Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eft-flówende

(adj.)
Entry preview:

glosses redundans Eftflówende wætera redundantia flumina, An. Ox. 506

tó-scríðan

(v.)
Grammar
tó-scríðan, p. -scráð
Entry preview:

To flow in different directions, be disperse Ðæt wæter unstille ǽghwider wolde wíde tóscríþan, wác and hnesce, ne meahte hit on him selfum ǽfre gestandan, Met. 20, 93

samlíce

(adv.)
Grammar
samlíce, adv.
Entry preview:

In unison, all together Ðeáh ðe ealle eorðan wæter sýn gemenged wið ðám heofonlicum wætrum uppe on áne ǽdran, and hit samlíce rínan onginne, Sal. K. 148, 18

tó-scǽnan

Entry preview:

Hé tóscǽnde ( dirupit ) þone stán and fleówon wæteru, Ps. L. 104, 41. Add

nicor

(n.)
Grammar
nicor, es; m.

a hippopotamusa water-monster

Entry preview:

Nicoras hypopotami, 11, 11. a water-monster Sanctus Paulus wæs geseónde on norþanweardne ðisne middangeard, ðǽr ealle wætero niþer gewítaþ, and hé ðǽr geseah ofer ðæm wætere sumne hárne stán ... and under ðæm stáne wæs niccra eardung and wearga.

hladan

(v.)
Grammar
hladan, p. hlód; pp. hladen.
Entry preview:

Hlade ðonne mid ðære ylcan hand ðæs wæteres múþ fulne let him then take up with the same hand a mouthful of the water, Lchdm. iii. 68, 15; 74, 16. Wæter tó hladanne ad hauriendam aquam, Ex. 2, 16.

Linked entries: hlæd hlædel hlæst

slǽd

Grammar
slǽd, sléd. l. slæd, sled, slead,
Entry preview:

Of sleade, iii. 384, 28. v. wæter-, wíþig-slæd

fenester

(n.)
Grammar
fenester, es; n.

A window

Entry preview:

wæter becóm upp tó þám fenestrum (ad fenestras), 220, 15, 22

ge-breówan

(v.)
Entry preview:

to brew Genim alomalt mid ðý wætere, gebreów mid grýt cumb fulne ealað mid ðý wætere. Lch. iii. 28, 8. Ne bið ðǽr nǽnig ealo gebrowen, Ors. 1. 1; S. 20, 19. Ne dranc hé wínes drenc, ne nánes gemencgedes wǽtan ne gebrowenes, Hml. Th. i. 352, 7

Linked entry: breówan

læfel

Entry preview:

Hé hét geótan wæter on læfel misit aquam in pelvem Hml. A. 155, 102. Man sceal habban . . . læflas, Angl. ix. 264, 21. Add

FERSC

(adj.)
Grammar
FERSC, adj.

FRESHpuresweetdulcis

Entry preview:

FRESH, pure, sweet; dulcis Eufrates is mǽst eallra ferscra wætera, and is yrnende þurh middewearde Babilónian burh Euphrates is the greatest of all fresh waters [rivers], and runs through the middle of the city of Babylon, Ors. 2, 4; Bos. 44, l0.

for-clýsan

(v.)
Grammar
for-clýsan, he -clýseþ, -clýst; p. de; pp. ed [clýsan to close, shut]

To closeshut upocclūdĕre

Entry preview:

To close or shut up; occlūdĕre Ðis sceal to ðám eárum [MS. ðan earen] ðe wind oððe wæter forclýst this shall [do] for the ears which wind or water closes up, Lchdm. iii. 92, 24

Linked entry: clýsan

streám-ryne

(n.)
Grammar
streám-ryne, es; m.
Entry preview:

The running of a stream Ðæt wæter swá genihtsumlíce út fleów' ðæt hit streámrynes of ðam munte the water flowed out so abundantly, that it ran streaming from the mountain, Homl. Th. ii. 162, 8

sealt

(adj.)
Grammar
sealt, salt; adj.
Entry preview:

Swég sealtera wætera, 76, 13. Salte sǽstreámas, Andr. Kmbl. 1497; An. 750. of that which is artificially salt, salt (meat) Tú hriéðeru, óðer sealt, óðer fersc, Ch. Th. 158, 27. Forgá sealtes gehwæt, Lchdm. ii. 56, 23.

earfoþ-tǽcne

(adj.)
Grammar
earfoþ-tǽcne, adj.

Difficult to be shewn diffĭcĭlis demonstrātu

Entry preview:

Difficult to be shewn; diffĭcĭlis demonstrātu Eorþe and wæter earfoþtǽcne wuniaþ on fýre earth and water dwell in fire difficult to be shewn, Bt. Met. Fox 20, 294; Met. 20, 147

Linked entry: -tǽcne

scilian

(v.)
Entry preview:

Hé wæs tóscyled from þǽre apostlene geférrǽdene, Þá þá God tóscelede wæter from lande, Angl. xi. 370, 10. Hí tóscyledon they parted (from each other), Nap. 87. ]

Brádan ǽ

(n.)
Grammar
Brádan ǽ, indecl. f. [i.e. latus fluvius, Hist. Eccl. Petroburg. Bardanea, Gib. Chr. explicatio 15]
Entry preview:

Broadwater; Bradanea Þurh án scýr wæter, Brádan ǽ hátte through a clear water called Broadwater, Chr. 656; Erl. 31, 17; per unam pulcram aquam, Bradanea nomine, Cod. Dipl. 984; A. D. 664; Kmbl. v. 5, 3

EARFE

(n.)
Grammar
EARFE, earbe, an; f? A tare; ervurn, orŏbus=ὄροβος
Entry preview:

Earfan wyl on wætere boil tares in water, L. M. 1, 8; Lchdm. ii. 52, 16

Linked entry: earbe

a-ebbian

(v.)
Grammar
a-ebbian, p. a-ebbode; pp. aebbad, ge-ebbod; v. intrans.

To ebb awayrecederecedere

Entry preview:

To ebb away, recede; recedere Ðæt wæter wæs a-ebbad [a-ebbod MS. C. T; ge-ebbod Cant.] feala furlanga from ðám scipum the water had ebbed many furlongs from the ships, Chr. 897; Ing. 123, 19

ge-dífan

(v.)
Grammar
ge-dífan, pp. ed
Entry preview:

To plunge, immerse Rammes wul on wætere gedýfed and æfter þám on ele, Lch. i. 356, 12

Linked entry: ge-dýfan