Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eorþ-cafer

(n.)
Grammar
eorþ-cafer, eorþ-ceafer, es; m.

An earth-beetle

Entry preview:

An earth-beetle Eorðceaperas (printed -caferas, but see Angl. viii. 450) tauri (cf. a kind of earth-beetles called tauri, i. Buls, Holland's Pliny), Wrt. Voc. i. 24, 26. Substitute:

hreógan

(v.)
Entry preview:

to get rough (of weather) Mid þý hit ǽfenne neáléhte, ðá ongunnon þá windas eft weaxan and ꝥ weder hreógan (printed breogun, but see Angl. 1. 511), Nar. 23, 11

ir-lic

Entry preview:

See next word. Add

Linked entry: eor-lic

slíþ-heard

(adj.)
Entry preview:

With baleful hand, animal, with fell paw Bera bið slíþhende deór (see Mod. Lang. Rev. xv. 70), Gn. Ex. 177

un-gíming

(n.)
Grammar
un-gíming, e; f.
Entry preview:

Carelessness Seó ceaster ðurh ungýminge synna wearð fýre onbærned ciuitas per culpam incuriae igni correpta, Bd. 2, 7; Sch. 139, 16. Þurh ungýminge per incuriam, 4, 9 ; Sch. 393, 13

ýþ

Grammar
ýþ, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Þeáh hine ǽlc ýð geséce mid þám héhstan þe seó sǽ forðbringð, Verc. Forst. 110, 12. Add Ongeánflówende ýþa, eftflówende wætera reciproca (purissimi fontis) redundantia, A n. Ox. 506

Wiht-sǽtan

(n.)
Grammar
Wiht-sǽtan, -sǽte; pl. m.

The inhabitants of the Isle of Wight

Entry preview:

The inhabitants of the Isle of Wight Geata fruman syndon Wihtsǽtan ( Victuarii ), ðæt is seó ðeód ðe Wiht ðæt eálond oneardaþ, Bd. l, 15 ; S. 483, 22. v. next word

wil-gedryht

(n.)
Grammar
wil-gedryht, e; f.

A glad band

Entry preview:

A glad band Seó wilgedryht wildne weorþiaþ turba prosequitur munere laeta pio . Exon. Th. 222, 2; Ph. 342. Wes ðú, Andreas, hál mid ðás willgedryht, Andr. Kmbl. 1828; An. 916

riht-gelífende

(adj.)

having a true belief faithful

Entry preview:

having a true belief faithful Seó duru ðæs heofonlícan ríces biþ ontýned ðǽm rihtgelýfendum monnum, Blickl. Homl. 61, 9. Ic beó lífes gást on eallum rihtgelýfendum on mé, 185, 34

Linked entry: ge-lífende

or-ceásness

(n.)
Grammar
or-ceásness, e; f.

Immunity, freedom from fault

Entry preview:

Seó orceásnys, Hpt. Gl. 433, 57. Orceásnysse ł uniwemnysse immunitatis, 434, 27. Orceásnysse immunitatem, castitatem, 461, 41

Linked entry: ceásness

hleápere

(n.)
Grammar
hleápere, es; m.

A leaper, dancer, runner, courier

Entry preview:

Tuegen hleáperas Ælfréd cyning sende mid gewritum king Alfred sent two couriers with letters, Chr. 889; Erl. 86, 23

Linked entry: hleápan

fór-werod

(v.)
Grammar
fór-werod, -wered; part. p. [werian to wear]

Worn outvery oldattrītusvĕtus

Entry preview:

Worn out, very old; attrītus, vĕtus Seó endlyfte tíd biþ seó fórwerode ealdnyss the eleventh hour is very late or very great oldness, Homl. Th. ii. 76, 22. On fórwerodre ealdnysse in very old age, 76, 26.

weornian

(v.)
Grammar
weornian, p. ode
Entry preview:

Seó wlitige fægernes heora geógoðhádes weornode and wanode, Homl. Skt. i. 23, 127. Weornodon, Cd. Th. 294, 9; Sat. 468. Wurniende marcescens, Hpt. Gl. 430, 62. Seó sáwul, gif heó næfð ða hálgan láre, heó bið weornigende and mægenleás, Homl.

ge-fylledness

Entry preview:

Ben. 4, 24. fulfilment. v. ge-fyllan, (5 b) Seó níwe gecýþnis wæs gefillednys ealra þǽra þinga þe seó ealde gecýþnis getácnode tówearde be Críste, Ælfc. Gen.

Linked entry: fylled-ness

ge-bátad

(v.)
Grammar
ge-bátad, <b>ge-batian;</b> pp. od
Entry preview:

Hire wæs micel wund open ðá heó mon on byrgenne dyde, and þá hí mon eft úp dyde of þǽre byrgenne ðá wæs hit gebatad, ꝥ þǽr næs bútan seó swaðu on (cf. Wæs seó wund fæstlíce gehálad (curatum), Bd. 4, 19; Sch. 449, 3), Shrn. 95, 2. Substitute:

wítnere

(n.)
Grammar
wítnere, es; m.

A punishertormentor

Entry preview:

Se hláford sealde hyne ðam wítnerum (tortoribus), Mt. Kmbl. 18, 34. Se heretoga cwæþ: 'Gé beóð gewítnode' . . . Ðá swór se déma, ðæt hí þurh drýcræfte ða stánas áwendon tó heora wítnerum, Homl. Skt. i. 11, 110

un-gyrdan

(v.)
Grammar
un-gyrdan, p. de

To ungird

Entry preview:

To ungird Se cyning ungyrde hine ðá his sweorde rex discinxit se gladio suo, Bd. 3, 14; S. 540, 35. Se cásere hét hine ungyrdan and bewǽpnian, Homl. Skt. ii. 30, 409. Gif him þince ðæt hé sý ungyrd, broc ðæt biþ, Lchdm. iii. 172, 12

Linked entry: on-gyrdan

marm-stán

Entry preview:

Se marmstán sceolde beón onwænded, wæs áseted ofer his byrgene. Þá þá se marmstán áweg genumen wæs, Gr. D. 302, 15-16. Hí gemétton áne mǽre þrúh geworht of marmstáne, Hml. S. 20, 80. Godes encgel sette énne marmstán æt þæs mǽdenes heáfde, 8, 201.

riht-weg

(n.)
Grammar
riht-weg, es; m.

A right way

Entry preview:

A right way Se ðe secge ðæt hé on Crist gelýfe fare se ðæs riht-weges ðe Crist sylf férde qui se dicit in Cristum credere debet ambulare sicut et ipse ambulavit, Wulfst. 65, 25. Gebringan on rihtwege ða ðe ǽr dweledan, 75, 2 : 49, 19

of-sníðan

(v.)

to kill by cutting, to slaughter

Entry preview:

to kill by cutting, to slaughter (an animal) Ðæt lamb ðe se ealda Israhel ofsnáð, Homl. Th. ii. 264, 28: Gen. 22, 13. Ðá námon hig ân biccen and ofsnidon hit, 37, 31. Swilce se sunu wǽre geoffrod and se ramm ofsniden, Homl. Th. ii. 62, 27

Linked entry: sníðan