ge-earnian
Entry preview:
Toll and teám sý ágifen intó þám mynstre, bútan hé hit geearnian mæge ( unless he can gain remission ) tó þám ðe þænne áh mynstres geweald, Cht. E. 236, 5. Add
dreám
Entry preview:
ꝥ þǽra hlystendra eáran of þám dreáme ( psalmorum pronuntiationi ) beón ábryrde. Chrd. 57, 16. Add
ge-gyrian
To clothe ⬩ put on ⬩ adorn ⬩ endow ⬩ vestire
Entry preview:
To clothe, put on, adorn, endow; vestire Ðú gegyrydist, Ps. Spl. C. 103, 2. Ðone líchoman gegyredon clothed the body, Bd. 4, 30; S. 609, 21. Gegyrewod endowed, Bt. 14, 3; Fox 46, 12
ge-leómod
Rayed ⬩ furnished with rays ⬩ rădiātus
Entry preview:
Rayed, furnished with rays; rădiātus Comētæ synd geleómade [MSS. R. P. L. geleómode] comets are furnished with rays, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 16, 20; Lchdm. iii. 272, 4
Linked entry: -leómod
fram-hycgend
Entry preview:
froward person Framhicgendra scortorum. Hpt. Gl. 484, 35
ge-rǽpan
Entry preview:
Gerǽped inretita(tenacissimis vinculis), An. Ox. 4596. Hé hafað ealla gesceafta gerǽped (cf. hé hí hæfð gehæfte, Bt. 25; F. 88, 5) mid his racentum ligans singula nexu, Met. 13, 8. Him þinceð þæt hé sié racentan gerǽped videbit intus arctas dominos ferre
mǽrsian
Entry preview:
Add Hí mid ege and micelan geláfan mǽrsodon þǽre eádigan forðfóre dæg, Hml. S. 23b, 800. His gemynd sceal beón mǽrsad mid mæssesongum, Shrn. 84, 3. Add Eástrun wé ná ne mǽrsiaþ pascha nan celebramus, An. Ox. 40, 30. Hé mérsode micele symbelnesse for
rícsian
Entry preview:
Þǽr samod rícxað sib mid spéde and árfæstnes and éce gód pax et pietas, bonitas, opulentia regnat, Dóm. L. 267. Unryhtwisnys ríxið (rícsað, v. l.) abundabit iniquitas, Mt. 24, 12. Kł. Ianuarius, gif hé biþ on Sæternesdæg . . . fýr rícsaþ on þám geáre,
scyldig
Entry preview:
Add Hé sorgode hú mycel se scyldiga þæs weorces forlure innan his sáwle pensabat culpae reus quantum perdebat intus, Gr. D. 291, 11. Add Beó hé útlah wið God . . . and wið þone cyning scyldig ealles þæs þe hé áge (cf. Wlfst. 271, 26), Cht. E. 231, 16
swingel
Entry preview:
Wæs sum wyln gehæft tó swinglum ... and læg on hæftnédum ꝥ heó hetelíce wǽre þæs on morgen beswungen ... Heó clypode tó þám hálgan Swýðúne ꝥ hé ... fram þám réðum swinglum hí áhredde, Hml. S. 21, 166-171. Se ilca swígende geðafode swingellan tacitus flagella
swíþe
Entry preview:
Add Hié þæt dydon for þǽm swíþost þe hié þóhtan þæt hié siþþan hiora underþeówas wǽren, Ors. 2, 8; S. 92, 22; 3, 9; S. 132, 13. add Wé ne mihton secgan swá swíðe embe þæt swá swá wé woldon, Hex. 2, 4. Gemetegung, mid þǽre sceall seó sáwul ealle þing
talian
Entry preview:
Wé taliað ducimus (nec legitimum connubium spernendum ducimus, Ald. 7, 27), An. Ox. 419. Tó for náht taliende parui pendendam, 504. <b>I c.</b> add :-- Sé unryhtlíce talað, sé ðe talað ðæt hé sié unscyldig incassum se innocentes putant, Past
teohhian
Entry preview:
Hwílum hí magon begytan þá þing þe heom ǽr teohhode nǽron aliquando obtinere possunt ea, quae non sunt praedestinata, Gr. D. 54, 11. <b>II c.</b> add :-- Hé tihhode (þóhte, v.l.) ꝥ hé sceolde ǽrest gelíðian heora réðnysse eorum prius studuit
tó-berstan
Entry preview:
Hé sylf áhreófode and tóbærst mid wundum from ðám heáfde oð Ðá fét, Shrn. 132, 8. Add
torfian
Entry preview:
add: to throw, scatter Hyt nyþer torfaþ iacit cumulos, Germ. 390, 80. to toss (intrans.) Þá geseah hé án scip út on þǽre sǽ, swá swíðe torfigende fram þan wealcendum sǽs ýðum ꝥ ealle þá men wéndon ꝥ heora scip tóbrocen wǽre, Nap. 62
brim-hlæst
a burden ⬩ The sea's burden ⬩ fishes ⬩ maris onus ⬩ pisces
Entry preview:
The sea's burden, fishes; maris onus, pisces Brúcaþ brimhlæste and heofonfugla enjoy fishes and fowls of heaven, Cd. 10; Th. 13, 10; Gen. 200
candel-wyrt
Entry preview:
Candelwyrt phlomos [MS. fromos] vel lucernaria [MS. lucernaris ]. Ælfc. Gl. 44; Som. 64, 90; Wrt. Voc. 32, 25
self
Entry preview:
Add Gif þú geótendǽdre ne mæge áwríþan, genim ꝥ selfe blód þe of yrnð, Lch. ii. 148, 17. 1 α Hió seulf, C. D. B. ii. 146, 29. Hé eardode ána mid him sylfum, Gr. D. 105, 29. Wé magon cweþan ꝥ sé wǽre mid him sylfum þe gesǽd is on ðám godspelle ꝥ hé fæder
dolg-ben
Entry preview:
A wound; vulnus Dolgbennum þurhdrifen pierced through with wounds, Andr. Kmbl. 2793; An. 1399
Linked entry: dolh-ben
ǽg-hwilc
Every ⬩ all ⬩ whosoever ⬩ whatsoever ⬩ every one ⬩ quicunque ⬩ unusquisque ⬩ omnis
Entry preview:
Every, all, whosoever, whatsoever, every one; quicunque, unusquisque, omnis Ǽghwylc dæg every day, Mt. Bos. 6, 34. Ǽghwylce geáre every year, Bd. 2, 16; S. 519, 23. Hér is ǽghwylc eorl óðrum getrýwe here is every man true to the other, Beo. Th. 2460;