treów
Entry preview:
Of ðæra treówa wæstme, Gen. 3, 2. Triówa heánnisse, Nar. 28, 1. Betwih ðǽm rindum ðæra trió, 27, 25. Tréa lígnorum, Ps. Surt. 73, 5. Tréwna arborum, Mt. Kmbl. p. 15, 9. Ðæra treówa (trýwa, MS. B. : tréuna, Lind. ), Mt. Kmbl. 3, 10.
Nen
the river Nen in Northamptonshire
Entry preview:
the river Nen in Northamptonshire Ðæt water, ðæt man cleopeþ Nen, Chr. 963; Erl. 122, 17
tó-gotenness
Entry preview:
Wyþ ǽwyrdlan ðæs líchoman ðe cymeþ of tógotennysse ðæs geallan, Lchdm. i. 262, II : 270, 5
Linked entry: tó-geótan
oflǽte
Entry preview:
Surt. 50, 21. a sacramental wafer Eal ðæt tó húsle gebirige, ðæt is, clǽne ofléte, clǽne wín, and clǽne wæter, L. Edg. C. 39; Th. ii. 252, 13. Behealde hé ðæt his oflétan ne beón ealdbacene, L. Ælfc. C. 36; Th. ii. 360, 26.
Linked entry: ofláte
steór-bord
Entry preview:
-Hé lét him ealne weg ðæt wéste land on ðæt steórbord and ða wídsǽ on ðæt bæcbord, Ors. 1. 1; Swt. 17, 10, 25
ofer-hírness
Entry preview:
Ðæt se wǽre, ðe rihtes wyrnde, scyldig æt þriddan cyrre cyninges oferhýrnesse ðæt is .cxx. sciłł., 2; Th. i. 160, 16. Ne underfó nán man óðres mannes man bútan ðæs leáfe ðe hé ǽr fyligde. Gif hit hwá dó, béte míne oferhýrnesse, 10; Th. i. 164, 18.
raðe
Entry preview:
Ðæt hine mon slóge swá raðe swá mon hiora fiénd wolde that they should kill him as soon (with as little compunction) as they would their enemies, Ors. 1, 12; Swt. 52, 35. Ða men wǽron swá raðe deáde swá ðæt yfel him an becom, 4, 5; Swt. 166, 7.
ge-þeóde
Entry preview:
Ðǽr ðǽr hine nán man ne can ne he nǽnne mon ne furðum ðæt geþeóde ne can where no man knows him nor he any man, nor does he know even the language, Bt. 27, 3; Fox 98, 23. Ðæt ys gereht on úre geþeóde quod est interpretatum, Mt. Kmbl. 1, 23: Mk.
Linked entry: ge-þióde
weald
Entry preview:
Se Limene múþa is on eásteweardre Cent, æt ðæs miclan wuda eástende ðe wé Andred hátaþ . . . seó eá líð út of ðæm wealda. On ða eá hí tugon up híora scipu óþ ðone weald iiii míla fram ðæm múþan útanweardum, Chr. 893; Erl. 88, 26-32. On wealda, Cod.
Linked entries: weald-leþer wilde wealda geald
sprǽc
Entry preview:
Ðú spenst mé on ða mǽstan sprǽce and on ða earfoþestan tó gereccenne ... and uneáþe ǽnig com tó ende ðære sprǽce; forðam hit is þeáw ðære sprǽce and ðære áscunge, ðætte simle ðónne ðǽr án tweó of ádón biþ, ðonne biþ ðǽr unrím ástyred ...
port-weall
Entry preview:
Ða heáfodleásan man héngc on ða portweallas, and man sette heora heáfda búton ðám portweallon on ðám heáfodstoccum, and ðǽr flugon hrócas and hremmas intó ðære byrig geond ða portweallas, and tósliton ða hálgan Godes dyrlingas, 23, 73-80
þwínan
To get less ⬩ dwindle ⬩ be reduced
Entry preview:
Tácn ðæt se swile þwínan ne mæg, ne út yrnan on ðære litre, 162, 3: 212, 9
ge-swincan
Entry preview:
to labour, toil Ic wundrige hwí swá mænige wíse men swá swíþe geswuncen mid ðǽre sprǽce and swá litel gewis funden, Bt. 41, 4; F. 250, 20. to labour under, be afflicted with þonne se ufera dǽl þæs líchoman on ǽnigum sáre oððe on earfeþum geswince, Lch
Linked entry: swincan
stybb
Entry preview:
Beeástan wrocena stybbe; ðæt swá tó wrocena stybbe; ðonne of wrocena stybbe, C. D. v. 297, 26. Of stánmere on þǽre pyrigean styb; þonne of pyrigean stybbe on þonne þorn, C. D. B. iii. 39-S 37- ¶ On ðæne æscstubb; of ðám æscstubbe, 234, 27.
wilisc
Entry preview:
Cómon upp on Wylisce Axa .xxxvi. scypa and ðǽr ábútan hearmas dȝdon mid Gryfines fultume ðæs Wæliscan cynges, 1050; Th. i. 310, 19. Welscan (Wyliscean, 1. 36), 1052 ; Erl. 186, 17. Ðæt ylce ðe man ðam Wyliscean þeófe dyde, L.
Linked entries: Welisc Wælisc wealh-more
á-dreógan
Entry preview:
Ðá þrowunga ðe hé ádreág æt ðǽm folce, Bl. H. 97, 16. Bysmra ádreógan, 15, 34. <b>I c.</b> to bear with, tolerate :-- Ic bidde ðé, ðæt ðú mé geþyldelíce ábere and ádreóge, Gr. D. 267, 17.
Linked entry: á-dreósan
wer
Entry preview:
Ac se se ðe ðone wer bricð, and ðæt wæter út forlǽt, se bið fruma ðæs geflites dicitur : 'Aqua profunda verba ex ore viri;' Prov. 18, 4.
irnan
To run
Entry preview:
Óþ ðæt wintra biþ þúsend urnen until a thousand years are passed, Exon. 61 a; Th. 223, 23 ; Ph. 364
be-nugan
To need ⬩ want ⬩ require ⬩ enjoy ⬩ indigere ⬩ frui
Entry preview:
Gif hí ðæs wuda benugon if they enjoy [have enjoyment of] the wood Bt. 25; Fox 88, 19. Wið ðan ðe mín wíf ðǽr benuge inganges dummodo uxor mea fruatur ingressu Hick. Thes. ii. 55, 32.
earmlíc
Miserable, wretched ⬩ mĭser
Entry preview:
Ðæt is earmlícost ealra þinga this is the most wretched of all things. Bt. Met. Fox 19, 55; Met. 19, 28: 27, 32; Met. 27, 16: 28, 148; Met. 28, 74