Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-wrégan

(v.)
Grammar
ge-wrégan, to accuse.
Entry preview:

Voc. ii. 44, 73. to accuse a person Þá þe hé wæs gewroeged from aldursácerdum cum accusaretur a principibus sacerdotum, Mt. R. L. 27, 12. to accuse to somebody Clemens wearð gewréht tó ðám cásere for ðám micclan crístendóme þe hé árǽrde, Hml.

ge-weccan

(v.)
Entry preview:

to rouse from sleep In scip slépende from frohtendum gewaehten wæs in nave dormiens a periclitantibus excitatus, Mt. p. 15, 18. <b>I a.

Linked entry: weccan

hwem

Entry preview:

Drihten wæs gefæstnod mid feówer nægelum tó westdǽle áwend, and his wynstra heóld ðone scýnendan súðdǽl, and his swíðra norðdǽl, eástdǽl his hnol; and hé ealle álýsde middaneardes hwemmas swá hangiende, Hml. Th. ii. 256, 3

liþian

(v.)
Entry preview:

Add: leoþian ; p. ode To unloose, release Þá wæs eft swá ǽr ealdfeónda níð onwylled: wóð óðerne lythwón leodode, þonne in lyft ástág ceargesta cirm then again as before the hate of old foes was hot, cries for a time gave vent to a second outburst of

neowol-ness

Entry preview:

Add: of a deep place on earen Ofer þá stówe ufon wæs hangiende unmǽte stánclif, and eác beneoðan swíþe deóp neowelnys (niwolnys, niolnes, v.ll.) ginode in loco ingens desuper rupes eminet, et profundum subter praecipitium patet, Gr. D. 52, 18.

regn

Entry preview:

Wæs seó eá for regna (réna, v. l.) micelnesse swíðe réðe fluuius prae inundantia pluuiarum ripas suas transierat, Bd. 3, 24; Sch. 309, 16. Ic wénde ꝥ þá triów for miclum wǽtan and regnum swá heáge weóxon.

scort

Entry preview:

Add Wæs þǽr án stów swýþe sceort ( locus brevissimus) in þæs muntes sídan, Gr. D. 49, 5. Add Hé wénde ꝥ swá scort (sceort, v. l. ) man (cf. lytelne, 10) ne mihte ná habban swá ormǽtne hlísan þurh hálinesse, Gr. D. 46, 18. 2 b.

wild-deór

Entry preview:

Ymb þone Godes man þára manna heortan wǽron gewended in wilddeóra (wildeóra, v.l.) réðnesse, and þæs wilddeóres (wildeóres, v.l.) heorte wæs gehwyrfed in mænnisce bilwytnesse erga illum virum Dei eí ferina corda essent hominum, et quasi humana bestiarum

ríclíce

(adv.)
Grammar
ríclíce, adv.

powerfullywith poweras one possessing powersplendidlysumptuously

Entry preview:

On ðám dagum ríxode Æþelbyrht on Cantwarebyrig ríclíce, and his ríce wæs ástreht fram ðære micclan eá Humbre óð súðsǽ, Homl. Th. ii. 128, 18. Ríclíce ł stranglíce ł ríclícost potentissime, Ps.

Linked entry: ríc-líc

wed-loga

(n.)
Grammar
wed-loga, an ; m.

One who is false to a pledge or engagement

Entry preview:

One who is false to a pledge or engagement On ðison gére swác Harðacnut Eádulf eorl under his grðle, and hé wæs ðá wedloga. Chr. 1041 ; Erl. 166, 33. Ic ðé eom andetta mínra synna . . . ic eom wedloga, Anglia xii. 501, 19.

ǽrend-wreca

Entry preview:

Gabriel wæs ðissa brýdþinga ǽrendwreca, Bl. H. 3, 19. Érendwrica legatus, Txts. 180, 10. Philippes tíd ðæs apostoles and ðæs Godes ǽrendwrecan, Shrn. 78, 4. Ærendwreocan, 108, 14. Ðá sende hé his ǽrendwreocan tó Wulfhearde, Cht. Th. 47, 9.

ge-singan

(v.)
Grammar
ge-singan, p. -sang, pl. -sungon; pp. -sungen

To sing;cănĕre

Entry preview:

Ðætte on Cantica Canticorum wæs gesungen what was sung in the Song of Songs, 11, 15

ge-teágan

(v.)
Grammar
ge-teágan, -tégan; p. -téde; pp. -teád

To makeprepare

Entry preview:

Ðá ðæt land ðá geteád wæs to prepare the land with. When then the land was prepared; preparata terra, Bd. 4, 28; S. 605, 33.

tó-weard

(adj.)
Grammar
tó-weard, adj.

futurethat is to comeabout to comecomingat handapproachingtoward(that is) to happen or be some time or other,(that is) to comeabout to happen(that is) to come soonimminentimpendingto take placecome to passcoming towards a placeapproachingabout to comewith the face towards a person,facing

Entry preview:

Gif hé wiste on hwylcere tíde se þeóf tówerd wǽre, 24, 43. Georne wiste se Scyppend, hwæt tóweard wæs, Homl. Th. i. 112, 25. Hé nát hwæt him tóweard biþ he knows not what is to happen to him, Bt. ll, 1; Fox 32, 13.

Linked entry: tó-ward

ge-scippan

(v.)
Entry preview:

Þǽre gecynde ðe heó tó gesceapen wæs, Bt. 25 ; F. 88, 7.

torn

(n.)
Grammar
torn, es; n.

Violent emotion of angergriefangerindignationwrathunrighteous angerragegriefafflictiontroubledistress

Entry preview:

Ðǽr wæs wópes hring torne bitolden, 34, 6; Cri. 538. Ðá wæs wópes hring, hát heáfodwylm, ofer hleór goten; nalles for torne teáras feóllon, Elen. Kmbl. 2265; El. 1134. Hé lét, torn þoliende, teáras geótan, Exon. Th. 165, 15; Gú. 1029.

ben

Grammar
ben, benn.
Entry preview:

Þás galdor mon mæg singan on wunde, Lch. ii. 350, 30. v. bealu-, dolg-, sár-, seax-, seono-, wæl-ben(n). Add

un-gemetlíc

(adj.)
Grammar
un-gemetlíc, adj.

immoderateinordinateexcessivetoo greatimmensevery greatnot of the same measurediverse

Entry preview:

Wæs ungemetlíc wæl geslægen, Chr. 867; Erl. 72, 15. Ðá com se ungemetlíca unfriðhere, 1009; Erl. 142, 16. not of the same measure, diverse Ungemetlícra diversarum, Mt. Kmbl. p. 7, 5

west

(adv.)
Grammar
west, adv.
Entry preview:

Hé wið ðone here ðǽr wæst ábisgod wæs, Chr. 894; Erl. 92, 9. Súð, eást and west, Met. 9, 42: 14, 7. Ðæt hé west and norð trymede getimbro, Cd. Th. 18, 18; Gen. 275. Ðæt is ðrittiges míla lang east and west, Bd. 1, 3 ; S. 475, 19.

se

Entry preview:

Hió mid þǽm healfan dǽle (one half) beforan þǽm cyninge farende wæs, . . and se healfa dǽl ( one half) wæs Ciruse æfterfylgende, Ors. 2, 4; S. 76, 25-30.