on-timbran
to instruct, edify
Entry preview:
to instruct, edify Hé monig þúsendo heora mid sóðfæstnesse worde wæs ontimbrende ( instituens ), Bd. 5, 19; S. 639, 23. Æþellíce ontimbred and gelǽred nobiliter instructus, 5, 23; S. 646, 19: 5, 19; S. 637, 36:, 5, 22; S. 644, 18.
Linked entry: on-timberness
trog
Entry preview:
Hé wæs biddende ánes lytles troges, ðæt hé mehte his feorh generian exiguo contentus latere navigio, Ors. 2, 5 ; Swt. 84, 15. a water-pipe, conduit, v. mylen*-*trog. a basin of water (?)
un-geþyldig
Impatient
Entry preview:
Impatient Ðæt wæs ungeþyldig heretoga ... hé wǽpn gegráp mid tó campienne, ǽr ðon ðe hé tó his líchoman leomum becóme, Blickl. Homl. 165, 33.
Linked entry: ge-þyldig
clif
Entry preview:
Ꝥ wæter wæs sweart under þǽm clife neoðan, Bl. H. 211, 2: 209, 34. Ðá stánas swá of óðrum clife út sceoredon, 207, 20. On ðǽm sǽs clife, Ors. 4, 13; S. 210, 31. Abies ꝥ treówcyn þý clyfe weóx, Nar. 8, 22. Ofer clif per preceps (v. Mt. 8, 32), Wrt.
un-gemetlíc
immoderate ⬩ inordinate ⬩ excessive ⬩ too great ⬩ immense ⬩ very great ⬩ not of the same measure ⬩ diverse
Entry preview:
Wæs ungemetlíc wæl geslægen, Chr. 867; Erl. 72, 15. Ðá com se ungemetlíca unfriðhere, 1009; Erl. 142, 16. not of the same measure, diverse Ungemetlícra diversarum, Mt. Kmbl. p. 7, 5
west
Entry preview:
Hé wið ðone here ðǽr wæst ábisgod wæs, Chr. 894; Erl. 92, 9. Súð, eást and west, Met. 9, 42: 14, 7. Ðæt hé west and norð trymede getimbro, Cd. Th. 18, 18; Gen. 275. Ðæt is ðrittiges míla lang east and west, Bd. 1, 3 ; S. 475, 19.
ge-nip
Entry preview:
Þá wæs swýðe mycel genip geworden in þám wolcnum, and unmǽte rénas ríndon collecto in nubibus aere immensa nimis pluvia erupit, Gr. D. 196, 1. a cloud resting on the earth Þicce genip ( nubes densissima ) oferwréh þone munt, Ex. 19, 16.
ge-lytlian
Entry preview:
Seó sunne wæs swelce heó wǽre eall gelytladu solis orbis minui visus est, Ors. 4, 8 ; S. 158, 22. Líg byð gelytlud, áteorigendum holte flamma minuitur, deficiente silva, Scint. 56, 19. in respect to quality, degree, & c.
ge-habban
Entry preview:
S. 3, 325. to treat well or ill Hé fram him fremsumlíce wæs onfangen and micle tíd mid him well gehæfd (-hæfed, v. l.) wæs (habitus est ), Bd. 4, 1; Sch. 340, 16. <b>XII a.
elles
otherwise ⬩ differently ⬩ elsewhere ⬩ else ⬩ else
Entry preview:
Hit wæs elles feáwum mannum cúð, Chr. 1043; P. 164, 3. with pronominal adverbs. local Wæs eorðstyrung on Deórbý and elles gehwǽr . . . and eác ꝥ wilde fýr on Deórbýscíre micel yfel dyde and gehwǽr elles, Chr. 1049; P. 167, 25, 27.
á-sparian
To spare ⬩ keep
Entry preview:
To spare,keep Se Godes wer nolde ꝥ þǽr wǽre áht tó láfe in þám mynstre, ꝥ ǽnig man cweþan mihte ꝥ hit wǽre þurh unhýrsumnysse ásparod ne in cella aliquid per inobedientiam remaneret, Gr. D. 159, 24
a-fédan
To feed ⬩ nourish ⬩ rear ⬩ bring up ⬩ nutrire ⬩ cibare ⬩ alere ⬩ pascere
Entry preview:
He wæs aféded he was brought up, 1367; An. 684. He wæs aféded and gelǽred he was reared and taught; nutritus atque eruditus est. Bd. 5, 20; S. 642, 16.
Linked entry: a-fǽded
be-gangan
to go round ⬩ surround ⬩ circumdare ⬩ to go to ⬩ after ⬩ to attend ⬩ commit ⬩ practise ⬩ exercise ⬩ perform ⬩ observe ⬩ worship ⬩ exercere ⬩ incumbere ⬩ procurare ⬩ colere
Entry preview:
to go round, surround; circumdare Cartaina wæs mid sǽ útan befangen [begangen Cot.]
pæll
Entry preview:
Volosianus ðone pæll ástrehte ðe Dryhtnes andwlytan on wæs befealden, St. And. 46, 13. iiii. pellas, and iiii. cuppan, Chart. Th. 519, 23.
Linked entry: pell
ge-mǽrsian
To magnify, glorify, celebrate ⬩ magnĭfĭcāre, glorĭfĭcāre, celebrāre
Entry preview:
He wæs fram eallum gemǽrsod ipse magnĭfĭcābātur ab omnĭbus, Lk. Bos. 4, 15. Ic beó gemǽrsod on Pharaone glorĭfĭcābor in Pharaōne, Ex. 14, 17. He wæs gemǽrsod ofer ealle óðre cyningas he was celebrated above all other kings, Ors. 4, 1; Bos. 76, 41
Linked entry: ge-mérsian
under-cyning
A dependent, tributary king ⬩ one who rules under another
Entry preview:
Sum undercyning wæs erat quidam regulus, Jn. Skt. 4, 46, 49: Homl. Th. i. 128, 5. Ic Offa, Myrcena kining ... Ic Aldréd, Wigraceastres undercining ( subregulus ), Cod. Dip. Kmbl. i. 186, 13.
un-sceþþig
Innocent ⬩ harmless
Entry preview:
Hys ðæt synnige blód wæs ágoten on ða wrace hyre ðæs unsceððian blódes, Shrn. 155, 8. Hé sǽde ðæt án gehwǽde wolcn upp ástige mid ðære unscæðþigan ( not threatening storm ) lyfte, Hontl. Skt. i. 18, 150.
Linked entries: sceþþig un-scæþþig
wuldor-full
glorious ⬩ vainglorious
Entry preview:
Ðes Dauid wæs wuldorful cyning, Homl. Skt. i. 18, 32. Wulderfull ðrowung, Homl. Th. i. 360, 20. Se wuldorfulla (gloriosus) Eádgár, Anglia xiii. 365, 3. Se wuldorfulla cyning (Christ), Nicod. 28; Thw. 16, 6.
Linked entry: wuldor
bile-wit
plausible
Entry preview:
Moises wæs se bilewitusta (mitissimus) mann, Num. 12, 3. in an unfavourable sense, plausible, affecting simplicity Ne trúwa ðú smyltum wedere, ne bilewitum men, Prov. K. 63
cwén
Entry preview:
</b> a king's wife :-- Þǽs cyninges nama wæs Eilippus, and his quéne noma wæs Eufenisse, Shrn. 131, 31. <b>III b.</b> a king's daughter :-- Þæs cynges dohtor cwæð: 'Ic gife þé . . .'