Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-hreówan

(v.)
Entry preview:

Him þæt gehreówan mæg, þonne heó endestæf gesceáwiað. Sat. 540. without subject and followed by a clause giving reason for regret Þá gehreów hym ꝥ hyne ǽfre swá on hys geþóhte getweóde, Shrn. 155, 18

ge-hwá

(n.; adj.; pronoun.)
Grammar
ge-hwá, <b>A.</b> as noun.
Entry preview:

(la) as antecedent :-- Ic gehwám wille þǽrtð tǽcan þe hiene his lyst má tó witanne, Ors. 3, j; 8. 102, 24. with gen. For gehwæt heardes oððe hnesces . . . þæs ðe mé innan oððe útan gebyrede, Angl. xi. 98, 52.

for-wered

Entry preview:

Wǽron hí bútan cilde oð þæt hí wǽron forwerede menn, 202, 1. Hit is swíðe ungedafenlic þæt forwerode menn and untýmende gifta wilnian, ii. 94, 11. (2 a) of advanced age :-- Forweredre decrepitae (uetustatis ), An. Ox. 2522.

Linked entry: for-werod

wel

Grammar
wel, <b>. I</b> 1 b.
Entry preview:

Add Þá ðá wé wel noldon, ðá forhradode Godes mildheortnys þæt wé wel woldon. Nú wé wel willað, ús fyligð Godes mildheortnys þæt úre willa ýdel ne sý. Hé gearcað úrne gódne willan tó fultumigenne, Hml. Th. ii. 84, 13-16.

gader-tang

Grammar
gader-tang, gæder-teng. l. -tenge,

Contiguous, conjoint, in contact or connexioncontinuous

Entry preview:

Se milte bið emlang and gædertenge þǽre wambe, Lch. ii. 242, 15.

be-gang

exerciselabourbusinesscultivationreligious practice

Entry preview:

Þæt hí heora eald begang (culturam) forléton and þæt níwe beeódon, 5, 10; Sch. 602, 9

ge-hlæstan

(v.)
Grammar
ge-hlæstan, p. -hlæste; pp. -hlæsted, -hlæst

To loadadorn

Entry preview:

To load, adorn Mid ðý hí þæt scyp gehlæsted hæfdon when they had freighted the ship. Bd. 5, 9; S. 623, 17 : Exon. 52 a; Th. 182, 8; Gú. 1307. Ða eádigan mægþ beágum gehlyste the blessed maid adorned with rings, Judth. 10; Thw. 21, 30; Jud. 36

Linked entry: hlæstan

andgit-leást

(n.)
Grammar
andgit-leást, e; f.
Entry preview:

Want of understanding, senselessness Hwónlíce fremað þæs mannes líf ðe for andgitleáste ne cann his mód áwendan tó ðám écan lífe, Hml. Th. ii. 442, 9. Be andgytléste, Wlfst. 47, 11.

be-hogian

(v.)
Entry preview:

Substitute: to take care of, attend to, be solicitous about Hé behogode þá tíde þæs nihtlican gebedes, Gr. D. 170, 28. Ðá ðe his líc behogodon qui funus ejus curaverant, 297, 17. Ealdor þe georne behogige (curiose intendat) hwæþer hé God geséce, R.

crafian

(v.)
Grammar
crafian, cræfian.
Entry preview:

Hér kýþ on þissere béc ꝥ Huberd cræfede ánne wífman þe Édit hátte mid unrihte . . . and Huberd wæs leósende þǽre wífmanne for his unrihtcræfinge, Cht. Th. 633, 17. Ðæt nán bisceop náne feorme ne crafige, bútan of ðám ðe him mid rihte gebyrað, C.

cneórisn

(n.)
Grammar
cneórisn, e; f.
Entry preview:

A generation, race, family Cneórisn Caines. . . mé þæt cynn hafað ábolgen, Gen. 1256. Þus wæs Crístes cneóres (cneórisn, v. l.) Christi generatio sic erat, Mt. 1, 18. Mín Drihten, wé ealle forléton úre cneórisne and wǽron þé fylgende, Bl.

ge-hǽman

Entry preview:

Ox. 1176. in a bad sense, to have illicit intercourse Uenus wæs swá fúl and swá fracod on gálnysse, þæt hyre ágen bróðor wið hý gehǽmde, Wlfst. 107, 16. Ꝥ man wið swustor gehǽme, Ll. Th. i. 404, 27

ge-wrid

(n.)
Grammar
ge-wrid, es; n. A thicket, shrubbery, grove. v. wrídan
Entry preview:

Betwyx þá fenlican gewrido þæs wídgillan wéstenes hé ána ongan eardian inter umbrosa solitudinis nemora solus habitare coepit, Guth. Gr. 115, 53.

ge-wearmian

(v.)
Entry preview:

þæs eald ꝥ hé ne mihte gewearmigan búton æt fýre, Nar. 18, 15. Add

helle-duru

Entry preview:

Petrus fram þǽre helleduru, and hé belúceð þá helleduru, Verc. Forst. 128, 12. On helleduru gelǽded. Bd. 5, 14; Sch. 644, 21. Add

irfeweardness

Entry preview:

'Donne God sylð his leófum slǽp, þæt is Drihtnes yrfwyrdnys (hereditas).' Þonne Godes gecorenan becumað tó deáðe, ðonne gemétað hí yrfwyrdnysse, Hml. Th. ii. 526, 29. Tóhopa ðǽre écan ierfeweardnesse (hereditatis), Past. 391, 30.

lencten-tíma

(n.)
Grammar
lencten-tíma, an ; m.
Entry preview:

Ox. 3837. the season of Lent Lǽsse pleoh bið þám Crístenan men þæt hé flǽsces brúce on Lenctentíman, þonne hé wífes brúce, Hml, Th. ii. 608, 18

métan

(v.)
Grammar
métan, to meet.
Entry preview:

Mid þǽm ðú geearnode Godes irre, ðǽr ( if) ðá gódan weorc ǽr nǽren ( had not been) on ðé métte ( inventa ), Past. 355, 5. Add

ofer-flówendlic

(adj.)
Grammar
ofer-flówendlic, adj.
Entry preview:

Án forhæfednys is þæt gehwá werlíce ðá oferflówendlican ðygene him sylfum ætbréde, Hml. Th. i. 360, 13. Gemetegude . . . oferflówendlice moderata . . . superflua, Scint. 54, 8

sciftan

Entry preview:

Add Túna embefær búton nédbehéfes gerádes tódál þæt dihte ł scifte wórigende náteshwón gelómlǽceon uillarum circuitus nisi necessarię rationis discretio hoc dictauerit uagando nequaquam frequentent, Angl. xiii. 375, 132.