ge-bícnung
Entry preview:
Add: v. ge-bícnan; 1. cf. ge-bícnan; Ic ðá stówe þe se fearr geealgode synderlíce lufige, and ic wolde mid þǽre gebícnunge geswulelian þæt ic eom ðǽre stówe hyrde. Hml. Th. i. 504, 1
mid-winter
Entry preview:
Eallum ǽhtemannum gebyreð midwintres feorm, Ll. Th. I. 436, 33. Se kyng wæs þone midwintres dæig on Eoferwíc, Chr. 1069; P. 204, 27. Se kyng wæs þone midwinter on Westmynstre, 1076; P. 212, 23. Add
brýd-þing
Entry preview:
Ꝥ heó mihte féran tó þǽm brýdþingum, 87, 22. Ongunnon hys yldran hyne laþian tó brýdþingum his parents wanted him to marry, 152, 22
fregen-þearle
Entry preview:
Very much, excessively Hí swíþe georne þá penegas sceáwodon, and hí swilces feós fregnþearle (fregen-, v.l.) wundredon they looked very earnestly at the coins, and were excessively astonished at such money, Hml. S. 23, 566
Linked entry: þearle
ge-ealgian
Entry preview:
Ðá stówe þe se fearr geealgode, Hml. Th. i. 502, 33. Þæt hé óþerne mid ǽnigum anginne geealgige (defendere ], R. Ben. 129, 6. Add
worn
A swarm ⬩ band ⬩ Jlock ⬩ crowd ⬩ multitude ⬩ many ⬩ a great number ⬩ a great quantity ⬩ much ⬩ many
Entry preview:
Hé ðæs wítes worn gefélde he felt the multitudinous pain, Cd. Th. 269, 23; Sat. 77. Hé worna fela sorge gefremede, yrmðe, Beo. Th. 4011; B. 2003
Linked entry: weorn
lóc
look ⬩ see ⬩ however
Entry preview:
Ðú hæfst ðæt feoh mid ðé, gefada embe, lóca, hú ðú wylle, Homl. Skt. 3, 285 : 4, 262. Hí férdon lóc [MSS. C.D. lóca] hú hí wolden they went however they liked, Chr. 1009; Erl. 142, 26. Lóca, hwá út gange, licge hé ofslagen, Jos. 2, 19.
Linked entry: LÓCIAN
Dera ríce
The kingdom of the Deirians, Deira ⬩ Deirōrum regnum
Entry preview:
The kingdom of the Deirians, Deira; Deirōrum regnum Féng to Dera ríce suscēpit regnum Deirōrum, Bd. 3, 1; S. 523, 9. Se hæfde Dera ríce qui in Deirōrum partĭbus regnum habēbat, 3, 23; S. 554, 8
ge-hýran
To hire ⬩ conducere ⬩ locare
Entry preview:
Behíring vel gehýred feóh locatio, Ælfc. Gl. 13; Som. 57, 123; Wrt. Voc. 20, 60
wræclíce
abroad ⬩ to foreign parts ⬩ strangely ⬩ wonderfully
Entry preview:
abroad, to foreign parts Hé férde wræclíce (peregre) on feorlen ríce, Lk. Skt. 15, 13. strangely, wonderfully Wræclíce mirabiliter, Ps. Th. 75, 4. Gemunaþ hú hé mænig wundor worhte wræclíce, 104, 5 : 105, 7: 148, 5
freód-scipe
Entry preview:
[Sé þe] Herculem gesihð freódscipe fégð, Lch. iii. 206, 4. Hláf wexenne niman freódscipas getácnað, 210, 1
ge-scrépe
Entry preview:
Fela óþerra gescrépa (-screópa, v.l.) hé ongeat heofonlíce him forgyfen wesan alia commoda caelilas sibi fuisse donata intellexit, Bd. 4, 22 ; Sch. 461, 17
grad
Entry preview:
Th. ii. 512, 11 with :-- Martinus stáh tó ánre úpflóra; þá wǽron þǽre hlǽddre stapas áléfede ... ꝥ hé feól ádúne, Hml. S. 31, 601.]
on-sín
Entry preview:
Add: — Ic mîne sâwle sette mid môde, swâ eorðan bið ansŷn wæteres I made my soul feel as want of water is for the ground; anima mea sicut terra sine aqua tibi, Ps. Th. 142, 6
beótian
To become or grow better ⬩ melius fieri ⬩ convalescere
Entry preview:
To become or grow better; melius fieri, convalescere Ðá sóna gefélde ic me beótiende and wyrpende then I felt myself soon getting better and turning, confestim me melius habere sentirem, Bd. 5, 6; S. 620, 12
freóls-man
A freeman ⬩ līber
Entry preview:
A freeman; līber Ic wylle, ðæt ða ðe to mínre áre fón ðæt hí fédon twentig freólsmanna I will, that those who succeed to my property feed twenty freemen, Cod. Dipl. 694; Kmbl. iii. 295, 6
sunn-feld
Entry preview:
(v. scín-feld.)
eádan
Entry preview:
For second passage substitute Þonne is gromra tó fela æfestum eáden hæbbe ic þonne æt freán frófre when fate maliciously brings too many foes, then may I have comfort from the Lord, Hy. 4, 46. Add:
warian
Entry preview:
Hwǽr him wǽre fultumes tó biddanne tó warienne (gewearnienne, v.l.) and tó wiðscú(f)enne swá réðum heregange ubi quaerendum esset praesidium ad enilandas uel repellendas tam feras inruptiones, Bd. l, 25 ; Sch. 39, 18. Add
wamb
Entry preview:
Ic wiht ( a sow ) geseah féran, hæfde feówere fét under wombe, Exon. Th. 418, 11; Rä. 37, 3. Eall ðæt on ðone múð gǽð, gǽð on ða wambe (womb, Lind. : wombe, Rush. ventrem ), Mt. Kmbl. 15, 17: Lchdm. ii. 186, 23. Wambe gefyllan ventrem implere, Lk.