Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

secge

(n.)
Grammar
secge, an ; f.
Entry preview:

Speaking, speech Mé náwðer deág secge ne swíge neither speech nor silence will avail me, Exon. Th. 12, 23 ; Cri. 190. Cf. secga

un-cwaciende

(adj.)
Grammar
un-cwaciende, adj.

Without shaking or tottering

Entry preview:

Without shaking or tottering Ða ðe ne magon uncwaciende gestondan on emnum felda qui in planis stantes titubant, Past. 4; Swt. 41, 7

Linked entry: cwacian

un-geseónde

(adj.)
Grammar
un-geseónde, adj.

Not seeingblind

Entry preview:

Not seeing, blind Gyf ðú on foreweardon sumera þigest hwylcne hwelpan ðonne gyt ungeseóndne, ne ongitest ðú ǽnig sár, Lchdm. i. 368, 26

Linked entry: ge-seón

wiþ-spurnan

(v.)
Grammar
wiþ-spurnan, p. -spearn

To dash against

Entry preview:

To dash against Ðý læs ðú wiðspurne wið stáne fót ðínne ne forte offendas ad lapidem pedem tuam, Mt. Kmbl. Lind. 4, 6

ge-sĕþness

(n.)
Grammar
ge-sĕþness, e ; f.
Entry preview:

Assertion, affirmation Þæt hé geseah hé gesóðode þurh his geséðnysse, þeáh þe hý sume noldon his láre underfón ne his geséðnysse, Nap. 32

heofonisc

Entry preview:

Hié ne mehton from Galliscum fýre forbærnede weorþan, ac hí hefenisc fýr (e coelo ignis) foibærnde, Ors. 2, 8; S. 94, 15. Add

líf-gedál

Entry preview:

Tó þon ꝥ hí heom ne ondréden on þám deáðe æt heora lífgedále ut in morte minims pertimescant, Gr. D. 337, 27. Add

níþig

(adj.)
Grammar
níþig, adj.
Entry preview:

Næs hé ofermód ne níþig . . . Þá níðigan and þá æfstigan (given in note to preceding)

nytlicness

Entry preview:

Add: profit, advantage Swá ꝥ hit sí for micelre nyttlicnesse (magnae utilitatis) ꝥ hyra weorc forholen beón ne magon, Gr. D. 61, 10

un-þancfull

Entry preview:

Ne sceall ic nǽfre læng unþancfull þǽre þegnurge mé onýwan þám were viro illi ingratus apparere non debeo, Gr. D. 343. 11. Add

efnettan

Grammar
efnettan, <b>; I.</b>
Entry preview:

Se cræftga ... ne blinneþ ꝥ hé betriende béte þá onlícnessa and efnette artifex ... ea tundere meliorando non desinet, Gr. D. 283, 27. Add

be-bláwan

(v.)

to blow upon

Entry preview:

Ne lǽte hine wind bebláwan þý dæge, Lch. ii. 288, 28

án-forlǽtan

Entry preview:

H. 109, 4. ꝥ nán dæg ne sý betweoh ánforlǽten (praetermittatur), ꝥ on þám ne sý geoffrod seó onsægdnes, Gr.

Linked entry: for-lǽtan

syn-leás

(adj.)
Grammar
syn-leás, adj.

Sinless, without sin

Entry preview:

Ne biþ nǽfre nán man leahterleás ne synleás ealra þinga, 233, 24. Biþ oft synleás yfel geðoht ðǽm gódum plerumque boni innoxie tentantur ad culpam, Past. 54; Swt. 423, 3. Úre Drihten gescóp Adam háligne and clǽnne and synleásne, Wulfst. 153, 13

þríst-lǽcan

(v.)
Grammar
þríst-lǽcan, p. -lǽhte; pp. -lǽht

To become boldto darepresume

Entry preview:

Hié sint tó manianne ðæt hié nó ðý swíður wið hié ne ðrístlǽcen (ðrisð-, Hatt. MS.) admonendi sunt, ne contra eos audaciores fiant, Past. 28; Swt. 196, 5.

ýtan

(v.)
Grammar
ýtan, p. te
Entry preview:

, ne ná myrre neque prodigus sit, aut stirpator substantie monasterii, R.

Linked entries: útian ýtend

ed-wenden

Entry preview:

Substitute for first passage Hyne Geáta bearn gódne ne tealdon, ne hyne on medobence micles wyrðne drihten wereda gedón wolde . . . edwenden cwóm tíreádigum menn torna gehwylces there came for the glorious man an end to all griefs, B. 2188.

éhtere

Entry preview:

On ðám écan wuldre ne wunað nán wiþerwinna, ne nán yfel éhtere þe ús dreccan mage, 78, 146. Se Hǽlend for his éhterum gebæd, 47, 567. Fore oehterum ( persecutoribus ) gibidda, Rtl. 44, 30. Add

ge-smiþian

(v.)
Entry preview:

Heofonan ríces cǽig nis gylden, ne sylfren ne of nánum antimbre gesmiðod. Hml. Th. i. 368, 35. Fabrefactum, i. ornate compositum vd ornamentum vel gesmiðodum, Wrt. Voc. ii. 146, 58

ge-þyldig

Entry preview:

Ne hié þám geþyldegum simble ne wuniaþ, Bt. 11, 1; F. 34, 2. Se Wísdóm gedéþ his lufiendas geþyldige, 27, 2; F. 98, 2. Add