Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

BREGDAN

(v.)
Grammar
BREGDAN, bredan, ic bregde, ðú bregdest, he bregdeþ, pl. bregdaþ ; p. brægd pl. brugdon pp. brogden, bregden.

To move to and fro, vibrate, cast, draw, drag, change, bend, weave;vibrare, vibrare gladium, jactare, stringere, trahere, nectere, plectere to turn into se vertere in aliquid

Entry preview:

To move to and fro, vibrate, cast, draw, drag, change, bend, weave; vibrare, vibrare gladium, jactare, stringere, trahere, nectere, plectere Git mundum brugdon ye vibrated with your hands, Beo. Th. 1033; B. 514.

ísen

(adj.)
Grammar
ísen, adj.

Iron

Entry preview:

Ísene bendas vincula ferrea, Ps. Th. 149, 8. Ádrífan ísene næglas þurh ða handa, Homl. Th. i. 146, 11. Ðá wurdon hrædlíce forþ áborene ísene clútas and ísene clawa and ísen bedd ...

rǽpling

(n.)
Grammar
rǽpling, rǽping, es; m.
Entry preview:

Ic geseah rǽpingas in ræced fergan . . . ða wǽron genamne nearwum bendum, gefeterade fæsta tógædre ( two buckets of a draw-well ), Exon. Th. 435, 1; Rä. 53, 1

feter

Entry preview:

Hé sæt lange on þám láðum bendum, oð þæt hé bestæl út mid his stafe hoppende and gesóhte ðone sanct . . . Se scyttel ðá ásceát of þǽre fetere, Hml. S. 21, 414-419. Gebundene feterum vinculis ligatos, Ps. Th. 106, 9.

swingel

(n.)
Grammar
swingel, swingell, e; and swingel[l]e, an ; f.
Entry preview:

Ben. 52, 6-8. Mid teartum swingellum acribus verberibus, 54, 4. Geswencte on bendum and on swingelum (swinglurn, MSS. C. V. ) for earn sóþan geleáfan, Homl. Skt. i. 5, 27. Swinglum, L. In. 48; Th. i. 132, 9, MSS. B. H.

Linked entry: swincgel

æt-bredan

(v.)
Grammar
æt-bredan, &c. l. æt-bregdan, -brédan; p. -brægd, -brǽd, pl. -brugdon, -brúdon; pp. -brogden, -bróden, and add: To take away from (
Entry preview:

Ben. I. 85, 5. with idea of withholding, prevention Ic ðé ætbréde míne rénas, þæt heó þínre eorðan ne rínað, Wlfst. . 159, 25. Hé ætbrǽd ꝥ gefeoht he would not let the battle take place, Hml. S. 31, 126. Ætbródenum his dǽle of wíne, R. Ben.

ge-þrýn

(v.)
Grammar
ge-þrýn, p. -þrýde.
Entry preview:

to bind Se líchoma líð on eorðan ísne genearwod and mid racentunge geðrýd and mid bendum gebunden and mid fetrum gefæstnod, Nap. 64, 7. <b>I a.

Linked entry: ge-þrýde

CNEÓ

(n.)
Grammar
CNEÓ, cneów, es; n.

a KNEE genua generation,relationship generatio,propinquitatis gradus

Entry preview:

Cneó bígeþ bends the knees Exon. 62b; Th. 229, 23; Ph. 459. Cneó bégean scolden genua flectere deberent Bd. 3, 17; S. 544, 39, col. 2; Elen.

Linked entry: cneów

ealdor

(n.)
Grammar
ealdor, ealdur, aldor; gen. ealdres; dat, ealdre; pl. nom. acc. ealdras; m. <b>I;</b> an

ELDER, parent, head of a family, author părens, paterfamilias, auctor an elder, chief, governor, prince sĕnior, præpŏsītus, princeps

Entry preview:

Ben. 25. Ðæt wæs ealdor heora that was their chief, Cd. 221; Th. 287, 27; Sat. 373. Heofna ealdor the prince of the heavens, Cd. 226; Th. 300, 20; Sat. 567. Ealdor þegna the prince of thanes, Beo. Th. 3293; B. 1644.

munuc

(n.)
Grammar
munuc, munec, es; m. [Lat. monachus]

A monk

Entry preview:

Ben. 9, 2-3. Syx synt muneca cynerena, 134, 3. Hé beád, ðæt nán his bearna ðæt menster leng mid preóstan gesette, ac ðæt hit éfre mid munecan stóde, Chart. Th. 227, 17. Hé sende Godes þeów Agustinum and óðre monige munecas. Bd. 1. 23; S. 485, 27

Linked entry: munec

un-lybba

(n.)
Grammar
un-lybba, (and un-lybbe, an; f., or un-lybb; dat. -lybbe ; n.?), an; m.

poisonpoison used for purposes of witchcraftwitchcraftsorcery

Entry preview:

Ben. 135, 16. Unlybbe delatera (deletera?), Wrt. Voc. ii. 138. 55. Hí rǽddon ðæt hí mid áttre hine ácwealdon; gemengdon ðá unlybban tó his drence, Homl. Th. ii. 158, 15. Hé ðygde unlybban on his mete, 504, 14.

Linked entry: ge-unlybba

á-cuman

(v.)
Entry preview:

Ben. 113, 10. Hé wítu ácóme, Hml. S. 23, 119. Ðæt hí ðone cyle ácóman, 11, 221. Ácuman (impetum) ferre, perferre, Kent. Gl. 1014: An. Ox. 7, 314. Ácuman costnunge, ceáste, módleáste, graman, Hml. Th. i. 4, 8: Hml. S. 7, 243: 9, 125: Hml.

be-gíman

Entry preview:

Ben. 60, 5. to observe, keep a command, an appointed season, &amp;c. Þá offringdagas wé ná ne begýmaþ. An. Ox. 40, 24, 37. Begýmað þisse gesetednysse, Ex. 12, 25.

dihtan

Entry preview:

Ben. 125, 10. Wé andbidodon ðín þæt þú ús þæs mynstres gebytlu dihtan ( disponere ) sceoldest, Hml. Th. ii. 172, 23. Sculon bisceopas mid worulddéman dómas dihtan, ꝥ hí ne geþafian ꝥ ǽnig unriht úp áspringe, Ll. Th. ii. 312, 36.

fǽrlíce

(adv.)

suddenlyunexpectedlysoonimmediatelyby chancehaphazard

Entry preview:

Ben. 36, 3. without forethought, haphazard Ne man ne gedyrstlǽce þæt hé fǽrlíce bóc gelæcce and þǽr bútan foresceáwunge onginne tó rǽdenne ne fortuitu casu qui arripuerit codicem legere audeat, 62, 4

ge-þyldo

(n.)
Grammar
ge-þyldo, ge-þyldu; f. indecl.
Entry preview:

Ben. 135, 8; Guth. 50, 26: Gr. D. 20, 16. On eówrum geðylde, Past. 218, 24: Lk. 21, 19: Hml. Th. ii. 544, 4: Hml. A. 21, 176. Hé eal geðyld gecýþde, Bl. H. 123, 3 a. ge-þýldo (-u); f. Wundorlicre geðyldo man, Gr. D. 283, 18.

tó-sleán

(v.)
Grammar
tó-sleán, p. -sloh, pl. -slógon; pp. -slegen

To strike to pieces,knock to bitsto demolish,knock down a buildingto divide in two by a blow or stroketo drive away thoughts

Entry preview:

Ben. 18, 2-6

ge-werian

(v.)
Grammar
ge-werian, p. ede, ode; pp. ed, od.

to defendprotecttake care ofmake [land] free from claimsdefendĕreprocurareto associate with for the cause of defenceto make a treaty withassŏciāre defensiōnis causajungere fœdĕre

Entry preview:

Ðonnæ his ðæs londæs hundseofontig hída and is nú eall gewæred and ðá hit æst mín láford mæ to lǽt ðá wæs hit ierfelæás hujus terræ sunt lxx hidæ, et est modo tota bene procurata, quæ quando dominus meus michi eam tradidit omni peccunia caruit, Th.

selen

(n.)
Grammar
selen, sellen, sylen, e ; f.
Entry preview:

Ben. 55, 9. Sylena donaria, Germ. 394, 343. Gástlícra sellena ł gifa sanctorum donorum, Hpt. Gl. 414, 37. Syllena, 473, 50. Mid selenum hé gewelgie donis maneret, Hymn. Surt. 4, 32. Ðú onfénge selena accepisti dona, Ps. Spl. 67, 19.

Linked entry: sylen

þeów-racu

Grammar
þeów-racu, þíw-, þýw- [w]racu, e, an; f.
Entry preview:

Ben. 51, 13. Basilius cýdde ðæs réðan cáseres ðeówrace, Homl. Th. i. 450, 17. Uae getácnaþ hwílon wánunge, hwílon ðeówracan (þeówrace, MS. D.: þ-iwrace, MS. C.: ðíwwrace, MS. U.), hwílon wyrigunge, Ælfc, Gr. 48; Zup. 278, 17.