wyrt-brǽþ
Entry preview:
After 36 in 1. 4 add: 34, 107
wyrt-geard
Entry preview:
Þá gelǽdde hé hine tó þæs wyrtgeardes (-túnes, v.l.) gate eum duxit ad horti aditum, Gr. D. 25, 14. Paulinus onféng þá nytte þæs wyrtgeardes (horti). And þá þá se cyningces áðum gelómlíce eóde in þone wyrtgeard (hortum), 180, 28. Add
wyrt-truma
Entry preview:
add: v. ellen-wyrttruma. add: v. Cht. Crw. p. 68
cliþ-wyrt
Entry preview:
Add: Lch. iii. 54, 33
cealf-wyrt
Similar entry: cáwel-wyrm
a-wyrt-walian
To root up ⬩ eradicate ⬩ extirpate ⬩ exterminate ⬩ eradicare ⬩ supplantare
Entry preview:
To root up, eradicate, extirpate, exterminate; eradicare, supplantare Ǽlc plantung byþ awyrtwalod omnis plantatio eradicabitur, Mt. Jun. 15, 13. Ðelæs ge ðone hwǽte awyrtwalion ne forte eradicetis triticum, 13, 29: Lk. Bos. 17, 6 : Bt. Met. Fox 12, 51
Linked entry: a-wurtwarian
ge-lod-wyrt
Entry preview:
Silverweed; potentilla anserina Gelodwyrt heptaphyllon, Recd. 42, 75; Wrt. Voc. 68, 10 : Lchdm. ii. 78, 1 : 98, 16
ge-wyrd-wrítere
Entry preview:
A historiographer Stǽrwrítere ł gewyrd-[wtere] istoriographus An. Ox. 60, I
wirnan
to refuse ⬩ refrain from granting ⬩ to prevent ⬩ prohibit ⬩ keep from
Entry preview:
to refuse, refrain from granting a prayer, claim, grant, etc., Grammar wirnan, with gen. of what is refused Se ðe ne wiernð (wirnð. Hatt. MS.) ðæs wínes his láre ða mód mid tó oferdrencanne ðe hiene gehiéran willaþ, vino eloquii auditorum mentem inebriare
hrætele
Entry preview:
Substitute: <b>hrætel-wyrt,</b> e; f. Rattle*-*wort Hrætelwyrt hierobotanum, Wrt. Voc. i. 68, 73
ge-wyldan
To exercise power over ⬩ to tame ⬩ subdue ⬩ conquer ⬩ temper ⬩ seize ⬩ take ⬩ dominari ⬩ domare ⬩ subigere ⬩ prehendere ⬩ capere
Entry preview:
To exercise power over, to tame, subdue, conquer, temper, seize, take; dominari, domare, subigere, prehendere, capere Hí gewildon heora dominati sunt eorum, Ps. Spl. 105, 38. He gewild ðé ipse dominabitur tibi, Gen. 3, 16. Dauid gewylde ðone wildan beran
Linked entry: ge-wildan
wirn
A hindrance ⬩ obstacle ⬩ difficulty
Entry preview:
A hindrance, obstacle, difficulty Gif hé geðyldelíce forbyrð ǽgðer ge hosp ge edwít, and on ðære wirne þeáh þurhwunaþ and eádmódlíce bitt, ðæt him man infæres tíðige, sý hé underfangen, si veniens perseveraverit pulsans, et inlatas sibi injurias et difficultatem
Linked entry: wyrn
cyric-weard
a churchwarden
Entry preview:
a churchwarden, Chr. 1044; Th. 300, 26, col. 1
Linked entries: cyrce weard circe-weard
will
Entry preview:
m, A well, spring, fountain (lit, and fig. ) Well fons . Wrt. Voc. i. 54, 29. Án wyll ( fons ) ásprang of ðære corðan, Gen. 2, 6. Ðǽr wæs Iacóbes wyl (wyll, v. l. ). Se Hǽlend sæt æt ðam wylle, Jn. Skt. 4, 6. Bið on him will (wyll, v. l. ) forðrǽsendes
Linked entry: well
bryne-welm
Entry preview:
A burning flame, flame of fire, burning heat; incendii fervor vel æstus Brynewylmum mealt gifstól Geáta the gift chair of the Goths was consumed by flames of fire, Beo. Th. 4642; B. 2326: Exon. 42a; Th. 142, 14; Gú. 644. In helle heó brynewelme bídan
hrætele
rattlewort
Entry preview:
rattlewort, Lchdm. iii. 333, col. 2
fugeles wíse
The plant larkspur ⬩ delphīnium ⬩ δελφίνιον
Entry preview:
The plant larkspur; delphīnium = δελφίνιον Fugeles wíse delphin, Cot. 211, Som. Ben. Lye. Fugeles wýse delphinion, Glos. Brux. Recd. 41, 69; Wrt. Voc. 68, 4
Linked entry: wíse
heaðu-wælm
Entry preview:
Fierce, intense heat, Cd. 17; Th. 21, 14; Gen. 324: 149; Th. 187, 8; Exod. 148: Beo. Th. 165; B. 82: 5630; B. 2819: Andr. Kmbl. 3082; An. 1544: Elen. Kmbl. 1154; El. 578: 2607; El. 1305
wíse
A sprout ⬩ stalk
Entry preview:
A sprout, stalk Streáwbergean wíse, Lchdm. ii. 36, 12 : 334, II. Genim streáwberian wísan nioþowearde, 34, 24, 27. Nim hwíteclǽfran wísan, 326, 21. Hǽþbergean wísan, 344, 10. Weóde wísan, iii. 16, 16. Eallhwíte wýsan gesie, Wrt. Voc. ii. 42, 16
fyrwit
Curious ⬩ inquisitive ⬩ cūriōsus
Entry preview:
Curious, inquisitive; cūriōsus Menn ða ða fyrwytte [fyrwite, MS. L.] beóþ men who are inquisitive, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 15, 9; Lchdm. iii. 268, 5