Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-mǽnelíce

(adv.)
Grammar
ge-mǽnelíce, <b>ge-mǽnlíce.</b>
Entry preview:

Add: in common, in joint possession God eallum mancinne forgeaf him gemǽnlíce fisccinn and fugelcinn and þá feóuerfetan deór, Ælfc. T. Grn. 4, 41. Þ feoh hí mid heom tó þám scræfe gemǽnelíce hæfdon, Hml. S. 23, 213. Þ hí ealle habbon heofonan ríce him

ge-mǽrsian

(v.)
Grammar
ge-mǽrsian, to fix the bounds of. v. ge-mǽrian.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

ge-máhlíce

(adv.)
Grammar
ge-máhlíce, <b>ge-máglíce, ge-málíce</b>
Entry preview:

Add: Gemálíce importune, Wrt. Voc. ii. 85, 44. impudently Gemáhlice (-máglíce. Hpt. Gl. 475, 39) procaciter, i. inpudenter, An. Ox. 2945. pertly, saucily: — Þæt hí ná gedyrstlǽcan gemáhlíce [procaciter) bewerian ꝥ heom gesawen bið, R. Ben. I. 18, 2

ge-meltan

(v.)
Grammar
ge-meltan, to melt (trans. ), v. ge-miltan: ge-meltness.

Similar entry: un-gemeltness

ge-mengness

Grammar
ge-mengness, Take here the instances given under ge-mengednys, and add: sexual intercourse, copulation, v. ge-mengan ; IV a
Entry preview:

Hié gewemmað ðone áliéfedan gesinscipe mid ðǽre unliéfedan gemengnesse in ipso conjugio jura transcendunt, Past. 397, 14. Gif bróðor mid bréðer hǽme þurh his líchaman gemengnysse ( per copulationem corporis ), Ll. Th. ii. 230, 10

Linked entry: -mengness

ge-metan

(v.)
Grammar
ge-metan, to paint, l. ge-métan
Entry preview:

and add Gemét (gemýt, Hpt. Gl. 525, 3) picta (vestis), An. Ox. 5236. Þonne man on brede hine beón gemétne gesihð when a man in a dream sees himself painted on a board, Lch. iii. 206, 18. Gemétum tepedum tapetibus pictis, Kent. Gl. 200

ge-metgiend

(n.)
Grammar
ge-metgiend, es; m. One who regulates, disposes, v. ge-metgian ; III
Entry preview:

Drihten, þú eart mín sceapen[d] and mín gemetgyend Lord, thou hast created me and dost order my life, Solil. H. II, 6

Linked entry: -metgiend

ge-midlian

(v.)
Grammar
ge-midlian, l. ge-mídlian,
Entry preview:

and add: to bridle (fig.), restrain Sé þe gelustfullunge gemídlað (refrenat), Scint. 88, 7. Manige ge-mídliað hiera giéfernesse and átemiað hira líchoman carnem gulae refrenatione edomant, Past. 345, 23. Swá horsum mídlu synd on tó asettenne, swá heortan

ge-milscod

(adj.)
Grammar
ge-milscod, ge-milscad, ge-mislced; adj.
Entry preview:

(ptcpl. ) Sweetened with honey Ge-milscod wín melicratum, gemilscad wæter mulsurum, Wrt. Voc. ii. 59, 32, 33. Gewyrce him gemilscade drincan, ꝥ is micel dǽl bewylledes wæteres on huniges godum dǽle, Lch, ii. 202, 26. Drince mulsa, ꝥ is gemilscede drincan

Linked entry: miliscian

ge-módsumian

(v.)
Grammar
ge-módsumian, ge-módsumnes.
Entry preview:

The Latin originals are: perversorum amicitiis vita nostra concordat; testatur quod cum malis concordiam non teneret

ge-myndelicnes

(n.)
Grammar
ge-myndelicnes, ge-myndlicness memory, remembrance: — Gemynde-licnes
Entry preview:

memoriale (tuum), Ps. Rdr. 134, 13. Gemyndlicnes, 103, 13

ge-myndgung

(n.)
Grammar
ge-myndgung, ge-myndigung, e ; f.
Entry preview:

A memorial, monument Hé þǽr his selfes longe gemyndgunge (-mynegunge, Bos. 54, 14) gedyde magnum monu-mentum in reparatione ejus operatus est, Ors. 3, l ; S. 98, 25

Linked entries: myndgung ge-mynegung

ge-namne

(adj.)
Grammar
ge-namne, ge-namn; adj.
Entry preview:

Having the same name Ic seah rǽpingas (the two buckets of a draw-well) on ræced fergan under hróf sales hearde twégen: þá wǽron genamne, nearwe bendum gefeterade fæste tógædere, Rá. 53, 3. Substitute:

ge-nirwan

Grammar
ge-nirwan, ge-nirwian.
Entry preview:

Take here <b>ge-nyrwian</b> in Dict., and add Genyrwiaþ coangustant, arctant, Wrt. Voc. ii. 133, 15. of space-relations, to make narrow, contract Se arc wæs swá genyrwed ꝥ hé wæs mid ánre fæðme belocen ufewerd arca collecta in cacumen angustum

Linked entry: ge-nyrwian

ge-onet

(v.)
Grammar
ge-onet, ge-ónétan (?).
Entry preview:

Substitute: <b>ge-ónettan;</b> p. te To get by hastening, seize, occupy Tó huon eorðo giónetað quid terram occupat, Lk. L. R. 13, 7. Geónette (geom-, MS.) occupavit (cf. ónete occupavit, 712), Txts. 82, 717. Geónet preoccupetur (v. ge-efstan

ge-orrettan

(v.)
Grammar
ge-orrettan, ge-onrettan, ge-órettan
Entry preview:

to disgrace, put to shame Georrettan infamare, Wrt. Voc. ii. 92, 34: 47, 26. Ealle beóð geórette, eác gescende confundantur, Ps. Th. 82, 13. Elle genóman æsnas his and geonrettæ ofslógun reliqui tenuerunt servos eius et contumelia adfectos occiderunt

Linked entries: ge-onrettæ ge-orettan

ge-ortríwan

(v.)
Grammar
ge-ortríwan, ge-ortreówan; p. de.
Entry preview:

Take here <b>ge-ortréwan</b> in Dict., and add: to despair of. with gen. Cf. <b>I a</b> Ne þú tó wáclíce geortreówe ǽniges gódes spemque fugato nes dolor adsit, Met. 5, 35. with prep. Hé nǽfre ne geortreówe be Godes mildse de

ge-pós

Grammar
ge-pós, l. ge-pos,
Entry preview:

and add Swá byð se ealda man ceald and snoflig; flegmata ꝥ byð hráca oððe geposu, deriað þám ealdan, Angl. viii. 299, 36

ge-radian

(v.)
Grammar
ge-radian, (= ge-hradian), R. Ben. 73, 14.

ge-rafende

(adj.)
Grammar
ge-rafende, ge-rawende.
Entry preview:

Dele, and see ge-rawan