Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-rúmlíce

(adv.)
Grammar
ge-rúmlíce, adv.
Entry preview:

With large limit of space pi wæs eáðfynde þe him elles hwǽr gerúmlícor ræste [sðhte] . . . heóld hyne syððan fyr þǽm feónde ætwand then was easily found who elsewhere for himself with larger limit of space looted for a bed, i. e. who would not sleep

sweord

Entry preview:

Míne witan habbað ætre[ht] Ecgferðe ealle his áre þurh ꝥ swyrd þe him on hype hangode ðá hé ádranc, Cht. Th. 208, 22.

ofer-mægen

(n.)
Grammar
ofer-mægen, es; n.

Superior or overwhelming forcepraevalereoverwhelming force

Entry preview:

Hyne Hetware hilde gehnǽgdon mid ofermægene, Beo. Th. 5827; B. 2917. Forst and snáw mid ofermægene eorfan þeccaþ, Exon. Th. 215, 6; Ph. 249. Him on swaðe fylgeþ A ofermægene, Salm. Kmbl. 187; Sal. 93

weolcen-reád

(adj.)
Grammar
weolcen-reád, adj.

Scarletpurple

Entry preview:

Hí scrýddon hyne mid weolcenreádum scyccelse Mt. Kmbl. 27, 28. Wolcnreádum Homl. Th. ii. 252, 25. Gif eówere synna wǽron wolcnreáde si fuerint peccata vestra ut coccinum, 322, 10. Wolcnereádum deáhum conchiliis, Hpt. Gl. 524, 57.

buteruc

(n.)
Grammar
buteruc, buteric, buturuc, butruc, es; m.
Entry preview:

Ic bicge hýda and fell, and wyrce of him butericas ego emo cutes et pelles, et facio ex iis utres, Coll. Monast. Th. 27, 35. Ðæt wæter asceortode, ðe wæs on ðam buturuce consumpta esset aqua in utre, Gen. 21, 15. Butruc flasco, Wrt. Voc. 85, 83

Linked entries: buteric butruc buturuc

dyderung

(n.)
Grammar
dyderung, dydrung, e; f.

An illusion, delusion, pretence delūsio, simŭlātio

Entry preview:

He nys wís ðe mid dydrunge hyne sylfne beswícþ non est sapiens qui simulātiōne semet ipsum decĭpit, Coll. Monast. Th. 33, 3

mid-dæg

(n.)
Grammar
mid-dæg, es; m.

Mid-day

Entry preview:

Gr. 12; Som. 15, 46: Hymn. Surt. 16, 29. Ðæs middæges gereord, R. Ben. 65, 20 Tó middæges, 65, 18. Tó middæge at midday, Lchdm. iii. 218, 4, 6, 9, etc. On ðæm sumerlícan sunnstede on middæge (MS. R. middan dæge), 258, 15

sele-gescot

(n.)
Grammar
sele-gescot, -gesceot, es ; n.
Entry preview:

Ðeáh ðe ic on mínes húses hyld gegange oððe selegesceot si introiero in tabernaculum domus meae, 131, 3, 5, 7. Ðæt selegescot, hús tó wynne ( the body ), Exon. Th. 90, 28 ; Cri. 1481. Selegescotu tabernacula, Ps. Th. 77, 28.

slápol

(adj.)
Grammar
slápol, adj.
Entry preview:

Hana ða slápolan þreáþ, Hymn. Surt. 7, 1

sigorian

(v.)
Grammar
sigorian, sigerian, sigrian ; p. ode
Entry preview:

Fullfremed sóðlufu middaneardes sigoraþ ealdor perfecta caritas mundi triumphat principem, Hymn. Surt. 123, 38. Sigerode triumphat, 105, 32. Sigoriende triumphans, 85, 9. Sigriende, Germ. 395, 4. Sigirendes triumphantis, Hpt. Gl. 455, 64

Linked entries: sigerian sigrian

teartlíce

(adv.)
Grammar
teartlíce, adv.

Sharply, severely

Entry preview:

Wé beóþ forswǽlede teartlícor crememur acrius, Hymn. Surt. 5, 15: Homl. Th. i. 330, 34. Sý hé ealra teartlícost geþreád acrius coherceatur, R. Ben. 129, 10

un-gerǽdness

(n.)
Grammar
un-gerǽdness, e; f.

Discorddisagreementvariance

Entry preview:

For his feóndum gebidde hé, mid ðám ðe wið hyne ungerǽdnysse hæbben, L. E. I. 21; Th. ii. 418, 15

wræc-mæcg

(n.)
Grammar
wræc-mæcg, es; m.

A wretch

Entry preview:

Hyne wræcmæcgas ofer sǽ sóhton, Beo. Th. 4748; B. 2379. ¶ used of evil spirits Wræcmæcgas, . . . Godes andsacan, Exon. Th. 116, 5 ; Gú. 202 : 118, 3; Gú. 234: 135, 26; Gú. 530. Wræcmæcgas, wergan gǽstas, 23, 3; Cri. 363

á-hwergen

(adv.)
Grammar
á-hwergen, -hwærne, -wyrn, ó-wern; adv.
Entry preview:

Ne hýrde ic guman áwyrn ǽnigne ǽr ǽfre bringan sélran láre, Men. 101. Nǽnige swaþe his ówwern ætýwdon nullum ejus uspiam vestigium apparuerit, Bd. 4, 23; Sch. 473, 9. v. ná-hwærn, ǽg-wern, and á-hwærn in Dict

ge-leccan

Entry preview:

Geleht lyftum, Met. 20, 98. to moisten the lips of a person, give drink to a person Gif hé hyne sylfne mid þǽm ǽspryngum Godes worda gelecð, and his mód mid þǽre swétnysse þæs gástlican gedrinces gefylleð, hé seleð þæs þonne dryncan his þyrstendum móde

réþigian

(v.)
Entry preview:

Add: réþian Hí ongeán hyne réþiaþ ( saeuiunt ), Scint. 118, 19. Réðige saeuiat, 122, 4. Ꝥ hé gesáwe þone feónd réðian (réðigian, v. l. saevire) on hine mid his múþe, Gr. D. 122, 11. Hí ongunnon má réðian (reðgian, v. l. ) and hí gebelgan, 219, 10.

sealt

Entry preview:

Add: physical Sealt hylt ǽlcne mete wið forrotodnysse, Hml. Th. ii. 536, 19. Dó háliges sealtes fela on, Lch. ii. 344, 14. Dó on hwít sealt, 94, 8: 124, 10. metaphorical 'Ge sind þǽre eorðan sealt.'

ofer-færeld

(n.)
Grammar
ofer-færeld, es; m. n.

A going across, passage, transit

Entry preview:

Æfter oferfærelde sǽ reádre post transitum maris rubri, Hymn. Surt. 82, 7

ofer-helian

(v.)

to cover over, conceal

Entry preview:

to cover over, conceal Neahte þeóstru ðú oferhelast detegis Hymn. Surt. 12, 12. Oferhelaþ contegit, 23, 11. Se ceác oferhelede ða oxan, Past. 16, 5; Swt. 105, 4. Gif hwá pytt ádelfe and hine ne oferhelie operuerit Ex. 21, 33.

nǽnig

(n.; adj.; pronoun.)
Grammar
nǽnig, ( = ne ǽnig).

not anynonenono onenot any one

Entry preview:

Nǽnigne ic sélran hýrde hordmádmum, Beo. Th. 2398; B. 1197. Hafaþ tóþ nǽnigne, Exon. Th. 439. 24; Rä. 59, 8 : Cd. Th. 272, 20; Sat. 122. Him ðæs nǽnige bót dydon, Blickl. Homl. 201, 23.

Linked entry: nán