Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-tiefran

(v.)
Grammar
a-tiefran, -tifran; p. ede; pp. ed

To paintdescribe by paintingdepingere

Entry preview:

To paint, describe by painting; depingere Ealle ða hearga Israhéla folces wǽron atiefrede [MS. C. atifred : MS. Oth. atiefred] on ðæm wage universa idola domus Israel depicta erant in pariete, Past. 21, 3; Hat. MS. 30 a, 23. He atiefreþ [MS.

a-gyldan

(v.)
Grammar
a-gyldan, ðú -gyltst, he -gylt; p. -geald, pl. -guldon; pp. -golden

To payrenderrepayrequite

Entry preview:

Ðæt ic mín gehát agylde ut reddam vota mea, Ps. Th. 60, 6. Ðú agyldest ánra gehwylcum wyð weorc heora tu reddes unicuique juxta opera sua, Ps. Spl. 61, 11. Drihtne ðú agyltst ðíne áþas reddes Domino juramenta tua, Mt. Bos. 5, 33.

a-ferian

(v.)
Grammar
a-ferian, -igan; p. ede; pp. ed

To take awayremovewithdrawauferreamoveresubducerecum averiis vel curru vehereaveriare

Entry preview:

Fox 47; Men. 23. Gif he aferaþ if he remove; si averiat, L. R. S. 4; Th. i. 434, 8. He sceal aferian [MS. auerian = averian = aferian] he shall remove; debet averiare, 432, 10

Linked entry: auerian

neáh-lǽcan

(v.; prefix)
Grammar
neáh-lǽcan, neá-lǽcan; p. -lǽhte, -lǽcte

To draw nighapproach

Entry preview:

To draw nigh, approach Ðis fýr swíðe neálǽceþ ignis mihi adpropinquat, Bd. 3, 19; S. 548, 24 : Exon. Th. 164, 4; Gú. 1006. Deáþ neálǽcte, 170, 16; Gú. 1112. Hé neálǽhte accessit, Gen. 27; 27. On ðære tíde ðe neálǽhte niðða bearnum, Cd.

rípan

(v.)
Grammar
rípan, rýpan; p. te
Entry preview:

Ðér þeáfas ofdelfes ł hrýpes ubi fures effodiunt, Mt. Kmbl. Lind. 6, 19. Hí férdon ǽghweder flocmǽlum and heregodon úre earme folc, and hí rýpton (rǽpton, MS. E.) and slógon, Chr. 1011; Erl. 145, 26. Fram rýpendum ł bereáfiendum a diripientibus, Ps.

Linked entry: tó-rípan

stunt

(adj.)
Grammar
stunt, adj.
Entry preview:

Ðú stunta fatue, Mt. Kmbl. 5, 22. For eówer stuntan lage per traditionem vestram, Mk. Skt. 7, 13. Swá stunte nýtenu sicut bruta animalia, Coll. Monast. Th. 32, 19. Cweþaþ ða ðe syndan stunte, ðæt mycel forhæfedness lytel behealde, Wulfst. 55, 23

tulge

(adv.)
Grammar
tulge, cpve. tylg; spve. tylgest; adv.
Entry preview:

Ic bí me tylgust secge ðis sárspell I make this lament mostly about myself, Exon. Th. 458, 5 ; Hy. 4, 95

Linked entry: tylg

wiþ-gínan

(v.)
Grammar
wiþ-gínan, p. de

To replyto repelreject

Entry preview:

Skt. ii. 25, 636) Ðá cwæð hé eft tó him sylfum: 'Tó sóðan ne þincð nǽfre ðæt hit sóð sý ðæt ðys sý Efesa byrig . . .'

Linked entry: gínan

bí-leofen

Entry preview:

Þone þriddan dǽl tó biglifene, Hml. A. 201, 190. Hé beget him biglyfne mid his weorce, Hml. S. 30, 214. Þá gesettan bíleofene (annonam), R. Ben. 55, 11. Heó bíleofenæ fundon, Hml. A. 85, 121. Add

ge-þringan

(v.)
Entry preview:

R. 8, 45. to use violence with a person, oppress, conquer a people or country Gotan þreáte geþrungon þeódlond monig, Met. 1, 3. (2 a) to force, gain by force from (on ) a person :-- Mæg ic þis setl on eów butan earfeðum ána geþringan (-dringan, MS.),

ge-twǽman

(v.)
Entry preview:

Hagenan hand getwǽmde féðewigges, Vald. 2, 16. with prep. Gif úre mágas willað ús getwéman (-wéman, v.l. ) fram Críste, Hex. 40, 29. Swá ꝥ úre Drihten wurde getwǽmed (-twémed, v.l. ) fram his heofonlican fæder, Hml.

leáf

Entry preview:

Þrowode Meotud on galgan be Fæder leáfe, Men. 87. Bútan Freán leáfe, Met. 11, 67. Þonne hé hæfð Drihtnes leáfe, 10, 67. what is right as being permitted [Mennisc]lice léfe fas humanum (contra jus divinum et fas humanum Ald. 72, 32), An. Ox. 5070

tácnian

(v.)
Entry preview:

</b> add :-- Hí tácniað mid ðǽm ðæt men scylen onscunien . . . Past. 449, 17. <b>IV b.</b> add :-- Ꝥ tácnaþ ꝥ hé sceal þencan úp þonne nyþer, Bt. 41, 6; F. 254, 30. v. firen-tácnian (Ps. Rdr. 288, 21)

wǽpned

(adj.)
Grammar
wǽpned, adj.

Malea malea man

Entry preview:

Male; used substantively, a male, a man Ǽlc wǽpned gecyndlim ontýnende omne masculinum adaperiens uuluam, Lk. Skt. 2, 23. Micel gedál is on wǽpnedes and wífes líchoman, Lchdm ii. 84, 16. Se ðe mid wǽpnedum men hǽme qui cum viro coiverit, L. Ecg.

smolt

(adj.)
Grammar
smolt, smeolt; adj.

Serene, quiet, peaceful

Entry preview:

Smolt biþ serenum erit Mt. Kmbl. Lind. 16, 2. Smolt dæg ł restdæg (smolte dæge, Rush.) sero die Jn. Skt. Lind. 20, 19. Éfern ł smolt (efern smolt, Rush.) sero Mk. Skt. Lind. 6, 47. Wé hæfdon smolte niht nox serena reddita est nobis Nar. 23, 52.

Linked entry: smeolt

ge-sígan

(v.)
Grammar
ge-sígan, p. -sáh, pl. -sigon; pp. -sigen [sígan to sink]

To sinkfallset as the suncaderelabioccĭdĕre ut sol

Entry preview:

Ðonne me ylde tíd on gesíge in tempore senectutis, Ps. Th. 70, 8. Ðá to ðam wage geság then to the wall he sank, Exon. 51 a; Th. 178, 13; Gú. 1243

wépan

(v.)
Grammar
wépan, p. weóp, wép (wǽpde, Lind.), pl. weópon, wépon ; pp. wópen
Entry preview:

Mid wépendre béne lacrymosis precibus, Bd. 1, 12 ; S. 480, 26. Mid wǽpendre stefne flebili voce, 480, 37; Wépendre, Blickl. Homl. 87, 26, 8. Drihten hýrde míne wépendan stefne ( vocem fletus mei ), Ps. Th. 6, 7.

Linked entries: wópen wǽpan

æt

(prep.)
Entry preview:

Ic eów cleopode tó , ac gé noldon æt cuman, 247, 21. motion from Eówerne gefeán eów nán mon æt ne genimð. Past. 187, 22.

híwan

(n.)
Grammar
híwan, hígan; pl.

Members of a household, of a religious house, a family

Entry preview:

Híwan [MS. A. munecas], Chr. 716; Erl. 45, 17. Híwæ domesticos, Mt. Kmbl. Rush. 10, 25

burg-sittend

(n.)
Entry preview:

Met. Fox 27, 34; Met. 27, 17: Elen. Kmbl. 552; El. 276