I

ge-séman

Entry preview:

Substitute: the object a person. to reconcile adversaries Lǽt inc geséman ǽr ðú ðín lác bringe vade prius reconciliari fratri tuo, Past. 349, 12. Hié bǽdan Philippus þæt hé heora ládteów wǽre wið Focenses, and . . . þæt hé . . . oþþe hié gesémde, oþþe

ge-séne

Similar entry: ge-síne

ge-séðan

Entry preview:

Add Ic gesébe vel áfæstnie confirmo, i. astruo, Wrt. Voc. ii. 133, 28. Geséþ conprobat, 10. to declare true, state as a fact, assert, affirm Hé geworhte twá mycle leóhtfatu swá Genesis geséð, Angl. viii. 299, 14. Geséðað contendunt, i. dicunt (eundem

ge-setl

Entry preview:

Add: a seated assembly Ætforan gesetle (ge-sytle. Hpt. Gl. 447, 65) ante consessum, An. Ox. 1753

gewit-seóc

Entry preview:

Add: possessed Þǽre gewitseócan inerguminum, Wrt. Voc. ii. 45, 7. Gif þú wilt lácnian gewitseócne man, Lch. ii. 334, 19. Forhtodon þá deófla on gewitseócum mannum, for ðan ðe hí wiston his tócyme, and þá deófolseócan sóna forhtigende wǽron, Hml. S. 31

hamer-secg

Entry preview:

Add: