Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sum

Entry preview:

S. 33, 109. 2. add: with reference to number, one (of), some (of) Hé bebeád sumum his preóste (cuidam de clericis sui), Bd. 4, 16; Sch. 426, 2. Sume þá óðre, Ll.

ge-útian

(v.)
Grammar
ge-útian, p. ode; pp. od

To ejectbanishalienateejĭcĕreexpellĕre

Entry preview:

Cwǽdon hí ðæt hit betere wǽre ðæt ic ða preóstas of Cristes cyrcean geútode they said it would be better that I should expel the priests from Christchurch, iii. 349, 14.

Linked entry: útian

fyrþran

Entry preview:

Hé tó geleáfan gebígde ungerím folces, and fyrðrode cyrcan, and preóstas gehádode tó ðæs Hǽlendes biggengum, Hml. S. 36, 112: Lch. iii. 438, 3.

clǽnsian

(v.)
Grammar
clǽnsian, clénsian, to clǽnsianne; clǽnsiende; ode, ade; od, ad [clǽne clean, pure]

To CLEANSE, purify, chasten, clear oneselfmundare, purgare, castigare, se liberare

Entry preview:

Preóst hine clǽnsie sylfes sóþe let a priest clear himself by his own truth, L. Wih. 18; Th. i. 40, 14, 16: 19; Th. i. 40, 17: 20; Th. i. 40, 19: L. Eth. ii. 8; Th. i. 288, 19: ii. 9; Th. i. 290, 10. Hine geréfa clénsie let the reeve clear him, L.

Mirce

(n.)
Grammar
Mirce, Mierce, Myrce; pl.

The MerciansMercia

Entry preview:

In Mercum preóst, 731; Erl. 47, 10. On Myrcean, L. C. S. 14; Th. i. 384, 1. On West-Sexan and on Myrcan and on Eást-Englan, 72; Th. i. 414, 14: Swt. A. S. Rdr. 100, 146. Hine on Mierce (Myrce,MS. E.) lǽddon, Chr. 796; Erl. 58, 12.

Linked entry: Myrce

sceran

(v.)
Grammar
sceran, sciran, sceoran; p. scær, scear; pl. scǽron, sceáron; pp. scoren.
Entry preview:

Se ylca preóst com tó Gúðláce, ðæt hé hine wolde scyran, Guthl. 7; Gdwin. 44, 20.

be-leán

Entry preview:

-lagen. to restrain a person (dat.) from something (acc.) by blaming, to prohibit Hé willnode þæt hé móste mid him sweltan, þeáh se bisscop him þæt swíðe belóh (tametsi ipso multum prohibente), Bd. 5, 19; Sch. 661, 18. ꝥ preóstas ofer-druncen georne

mengan

Entry preview:

Hé þæs preóstes heortan and geþanc mid his searwes áttre geondsprengde and mengde ejus praecordia malignus spiritus ingressus pestiferis vanae gloriae fastibus illum inflare coepit, Guth.

seht

(n.)
Grammar
seht, es ; m. : e ; f.
Entry preview:

a settlement, an agreement, terms arranged between two parties by an umpire, a peace between two powers Se seht ðe Godwine eorl worhte betweónan ðam arcebisceop and ðam híréde æt Sc̃e Augustine, and Leófwine preóste, Chart. Th. 349, 19.

rídan

Entry preview:

Hé héht his geneát rídan mid ceastersétna preóste, C. D. v. 140, 31. Mid rídendum cum equestri (turma), An.

FRIGNAN

(v.)
Grammar
FRIGNAN, part. frigneride, ic frigne, ðú frignest, he frigneþ, pl. frignaþ; p. ic, he frægn, frægen, frægin, fræng, fregen, fregn, ðú frugne, pl. frugnon; impert. frign, pl. frignaþ; subj. pres. frigne, pl. frignen; pp. frugnen

To askinquireinterrŏgāresciscĭtāri

Entry preview:

Ðáfræng hine his maæsse-preóst for hwon he weópe quem dum presby̆ter suus quare lachrymārētur interrogasset, Bd. 3, 14; S. 541, 3. Fregn freca óðerne one warrior asked another, Andr. Kmbl. 2327; An. 1165.

Linked entries: fregnan fricgan frinan

lǽwede

(adj.)
Grammar
lǽwede, adj.

Laylaiclewd

Entry preview:

Ðara manna sum wæs bescoren preóst sum wæs lǽwede sum wæs wífmon e quibus hominibus quidam erat adtonsus ut clericus,quidam laicus, quædam femina, Bd. 5, 12; S. 628, 35.

Linked entry: lǽwed

pleoh

(n.)
Grammar
pleoh, gen. pleós; n.
Entry preview:

Swylce hit nán pleoh ne sý, ðæt se preóst libbe swá swá ceorl, L. Ælfc. C. 6; Th. ii. 344, 18 : Wulfst. 269, 28. Læsse pleoh byþ ðam men, ðæt hé flǽsces brúce on Lenctenfæstene, ðonne hé wífes brúce, 286, 3 : Homl. Th. i. 178, 34.

Linked entry: pleón

gylt

Entry preview:

Gif hwilc preóst ágilte . . . hé þone gilt gebéte, Ll. Th. ii. 290, 19. Gyltum gehrodene, Wal. 74. a debt Eallne þínne gylt (debitum) ic þé forgeaf, Mt. 18, 32. Borh-hande for geltum vades pro debitis, Kent. Gl. 849. <b>II a.

scendan

(v.)
Grammar
scendan, p. de

To put to shame, to abuse, insult, harm:

Entry preview:

Wé lǽraþ, ðæt ǽnig () gelǽred preóst ne scænde ðone sámlǽredan, ac gebéte hine, gif hé bet cunne, L. Edg. C. 12; Th. ii. 246, 18.

Linked entry: sendeþ

FÓN

(v.)
Grammar
FÓN, to fónne; ic , ðú féhst, he féhþ, pl. fóþ; p. ic, he féng, ðú fénge, pl. féngon; impert. fóh, pl. fóþ; subj. pres., pl. fón; p. fénge, pl. féngen; pp. fangen, fongen; v. trans.

To graspcatchseizeto seize with hostile intentiontakeundertakeacceptreceivemănu comprehendĕrecaptārecăpĕreaccĭpĕre

Entry preview:

Ne preóst ne fó to woruldspræcum let not a priest take to worldly conversations, L. Ælf. C. 30; Th. ii. 354, 2. Ðú féhst on uncúþe thou takest to the unknown, Bt. 35, 5; Fox 164, 16.

crístnian

(v.)
Entry preview:

Þonne se preóst crístnað, þonne ádrǽfð hé ðone deófol of ðám cilde; for ðan ðe ǽlc hǽðen man bið deófles, ac þurh fulluht hé bið Godes, Hml. Th. i. 304, 33. to baptize (?)

Linked entries: crístian crístnere

ge-samnung

Entry preview:

In þǽre ǽrestan geþeódnysse weres and wífes preóst. gedafenað ꝥ hé mæssan singe and ðá gesamnunga (conjugium) bletsige Ll. Th. ii. 154, 20. Æt þám giftan sceal mæssepreóst beon; sé sceal mic Godes bletsunge heora gesomnunge gederian, i. 256, 7

ge-féra

Entry preview:

Gif nwá ǽnigum preóste ǽnig wóh beóde, beón ealle geféran ymbe þá bóte, and beón swá swá áwriten is, 'quasi cor unum et anima una,' Ll.

ge-warenian

(v.)
Entry preview:

Th. ii. 326, 42. used reflexively, to be on one's guard, take heed Hí swícað þám preóste búton hé hine gewarnige, Angl. viii. 333, 2. Ic eów warnige ... ꝥ gé eów gewarnion, and geornlíce gýmon hwǽr se móna beó, 329, 20. <b>II a.