Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

deóre

Grammar
deóre, diére, dýre.
Entry preview:

Ic bidde þé þæt ðú lǽte húru ðé ðín líf þonne ðíne sceós I pray thee at any rate set thy life higher than thy shoes, Hml. Th. ii. 410, 18. Ðá fatu sint fægran and diérran þonne ǽnegu óþru, Ors. 5, 2; S. 216, 5 : Bt. 14, 2 ; S. 32, 16.

eornostlíce

(adv.; con.)
Entry preview:

Beó ðú eornostlíce gebeógul esto consentiens, 4, 92. Swá eornestlíce ita duntaxat, An. Ox. 3211. Geornustlíce igitur, Angl. xiii. 439, 1062

weg-bráde

(n.)
Grammar
weg-bráde, -brǽde, an ; f.

Way-bread

Entry preview:

Ðú wegbráde, wyrta módor, Lchdm. iii. 32, 5. Wegbrǽdan seáw, i. 80, 12. Wegbrǽdan sǽd, 82, 6. Of ðære rúwan wegbrǽdan, ii. 106, 13. Genim ða rúwan wegbrǽdan nioþowearde, 292, 10. Ða sméþan weg*-*brǽdan, 350, 7

fyllan

(v.)

to fillto fill to fulfil

Entry preview:

Ðú fyldest þás eorþan mid mistlicum cynrenum nétena, Bt. 33, 4; F. 132, 25. Hig fyldon hira saccas mid hwǽte, Gen. 42, 25. to fulfil Ne cuom ic tó slítenne ah tó fyllenne (gefyllenne, R., adimplere), Mt. L. 5, 17.

heáf

(n.)
Grammar
heáf, es; m.

Lamentation, mourning, weeping, wailing

Entry preview:

Ðú gehwyrfdest mínne heáf mé tó gefeán convertisti planctum meum in gaudium mihi, Ps. Th. 29, 11: Blickl. Homl. 195, 17

Linked entry: heóf

on-þracian

(v.)
Grammar
on-þracian, (-þrácian ?); p. ode

To fear, dread

Entry preview:

Ðú ne onþracedest ( horruisti ) mǽdenes innoþ, Hymn. L. 16. Ða ðe middaneard anþracode ( inhorruit ) Hymn. Surt. 132, 10. Ðá wearþ hé mycclum áfyrht and anþracode ðæt his ríce feallan sceolde, Homl. Th. i. 82, 5. Anþracian revereantur, Ps. Spl. 69, 2

Linked entries: an-þracian an-þracian

slide

(n.)
Grammar
slide, es; m.

A slip, falllapsusof an actual slip a slip into misfortune or error

Entry preview:

Ðú generedest fét míne fram slide (de lapsu) Ps. Spl. 55, 13: 114, 8. Forwyrd ł slide lapsum, ruinam Hpt. Gl. 440, 61. þurh synna slide through falling into sin Exon. Th. 263, 13;Jul. 349. Slidas lapsus Hymn. Surt. 7, 17

þyncan

(v.)
Grammar
þyncan, p. þúhte.

to seemappearto seem fit

Entry preview:

Dó swá ðé þynce, gif ðú frygnen sié, Elen. Kmbl. 1078; El. 541

Linked entries: þincan ge-þyncan

ríce

(n.)
Grammar
ríce, es; n.

powerauthoritydominionruleempirereignbishopsconsulsa kingdomrealma diocesea nation

Entry preview:

Hú mihtest ðú sittan onmiddum gemǽnum ríce (intra commune omnibus regnum) ðæt ðú ne sceoldest ðæt ilce geþolian ðæt óðre men, Bt. 7, 3; Fox 22, 17. Danaus, of his ríce ádrǽfed regno pulsus, Ors. 1, 8; Swt. 40, 17.

fǽtan

(v.)
Grammar
fǽtan, p. te; pp. fǽted, fǽtt.

packto adornornament

Entry preview:

and fǽtað in æfter ondetnesse ðæt ilce yfel (they burden themselves within after confession with the same evil) ðæt hí ǽr áwurpun qui admissa plangunt, profecto nequitiam, quae mentis intima deprimebat, confitendo projiciunt, quam post confessionem, dum

DEÓP

(adj.)
Grammar
DEÓP, dióp; adj.

DEEP, profound, stern, awful, solemn prŏfundus, grăvis, sōlemnis

Entry preview:

Ðú míne sáwle ofer deópum deáþe gelǽddest eripuisti anĭmam meam de morte, Ps. Th. 114, 8. Deópne áþ Drihten aswór jurāvit Domĭnus solemne jurāmentum, 131, 11.

Linked entries: dýp dype dióp

wyrt

(n.)
Grammar
wyrt, e; f.
Entry preview:

Ðú ytst ðære eorðan wyrta, 3, 18: Ps. Th. 103, 13. Werta, Kent. Gl. 687. a garden herb, herb for food Gé teóþiaþ mintan and ǽlce wyrte (alle wyrte, Rush. omne holus ), Lk. Skt. 11, 42. Wyrta olera, Wrt.

Linked entry: blód-wyrt

þearf

(n.)
Grammar
þearf, e; f.
Entry preview:

Ic áh mǽste þearfe, ðæt ðú mínum gáste gódes geunne, Byrht.

Linked entries: þærf þarf

EÁM

(n.)
Grammar
EÁM, es; m.

EAM, uncle chiefly on the mother's side avuncŭlus

Entry preview:

[Chauc, eem, eme: Laym. æm, eam, æem, hem: Plat. oom. m: Dut. oom, m: Frs. yem, yeme: O. Frs. em, m: Ger. ohm, oheim, m: M. H. Ger. óheim, oeheim, m: O. H. Ger. óheim, m.] For an uncle on the father's side

irþ

(n.)
Grammar
irþ, e; f.

ploughingtillinga cropploughed land

Entry preview:

Quod dum sibi adlatum, ultra omne tempus serendi, ultra omnem spem fructificandi, eodem in agro sereret; mox copiosa seges exorta est, Bd. 4, 28; S. 605, 38-602, 1.

Linked entries: earþ ernþ

here-toga

Entry preview:

Þá onstealdon þá heretogan ǽrest þone fleám, Chr. 993; P. 127, 29. as an official term Eoldorman princeps, heore-toga oððe láteów dux ealdorman oððe geréfa comes, Wrt. Voc. i. 72, 60.

hete

Entry preview:

Þú mé forlǽred hæfst on mínes herran hete, Gen. 819. punishment that is due to God's anger: Þone mǽstan hete (magnas plagas) hé sent on eów. Deut. 28, 59

wyrd

Grammar
wyrd, <b>. IV</b> 2.
Entry preview:

Þá þá ic sǽde þá wyrda háligra wera dum facta fortium virorum narro, 188, 5. Add Hit ne mæg áberan þá byrðene swá mycelre wyrde ferre talenti pondus non valet, Gr. D. 228, l. a. Add Hé nerede hý of wyrde heora eripuit eos de interitu eorum, Ps.

reordian

(v.)
Grammar
reordian, ;p.; ode.

to speak, say, talkto read

Entry preview:

Ðus reordiaþ ryhtfremmende, Exon. Th. 240, 1; Ph. 632. Ðá reordade Waldend and worde cwæþ, Cd. Th. 76, 6; Gen. 1253. Reordode, 161, 30; Gen. 2673. Heáhcyning him tó reordode, 130, 28; Gen. 2166.

slipor

(adj.)
Grammar
slipor, adj.

slippery, not easy to hold, moving easilyslipping easily, easily movedfoul lubricum

Entry preview:

slippery, not easy to hold, moving easily Deófol næddre ys slipor ðæs gif heáfde ná byþ wiðstanden eall on innemystum heortan ðænne ná byþ ongyten byþ ásliden diabolus serpens est lubricus, cuius si capiti non resistitur, totus in interna cordis, dum

Linked entries: slifor slípan