Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

secgan

(v.)
Grammar
secgan, secgean, secggan, secggean, sæcgan ; p. sægde, sǽde; pp. sægd, sǽd. [Forms as from an infin. sagian—sagast, sagaþ ; p. sagode; imp. saga, are given here.]
Entry preview:

Secgan, hú him æt ǽte speów, Beo. Th. 6044 ; B. 3026 : Exon. Th. 437, 31 ; Rä. 56, 16. Be songe secgan, hwǽr ic sélast wisse goldhrodene cwén, 324, 26 ; Víd. 100. Seggan, ðæt ic gesǽlig mon wǽre, Bt. 2 ; Fox 4, 13.

fillan

(v.)

throw downto felldestroy

Entry preview:

Hé sum deófolgild bræc and fylde . . . hié mid heora handum þá ídlan gyld fyldon, Bl. H. 223, 15, 21. Hét ic ceorfan ðá bearwas and þone wudu fyllan jubeo cedi nemus. Nar. 12, 19. to make bellows collapse by driving the air out (?)

Linked entries: fællan fyllan

weg-férende

(adj.)
Grammar
weg-férende, adj. (ptcpl.)

Wayfaringa wayfarer, traveller.travelling, going a way, passing by

Entry preview:

Ánes wegférendes mannes nýten gehǽled wæs jumentum cujusdam viantis curatum est, Bd. 3, 9; S. 533, 3. Wé sind hér swilce wegférende menn, Homl. Th. i. 248, 15.

Linked entry: weg-férend

cræft-wyrc

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b>cræft-weorc,</b> es; n. Skilled work, art, profession Be campdóme, be ceápe, be cræftwyrce ágyf teóþunga de militia, de negotio, de artificio redde decimas, Scint. 109, 5

tweónung

(n.)
Grammar
tweónung, twínung, twýnung, e; f.
Entry preview:

Ðý læs ðe ǽnig twýning eów derian máge be ðam líflícan gereorde, ii. 262, 24. Tw(e)ónunge ambiguitatis, dubietatis, Hpt. Gl. 422, 32. Went nú moncyn on tweónunga men will be in doubt, Bt. 4; Fox 8, 18.

Linked entries: twínung twýnung

ymb-hweorfan

(v.)
Grammar
ymb-hweorfan, p. -hwearf.
Entry preview:

Ic eom ealne ðone heofon ymbhweorfende rotam volubili orbe versamus, Bt. 7, 3 ; Fox 20, 35

wæstm-bǽre

(adj.)
Grammar
wæstm-bǽre, adj.

Fruitful, fertile, productive

Entry preview:

Th. i. 438, 25. figurative Se bið cwealmbǽre, se ðe on yfelnysse ǽfre grówende and wæstmbǽre bið, Homl. Th. ii. 406, 20. Uton beón wæstmbǽre on gódum weorcum, 408, 26

ge-bered

Entry preview:

For first passage substitute Maceretur autem gecneden bið sive gebered bið, Wrt. Voc. ii. 58, 55

eálá

(int.)
Grammar
eálá, æálá, ǽlá, hélá; interj.

0! alas! Oh!eheu! euge! proh

Entry preview:

Bos. 23, 33: 23, 37. Eálá, eálá euge, euge. Ps. Spl. 69, 4. Eálá eálá! oððe wel wel! ahah ahah! or well well! euge euge! vel bene bene! Ps. Lamb. 34, 25. Ǽlá, ðú Scippend O, thou Creator, Bt. Met. Fox 4, 1; Met. 4, 1. Ǽlá Drihten leóf.

Linked entries: æálá ǽ-lá eáw

hwílend-líc

(adj.)
Grammar
hwílend-líc, adj.

temporaltemporarytransitory

Entry preview:

One is of time ... the second ... and the third are of eternity, Bt. 42; Fox 256, 15.

Linked entry: hwílwend-líc

ge-brǽdan

(v.)
Grammar
ge-brǽdan, to -brǽdenne; p. de; pp. ed [ge-, brǽdan to make broad]

To make broadbroadenextendspreaddilātāreampliāreextendĕreexpandĕresternere

Entry preview:

MS: Bt. 18, 2; Fox 64, 15. He his cyricean wundorlícum weorcum gebrǽdde ecclesiam suam mirĭfĭcis ampliāvit opĕrĭbus, Bd. 5, 20; S. 641, 40. Ealle ða telgan ðú æt sǽstreámas sealte gebræddest extendisti palmĭtes ejus usque ad măre. Ps. Th. 79, 11.

Linked entry: ge-brádian

ge-fricgan

(v.)
Grammar
ge-fricgan, -fricgean; p. -fræg, pl. -frǽgon; pp. -frigen

To learn by asking or by inquiryhear of

Entry preview:

To learn by asking or by inquiry, hear of Syððan hie gefricgeaþ freán úserne ealdorleásne when they learn that our lord is lifeless, Beo. Th. 5996; B. 3002. Gif ic ðæt gefricge if I learn that, 3656; B. 1826.

Linked entry: ge-frægen

wiþ-metan

(v.)
Grammar
wiþ-metan, p.-mæt, pl. -mǽton; pp. -meten

To compare

Entry preview:

Ða cræftas ne sint tó wiþmetanne (metanne, v. l. ) wiþ ðære sáwle cræfta ǽnne, Bt. 32, 1; Fox 116, 2

Linked entry: wiþer-metan

for-leósan

to loseto destroy

Entry preview:

Hé dóme forleás, B. 1470. Þæt hé elne forleóse, Gn. Ex. 188. Ic þám leánum forloren hæfde, B. 2145, Sý his spǽce forloren his case shall be lost, Ll.

full-fremedlíce

(adv.)
Entry preview:

S. 23 b, 606. Gif wé þá dagas fulfremedlíce for Gode lifgeaþ ( if we live those days entirely for God ), þonne hæbbe wé úre daga þone teóþan dǽl for Gode gedón, Bl. H. 35, 25. Getogen on Hebréiscum gereorde fulfremedlíce, Hml. Th. i. 436, 14: Bl.

ge-sceádlíce

(adv.)
Entry preview:

Ben. 109, 8. Be ðám is suíðe gesceádlíce ( apte ) gecueden, Past. 171, 17.

hund-nigontig

Entry preview:

Hé let him behindan ciólas nigon and hundnigontig, Met. 26, 24. where the governed or qualified noun is not expressed Máre bliss bið . . . be ánum synfullan men . . . þonne be nigon and hundnigantigan Þe dǽdbóte ne behófiað, Angl. xi. 114, 68.

ord-fruma

Entry preview:

Add 'Ego sum principium' . . . se Hǽlend be him sylfum spræc ꝥ hé is ordfruma and angin ealra þinga, Hml. S. 1, 12. Gif hí hiora ordfruman (cf. fruman, Bt. 39, 13; F. 234, 31) ne þiówoden nisi refluant causae quae dedit esse, Met. 29, 96. 1 b.

wita

Grammar
wita, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Á swá hé gecneordra (bið), swá bið hé weorðra, gyf hé wið witan hafað his wísan gemǽne, Angl. ix. 260, 20. Add Hé nyste hwæs hé geléfan sceolde, þá hine þá swýdost on un-gewisse gebróhton þe his witan beón sceoldon. Hml. S. 23, 398.

fela

Entry preview:

Bl. H. 127, 17. Álýfan landes tó fela, By. 90. Tó fela micles Deniga leóde, B. 694. Similar entries v. I. 2 b α Ðeáh ðǽm feohgítsere cume swá fela welena swá þára sondcorna beóþ, Bt. 7, 4; F. 22, 26.

Linked entry: feald