Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wistfullian

(v.)
Grammar
wistfullian, p. ode

To feast

Entry preview:

Se apostol tǽhte ðæt wé sceoldon wistfullian on yfelnysse beorman, ac on þeorfnyssum sýfernysse (epulemur, non in fermento malitiae, sed in azymis sinceritatis, 1 Cor. 5, 8), Homl. Th. ii. 278, 24

Linked entry: wist

íþ-hilde

(adj.)
Grammar
íþ-hilde, adj.
Entry preview:

his éðhylde weldǽde non suo contentus officio, Scint. 133, 3. Hæbbende fódan and mid hwám wé beón oferhelede þám éðhylde ( contenti ) sýn wé, 143, 12. Éðhelde contentae, An. Ox. 11, 26. See earfoþ-hilde under -hilde

Linked entry: eáþ-hylde

ymb-gang

Entry preview:

Add Gif hí embegang dón si processionem non egerunt , Angl. xiii. 404, 554.

wærness

(n.)
Grammar
wærness, e; f.

Prudence, circumspection, caution

Entry preview:

Prudence, circumspection, caution Mid wærnyssa ( cautela ) in gangende, ðæt óþre gebiddende hé gelette, Anglia xiii. 378, 188.

leód-hata

(n.)
Grammar
leód-hata, an; m.

A tyrant

Entry preview:

Cyningas ða habbaþ under him mænigfealde leódhatan reges sub se multos habentes tyrannos, Nar. 38, 19

ge-wider

(n.)
Grammar
ge-wider, -widor, es; pl. nom. acc. -wideru, -widera, -widru; n.

Weatherthe temperature of the aira tempesttempestascæli tempĕries

Entry preview:

R.] ðonne se langienda dæg the shortening day hath milder weather than the lengthening day, Bd. de nat. rerum; Lchdm. iii. 252, 9, MS. L: Bt. Met. Fox 11, 121; Met. 11, 61.

scylf

(n.)
Grammar
scylf, scylp, es; m.
Entry preview:

Ða torras and ða scylfas on him bǽron ða elpendas elephanti superpositas turres gestaverunt, Nar. 4, 16

þæcele

(n.)
Grammar
þæcele, an; f.
Entry preview:

Ða fýr feóllon on ða eorþan swelce byrnende þecelle vise nubes ardentes de celo tanquam faces decidere, Nar. 23, 26 : 14, 15. Stód se leóma him of swylce fýren ðecelle (þecele, Bd.

un-cýððu

(n.)
Grammar
un-cýððu, un-cýððo; indecl.: -cýðð, e; f.

ignorancea country not one's owna strange land

Entry preview:

ignorance Ne spræc hé ( Moses) hit nó forðýðe his mód áuht genierwed wǽre mid ðære uncýððe ðæs síðfætes neque enim Moysi mentem ignorantia itineris angustabat, Past. 41; S. 304, 17, Mín sceal of líce sáwul on síðfæt, nát ic sylfa hwider, eardes uncýðþu

wiþer-coren

(adj.)
Grammar
wiþer-coren, adj. (ptcpl. ).

reprobatewickedrejectedreprobate

Entry preview:

Ðæt yfel wræc cóme ofer ða wiþércorenan (improbos ), Bd. 1, 14; S. 482, 41 note. rejected from heaven, reprobate as opposed to elect Ðæt ða gecorenan ðý geleáffulran wǽron; and ða wiðercorenan náne beládunge nabbaþ, Homl.

Linked entry: wiþ-coren

bí-genga

an inhabitanta cultivatorcultora worshipper

Entry preview:

Ðá bígengean þæs londes incolae regionis ejus, Nar. 5, 26. Biggengan, Bl. H. 209, 3. Bígengcan, Guth. 20, 14. a cultivator Hé cwæð tó þæs wíngeardes biggengan (bígencga cultorem, Lk. L. 13, 17) ... Se biggenga him andwyrde, Hml. Th. ii. 408, 2-5.

Linked entry: bí-genge

fremfull

Entry preview:

Hí syndon fremfulle ( benigni ) menn, Nar. 38, 22. of things, useful, beneficial, advantageous Ðysse wyrte wós ys swýðe fremful, Lch. i. 152, 15. Se drænc is frymful tó begánne, iii. 60, 2.

here-beácen

a war-signala beaconan ensigna lighthouse

Entry preview:

Hí átendon heora beácna (herebeácen, herebeácna, v.ll.) swá swá hí férdon, Chr. 1006; P. 137, 2. an ensign Mín weorod . . . herebeácen and segnas beforan mé læddon totum agmen me sequebatur cum signis el uexillis, Nar. 7, 16. a signal for a fleet, a

átor

Entry preview:

Þú swylst mid átre ácweald morieris veneno, Nar. 31, 28. Wyrtdrenc wið átre theriaca, Wrt. Voc. ii. 77, 4. Áttre, i. 20, 20. Áttre gemǽled lita, ii. 52, 69.

wiþer-weard

(adj.)
Grammar
wiþer-weard, (-word, -wurd), and -wierde; adj.

contraryadversehostileadversaryenemyopponentfiendhostile to rightful authorityrebelopposed to what is rightarrogantperversedepravedreprobatefalsehereticapocryphalopposed to the good or pleasure of anythingunfavourableadversehurtfulperniciousdisagreeablecontraryopposite

Entry preview:

Lufian wé hine næs nó on gesundum þingum ánum, ac eác swylce on wiðerweardum þingum, Blickl. Homl. 13, 8.

ge-mána

Grammar
ge-mána, <b>;
Entry preview:

</b> add Nabbe gé nánne gemánan wið hine non commisceamini cum illo, Past. 357, 5

un-gelíclíc

(adj.)
Grammar
un-gelíclíc, adj.

Unseemlyimproper

Entry preview:

Unseemly, improper Ne hé cnihtlíce gálnysse næs begangende, ne ungelíclíce ólæcunge, ne leáslícetunge, Guthl. 2; Gdwin. 12, 17

cýþere

Entry preview:

Þá befrán Martinus ðæs martires naman, Hml. Th. ii. 506, 28. Add

mangere

Entry preview:

Apollonius forlét his þone wurðfullan cynedóm and mangeres naman genam má þonne gifendes, Ap. Th. 10, 9. Add

wel-willedness

Entry preview:

Sé sóð ys freóndscype þe náht sécd of þingum freóndes bútan sylfe welwyllednysse (beniuolentiam), Scint. 198, 3. Add